Politiet innrømmer feil i Klomsæt-saken

Bistandsadvokat i 22. juli-saken, Sigurd Jørgen Klomsæt (th) og hans forsvarer Arvid Sjødin i Oslo tingrett mandag morgen, der Klomsæt er tiltalt for grov uforstand i tjenesten.

Bistandsadvokat i 22. juli-saken, Sigurd Jørgen Klomsæt (th) og hans forsvarer Arvid Sjødin i Oslo tingrett mandag morgen, der Klomsæt er tiltalt for grov uforstand i tjenesten. Foto: Heiko Junge (NTB scanpix)

- Dette har kostet meg bevillingen, sa advokaten i rettssaken.

25.02.13 21:25

OSLO (NTB): Politioverbetjenten som vannmerket bildene i 22. juli-saken, innrømmer at han tok feil da han sa at merkingen ikke kunne fjernes eller endres uten at man ville se det.

Bildene av Anders Behring Breivik som ble lekket til flere medier i februar i fjor, var påført et vannmerke med en femsifret tallkode. Koden ble sporet til bistandsadvokat Sigurd Klomsæt. Han nekter kategorisk for å ha stått for lekkasjen, og vil ikke vedta et forelegg på 20.000 kroner han fikk for grov uforstand i tjenesten.

Brukte kun demoversjon
Politiet har fått mye kritikk fra sakkyndige som støtter Klomsæt. De viser til at politiet kun brukte en demoversjon av programvaren Digimarc, og at hvem som helst kunne ha tuklet med vannmerket etterpå.

I rettssaken mot Klomsæt mandag, vedgikk politioverbetjent Ole Jørgen Hafredal at han tok feil da han ved tidligere anledninger har sagt at man ikke kunne fjerne eller overskrive merkingen uten at det ville gjøre bildet uskarpt.

- Dette har kostet meg bevillingen. Det er nettopp dette som både tingretten, lagmannsretten og Advokatbevillingsnemnda la til grunn, innskjøt Klomsæt opprørt etterpå.

Kranglet om datakompetanse
Datatekniske spørsmål rundt vannmerkingen sto sentralt da rettssaken mot Klomsæt startet i Oslo tingrett mandag. Stemningen var tidvis amper, og retten ble stadig avbrutt av innskutte kommentarer og til dels krasse bemerkninger.

Forsvaret hevder politiet manglet datakyndig kompetanse i vannmerkingen, og antydet at de dummet seg ut ved å bruke en demoversjon av programvaren i stedet for å spandere 49 dollar, eller knapt 300 kroner, for å kjøpe lisensversjonen. Da ville bildet også bli merket med en IP-adresse som ikke kunne fjernes.

- Vi vurderte ikke å kjøpe fullversjonen. Vi så dette som et engangsforsøk, sa Hafredal.

Forsvaret mener at lekkasjen like godt kunne stamme fra andre steder – kanskje noen av bistandsadvokatene eller fra politiet selv. Hafredal kontret med at de sakkyndige på forsvarersiden, universitetslektor Gisle Hannemyr og IT-ekspert Stein Møllerhaug, har mistet sin objektivitet.

- De er bare ute etter én ting: Klomsæt skal frikjennes, politiet skal tas, sa politioverbetjenten.

Han spurte rett ut om forsvarersiden har mistanke om at det er han selv som står for lekkasjene i saken, for så å forsøke å dekke det til ved å påføre lekkasjebildene Klomsæts tallkode.

La hemmelig felle for politiet
Politioverbetjenten forklarte at han i tillegg til vannmerkingen la en felle som skulle avsløre eventuelle utro tjenere i politiets egne rekker.

Bildene var digitalt manipulert, slik at politiets versjon var litt annerledes enn bildene som bistandsadvokatene fikk. På ett bilde hadde Hafredal fjernet et kvisthull på veggen, på et annet var sylinderen i låsen på døra i bakgrunnen blitt borte. Dette gjorde han i strengeste hemmelighet. Ikke engang sjefene eller de nærmeste kollegene var klar over billedmanipuleringen.

- Det var en felle som bare jeg visste om. Jeg kunne jo ikke utelukke med sikkerhet om lekkasjen kom fra politiet, sa Hafredal.

Bare ni hentet bildene
Aktor, politiadvokat Knut Skavang viste til at bare ni av de 171 bistandsadvokatene hadde hentet CD-en med bildematerialet den aktuelle fredagen. De øvrige ble først sendt i posten mandag morgen – men da hadde bildene av Breivik ligget ute i mediene siden fredag ettermiddag.

Skavang lurte på om lekkasjen dermed måtte stamme fra en av de åtte andre bistandsadvokatene. De måtte i så fall oppdage vannmerket og være i besittelse av programvare som kunne overskrive den opprinnelige tallkoden. I tillegg stilte han spørsmål ved hvordan noen tilfeldigvis kunne velge akkurat den femsifrede tallkoden som var tildelt Klomsæt.

Avventer harddisk-beviset
For å få nærmere oversikt over vannmerkingsprosessen, har Klomsæt bedt om å få utlevert en speilkopi av Hafredals harddisk. De har fått medhold av både Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett.

Politiet nekter likevel å overlevere harddisken fordi den inneholder en rekke taushetsbelagte dokumenter som ikke har noe med denne saken å gjøre. Spørsmålet skal behandles i Høyesterett, men dette blir ikke avklart før saken i Oslo tingrett er ferdig. Forsvaret ville likevel ikke be om at saken skulle utsettes. (©NTB)

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.