*Nettavisen* Nyheter.

Politiet ønsker flere låste dører for unge kriminelle

Artikkelserie:

Oslo 20200226. Rune Solberg Swahn, politiinspektør, Felles enhet for forebygging i Oslo Politidistrikt og norsk idrett og Norges fotballforbund diskuterer vold og trusler i idretten og fotballen.

Politiinspektør Rune Solberg Swahn i Oslo Politidistrikt sier at politiet ønsker at barnevernet skal få mulighet til å låse døren for hyperkriminelle ungdom - først og fremst slik at barnevernet kan komme i en posisjon til å hjelpe disse unge menneskene som ellers ville ha stukket av fra institusjonene. Foto: Terje Pedersen (NTB scanpix)

Oslo politidistrikt ønsker at barnevernet skal kunne holde de mest kriminelle ungdommene tilbake, for på den måten å klare å gi dem behandling.

16.07.20 20:46

- I Oslo politidistrikt er det noen få, trolig mellom 10 og 50 barn og ungdommer som er hyperkriminelle og som samfunnet ikke klarer å hjelpe godt nok. Vi mener barneverntjenesten burde hatt anledning til å benytte låste dører over tid for å kunne hjelpe denne gruppen barn på en enda bedre måte enn i dag, sier politiinspektør Rune Swahn i Oslo politidistrikt. Han leder Felles enhet for forebygging i distriktet.

Fakta

Artikkelserie: Ungdomskriminalitet i Oslo

Tidligere artikler i serien:

Å låse døren for denne gruppen ungdommer vil også beskytte samfunnet og potensielle ofre, men politiinspektøren mener det er viktig å huske på at hyperkriminalitet ofte er et symptom på flere bakenforliggende og sammensatte problemer.

En hyperkriminell ungdom, som stadig rømmer fra barneverninstitusjon, er vanskelig å hjelpe. Derfor bør låste dører bør benyttes, slik at et tverrfaglig team skal kunne komme i posisjon til å hjelpe disse unge hyperkriminelle.

- Vil låse dørene for å hjelpe

- Det å ha et trygt og fast sted å bo, regelmessig søvn og mat, er viktige faktorer for å kunne motta hjelp. Både politiet og barneverntjenesten har sett gode resultater av behandling og hjelp ved de åtte ungdomsplassene i fengsel, men det er synd at for noen ytterst få unge hyperkriminelle, så må det en dom til før døra låses, sier Swahn i Oslo politidistrikt og poengterer.

- Politiet vil låse dører for å hjelpe fremfor å låse dører for å straffe.

Bruk av låste dører i barneverntjenesten reguleres i dag blant annet av Barnevernsloven og Rettighetsforskriften.

I dag kan barneverntjenesten låse dørene i forbindelse med akuttplassering, utredning og over kortere tid. Det er altså ikke tid nok til å hjelpe de barna som utøver gjentatt alvorlig kriminalitet. Derfor ønsker politiet i Oslo at barnevernet skal kunne tvangsbehandle, både for dem selv, men også for fordi de er en fare for samfunnet.

Hyperkriminelle

I 2019 ble 224 ungdommer i Oslo politidistrikt anmeldt for fire forhold eller flere. Noen av dem er å finne i dommene som Nettavisen har gjennomgått fra Oslo tingrett for 2019.

- Mer interessant er at det hvert år er 50 til 70 barn som går igjen i statistikken. Dette er barn vi skulle ønsket at samfunnet kunne hjulpet på en enda bedre måte , sier Swahn.

Det er altså blant disse man finner de hyperkriminelle.

- Kriminalitet er ofte, om ikke alltid, et symptom på bakenforliggende årsaker. Om lag fire av fem ungdommer som begår vold, har vært utsatt for vold. Det kan også være problemer som for eksempel mangel på inkludering, sier Swahn.

Regjeringen revurderer nå de alternative straffereaksjonene rettet mot unge. Oslo politidistrikt mener at disse straffereaksjonene ikke lenger bør være samtykkebasert som i dag, men at det heller bør være en egnethets-vurdering knyttet til disse reaksjonsformene.

Vil bort fra samtykke-straff

I dag er hovedregelen at personer under 18 år ikke skal dømmes til fengsel. Alternativene er samfunnstraff, ungdomstraff og ungdomoppfølging. Dette er alle straffereaksjoner som lovbryterne selv må samtykke til. Dette har blitt problematisert av Nordlandsforskning i denne rapporten, som danner grunnlaget for regjeringens pågående revurdering av straffungdomsstraffer.

«Disse straffereaksjonene krever ikke bare motivasjon, men også betydelig grad av selvdisiplin. Ungdommer i casestudien har vært utsatt for fristelser eller blitt presset sosialt til å ruse seg og/eller begå ny straffbar handling mens straffegjennomføringen pågikk. Et vennenettverk som støtter ungdommen på positive måter under straffegjennomføringen, er ikke alle forunt. Hjelp til å «snu kursen» fra familie og andre i nære omgivelser, er heller ingen selvfølge» står det i rapporten. Resultatet av blir et betydelig antall brudd på straffevilkårene.

«Det ser ut til «å gå sport i» å lure «systemet», særlig når det gjelder å skjule bruk av illegale rusmidler» står det i rapporten.

Frp ønsker at flere ungdommer skal i fengsel, og vil også at barn ned i tiårsalderen, som har begått alvorlig kriminalitet, skal kunne låses inne på institusjoner drevet av kriminalomsorgen.

Les egen sak: Frp mener Norge er på full fart dit Sverige er: Vil ta drastisk grep

Raskere og bedre straffer

Swahn ønsker at straffereaksjonene skal komme raskere enn i dag, og at de skal treffe bedre for den enkelte ungdommen.

- Ungdomsstraff og ungdomsoppfølging bør kunne ha et bedre tiltaksregister. Ungdomsplanene (se faktaboks over) bør altså kunne inneholde flere og bedre tiltak, sier Swahn.

Fakta

Samfunnstraff ungdomstraff og ungdomsoppfølging

- Unge som begår kriminalitet er ofte sinte utenpå, men har det vondt inni seg. Det fordrer godt samarbeid, høy kompetanse og tverrfaglighet i tiltaksgjennomføringen. Det er også behov for et mer enhetlig tilbud, uavhengig av hvor man bor. Rusoppfølging, sinnemestringsprogrammer og psykologhjelp må på plass i alle bydeler og kommuner. Det er også et presserende behov for fler enn de åtte eksisterende ungdomsplassene i norske fengsler sier Swahn.

Høyres James Stove Lorentzen har tidligere kritisert ansvarlige byråd Inga Marte Thorkildsen (SV) for å ha sviktet i møte med den økende volden i Oslo, fordi barnevernet ikke har fått nok ressurser til å håndtere barna bedriver utstrakt kriminalitet.

Fra 2019: Kriminalitet fordoblet: 38 tenåringer på politiets egen verstingliste

- Vi fengsler ikke barn i Norge, og det ønsker vi heller ikke. Men vi kan heller ikke leve med at barn som utøver til dels grov vold mot andre får gå fritt omkring i samfunnet, skrev Lorentzen.

Peker på regjeringen

Klikk på bildet for å forstørre. BEKYMRET: Byrådsleder Raymond Johansen sier han er veldig bekymret for at folk ikke overholder avstandskravene i Oslo.

Byrådsleder Raymond Johansen i Oslo erkjenner at barnevernet mangler verktøy for å ta vare på de mest alvorlig kriminelle barna, men sier at dette er regjeringens ansvar. Foto: Terje Pedersen (NTB scanpix)

- Politiet har flere ganger etterlyst lukkede barnevernsinstitusjoner. Samtidig er det en bred politisk enighet om at barn ikke hører hjemme i fengsel. Men det mangler åpenbart riktige verktøy for å håndtere unge som begår alvorlig kriminalitet, sier Oslos byrådsleder Raymond Johansen.

Han mener at ballen ligger hos regjeringen.

- Barneombudet har kritisert regjeringen for ikke å forberede barnevernet godt nok på å håndtere de unge lovbryterne som ikke lenger settes i fengsel. Regjeringen har varslet en utredning om lukkede barnevernsinstitusjoner til høsten. Jeg ser frem til at den utredningen kommer på bordet, sier han.

Exit-program for unge kriminelle

Byrådslederen sier også Oslo kommune jobber aktivt med å hjelpe ungdom ut av kriminalitet.

- I Oslo har vi nylig opprettet en egen barnevernsinstitusjon for barn og unge mellom 12–15 år som begår alvorlig kriminalitet, for å sørge for tett oppfølging og et målrettet tilbud, sier Johansen.

- I tillegg ser vi på etablering av et kommunalt Exit-program, for å gi gjengmedlemmer en mulighet til å bryte med miljøet de er en del av. Bydel Søndre Nordstrand har allerede laget et exit-program, sammen med politiet, som skal hjelpe unge voksne som soner fengselsstraff. Vi ønsker å lære av erfaringen fra dette programmet, samt erfaringer fra andre aktører i Norge og Europa, for å få på plass et kommuneomfattende exit-program, sier han.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.