Gå til sidens hovedinnhold

Planlegger tidenes største industriprosjekt i Norge: 220-meters havvind-turbiner med Norge som batteri

Kan tredoble strømeksporten fra Norge til Europa.

Midt ute i Nordsjøen, ikke langt unna det berømte oljefeltet Ekofisk, foreslår industrigiganten Siemens at det skal investeres penger. Mye penger.

I et innspill til Olje- og energidepartementet, beskriver selskapet hvordan de kan bygge ut havvind som produserer opp til 25 TWh fornybar strøm i året.

Det er rundt dobbelt så mye som alle eksport fra Norge det siste året - og vil øke Norges strømproduksjon med rundt 15 prosent.

Med en strømpris på i snitt 40 øre, vil det kunne gi inntekter på 10 milliarder kroner i året. Det dobbelte hvis strømprisen havner på 80 øre.

Prosjektet vil være større enn det britene skal etablere på Doggerbank i Nordsjøen, som Equinor har fått deler av kontrakten på.

Les også: Equinor får bygge verdens største havvindpark i Nordsjøen

Prisen på prosjektet er det for tidlig å slå fast, men det er sannsynlig at det vil bli tidenes største industriprosjekt i Norge: Doggerbank antas ifølge utbyggerne å koste rundt 100 milliarder - men er både mindre, nærmere land og har grunnere farvann. Skalerer man disse anslagene er et tall rundt 150 milliarder ikke usannsynlig.

Dagens rekord i Norge er Johan Sverdrup som «bare» koster 88 milliarder.

Enorme proporsjoner - må deles opp i faser

Hvis prosjektet bygges ut som skissert, vil det ha en produksjonskapasitet på totalt 5-5,5 GW. Det er fem-seks ganger så mye som hele Fosen vindkraftverk i Trøndelag, som er Europas største vindkraftanlegg på land.

Men selv om generatorkapasiteten er over fem ganger så stor, antar Siemens at de gode vindforholdene gjør at vindturbinene kan yte sju ganger så mye som Fosen. Det er her fordelen til havvind ligger.

Vindturbinene vil være av de største som er tilgjengelig. I sin skisse snakkes det om turbiner med en kapasitet på «10 MW+». Hva som vil være tilgjengelig ved bygging gjenstår å se, Siemens Gamesa annonserte nylig nye 11 MW-turbiner. Det bety rotorer på 200-220 meter. Kanskje mer.

Prosjektet antas å deles opp i tre innledende faser, og to mulige oppfølgingsfaser. I hver av de tre første fasene vil det bygges 1,5 GW turbinkapasitet.

De to siste fasene nevnt i høringsinnspillet inkluderer ulike former for teknologitesting og mulig utvidelse sørover, ut av norsk sokkel. Fordi dybden enkelte steder er mer enn 53-70 meter, ser Siemens for seg at deler av området kan være godt egnet til uttesting av flytende havvind.

- Flytende vind er lagt noe ut i tid i forslag til utbyggingsfaser. Vi mener å observere at det stadig kommer nye aktører inn, og kan se for oss flere scenarier med piloter og en større gruppeutbygging når så ser riktig ut, sier Siemens sjefingeniør for offshore Vemund Kaarstad til Nettavisen.

De ser også for seg muligheten for produksjon (elektrolyse), lagring og transport av hydrogen.

Produserer mer kraft enn man kan bruke

Siemens ser for seg at strømmen fra første fase i stor grad skal eksporteres direkte til Tyskland, og at en skal bruke havvind til elektrifisering av oljeplattformer med direkte forbindelser.

Ifølge Kaarstad er de også åpne for direkte forbindelse til både England, Nederland, Belgia og Danmark. Siden det å bygge undersjøiske kabler er en betydelig kostnad, ser de også på muligheten til å koble seg på undersjøiske kabler under utbygging - både mellom Norge og Tyskland, og England og Danmark.

En regner likevel med at produksjonen i perioder vil være langt høyere enn behovet. Noe av årsaken er at når produksjonen er høy på feltet, vil den også være høy på stort sett all annen vindkraft i området - inkludert det kommende anlegget på Doggerbank.

Les også: Fornybar strøm har et enormt og kjempedyrt problem de færreste tenker på

De ønsker derfor å bygge videre på den gamle ideen om å benytte Norge som et «grønt batteri», ved å bygge et eller to pumpekraftverk som kan lagre energien frem til det er behov for den.

Et reversibelt pumpekraftverk er i prinsippet et helt vanlig vannkraftverk, men der strøm kan brukes for å pumpe vann opp i vannmagasinene når det er overskuddsproduksjon - og slippes ned igjen når det er behov for å generere strøm. Dermed benyttes vannkraften i som et stort batteri.

Det ene pumpekraftverket er tenkt bygget i nærheten av Norges største vannkraftverk ved Tonstad i Agder - nærmere bestemt ved Kuli. Kuli har i dag et pumpekraftverk på 6,4 MW, men det er tenkt bygget et helt nytt anlegg med en kapasitet på 1,2 GW - nær 190 ganger så kraftig.

- Kuli er et helt nytt anlegg som legges i fjell med utløp og inntak på vestsiden i nordre del av Sirdalsvann. Kuli vil også kunne ivareta flomberedskap i Åna-Sira som en anslått samfunnsøkonomisk tilleggsverdi. Den samlede vannkraftproduksjonen berammer omlag like mye som Kuli pumper kan fjerne fra Sirdalsvatn og nedstrøms vannveier ved løft opp til Kuli magasin. Det er tenkt å romme rundt 250 GWh og 200 millioner kubikkmeter, og kan omprioriteres i beredskapsøyemed i prognoserte flomsituasjoner, forteller Kaarstad.

En vurderer også et annet, lukket pumpekraftverk i Lysefjorden som vil pumpe saltvann. Også dette vil være på 1,2 GW. Det betyr at disse to kraftverkene til sammen vil kunne håndtere 2,4 GW med strømproduksjon - begge veier.

Les også: Dette kan være løsningen på verdens enorme vind- og solproblem

- Avventer tilbakemeldinger fra regjeringen

Innspillet fra Siemens er en del av en høringsrunde for åpning av havområder fra regjeringen. Hvor omfattende prosjektet eventuelt vil bli, prisen og de faktiske løsningene er fortsatt uavklart.

- Siden det jo er en pågående evaluering av alle høringsinnspillene hos OED, avventer vi nå eventuelle tilbakemeldinger fra OED. Vi påregner å komme tilbake til blant annet utbyggings- og driftsoverslag om OED ber om en videre utdypning, forteller Vemund Kaarstad.

Kommentarer til denne saken