*Nettavisen* Nyheter.

Politiet tar beslag i millionformuen til draps- og terrorsiktede Philip Manshaus

Politiet har tatt kontroll over formuen til draps- og terrorsiktede Philip Manshaus. Politiet har tatt beslag i en deler av en lelighet og et mindre kontantbeløp.

Politiet har tatt kontroll over formuen til draps- og terrorsiktede Philip Manshaus. Politiet har tatt beslag i en del av en leilighet og et mindre kontantbeløp. Foto: NTB scanpix og skjermdump

Vil sikre betaling av erstatning og oppreisning til etterlatte og ofre. 22-åringen motsetter seg beslaget, og vil prøve saken for retten.

14.11.19 07:03

I eiendomsregisteret går det frem at Oslo politidistrikt har tatt heft (se faktaboks under) i 22-åringens millionformue. Enkelt forklart betyr det at politiet har kontroll over formuen hans, slik at han ikke kan disponere den selv.

Ifølge dokumenter Nettavisen har fått tilgang til går det frem at det gjelder en halvdel av en leilighet han eier sentralt i Oslo, og politiet har tatt heft i verdier på inntil fem millioner kroner. Ifølge eiendomsregisteret ble leiligheten kjøpt av Manshaus og et familiemedlem for 5,9 millioner kroner i november 2016.

Det var lørdag 10. august at moskeen Al-Noor Islamic Centre i Bærum ble rammet av terror, men ingen personer ble alvorlig skadd. Kort tid før moskéangrepet drepte Manshaus sin 17-år gamle stesøster Johanne Zhangjia Ihle-Hansen.

Her kan du lese alt om terrorsaken i Bærum.

Fakta

Heftelse av formue i straffesaker

- Skal sikre betaling til erstatning

I en beslutning fra Asker og Bærum tingrett skriver retten blant annet:

«Påtalemyndigheten har 11. oktober 2019 begjært heftelse i verdier tilhørende Philip Manshaus. Begjæringen oppgir ikke et konkret beløp, men det opplyses at heftelsen særlig skal sikre betaling av erstatning, oppreisning og saksomkostninger som Manshaus antas å ville bli idømt. Det fremgår videre at kravenes totale størrelse vil kunne utgjøre inntil fem millioner kroner, og retten legger til grunn at det begjæres heftelse for dette beløpet.»

Ifølge dokumenter Nettavisen har fått tilgang til kommer det også frem at politiet har tatt heft i Manshaus' andel i et garasjeanlegg, trolig en garasjeplass, i samme borettslag som leiligheten tilhører. Ifølge eiendomsregisteret skal andelen ha blitt registrert kjøpt av Manshaus og familiemedlemmet for 275.000 kroner 19. august i år, få dager etter at han begikk drapet og terrorhandlingen.

Klikk på bildet for å forstørre. Avgjørelse fra Asker og Bærum tingrett om å la politiet ta kontroll over formuen til Manshaus. Den draps- og terrorsitkede mannen bestrider avgjørelsen.

Avgjørelse fra Asker og Bærum tingrett om å la politiet ta kontroll over formuen til Manshaus. Den draps- og terrorsiktede mannen bestrider avgjørelsen. Foto: Skjermdump

Les også: Philip Manshaus: - Ikke-europeiske utlendinger kommer ikke til å gi slipp på makt frivillig. Derfor må vi ty til vold

Politiet har ifølge Nettavisens opplysninger også sikret seks kontoer terroristen disponerer hos Danske Bank, DNB, Nordea og Sbanken. Samlet saldo på disse skal være på 10.624 kroner per 11. oktober 2019.

- Min klient samtykker ikke til heftelsen fordi han ønsker å disponere over midlene sine selv. Han vil derfor ha en rettslig behandling av dette, sier forsvarer Unni Fries til Nettavisen.

Klikk på bildet for å forstørre. Forsvarer Unni Fries ser i kamera utenfor rettssalen i Oslo tingrett.

Unni Fries er forsvarer for Manshaus.  Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Den rettslige behandlingen skjer i Asker og Bærum tingrett torsdag.

- Han kommer til å møte i retten. For ham er det viktig å være der, følge med på hva som skjer og ivareta sine egne interesser.

Les også: Manshaus har hatt kontakt med nynazistisk organisasjon

Ragnar Lindefjeld er dommer i Oslo tingrett og medlem av dommernes mediegruppe. På generelt grunnlag forklarer han litt om heftelse av formue i straffesaker (se faktaboks over for mer utfyllende forklaring).

- Heftelse er ett av mange tvangsmidler som står til rådighet for påtalemyndigheten under etterforskningen. Heftelse betyr å ta beslag i noe en siktet eier, til sikkerhet for et pengekrav som en siktet er idømt, eller kan bli idømt, i straffesaken mot ham (for eksempel bot, erstatning til fornærmede og inndragning), skriver han i en mail til Nettavisen.

Les også: Skrev i kladdebok før terroraksjon: «Demokrati nytter ikke - jeg må handle»

Formuen krympet med over to mill.

I skattelistene går det frem at formuen til Manshaus krympet fra utgangen av 2017 til utgangen av 2018. De fire siste årene har han hatt minimum 2,5 millioner kroner i formue, med toppåret i 2017 da det ifølge skattelistene bikket tre millioner kroner. Tallene ved utgangen av 2018 viser at han hadde en ligningsformue på 836.000 kroner.

Men ligningstallene viser altså ikke det totalt bildet av hvor formuende en person er.

Det har ikke lykkes for Nettavisen å få kjennskap til hva konkret formuen består i, utover det politiet har tatt heft i. Han står ikke oppført med noe aksjer i aksjonærregisteret eller med noen roller i firmaer.

- Jeg kan ikke kommentere hans formue, sier Fries.

Klikk på bildet for å forstørre. Philip Manshaus i nytt fengslingsmøte Oslo 20191104. Politiadvokat Hilde Strand venter på draps- og terrorsiktede Philip Manshaus i rettssal 227 i Oslo tingrett, der Manshaus framstilles for forlenget varetekt.

Politiadvokat Hilde Strand. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Politiet ønsker ikke å si stort om beslaget av formuen.

- Opplysninger som er lekket til dere kommenterer jeg ikke. Politiet har foretatt et konkret etterforskningsskritt og siktede er i sin fulle rett til å bestride dette og få prøvd det for retten, sier politiadvokat Hilde Strand til Nettavisen.

På generelt grunnlag sier hun av beslag i en gjerningspersons formue kan gjøres for å sikre eventuelle krav som skulle komme fra fornærmede i saken.

I den foreløpige avgjørelsen fra Asker og Bærum tingrett står det videre:

«Heftelse kan besluttes dersom det antas at Manshaus vil bli idømt inntil fem millioner kroner i samlet erstatning, oppreisning og saksomkostninger. I tillegg må det være grunn til å frykte at fullbyrdelsen av kravene mot ham ellers vil bli forspilt eller i vesentlig grad vanskeliggjort. Det følger av rettspraksis at det ikke stilles krav om sannsynlighetsovervekt hverken for domfellelse eller for at fullbyrdelsen av kravet forspilles m.v. På bakgrunn av sakens dokumenter mener retten vilkårene for å beslutte heftelse er oppfylt.»

Klikk på bildet for å forstørre. John Christian Elden står i rettssal 250 og leser i et dokument. Bildet er tatt i en annen sammenheng.

John Christian Elden er bistandsadvokat i draps- og terrorsaken mot Manshaus.  Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

John Christian Elden er bistandsadvokat for menigheten som ble rammet, og flere fornærmede i saken.

- Hvis politiet ikke gjør dette vil han kunne slippe unna eventuelle erstatningskrav, for eksempel ved å gi verdiene bort og gjøre hva han vil med dem. Når politiet sikrer verdiene på et tidligere tidspunkt sikres man at gjerningspersonen betaler erstatning til dem som fremmer et slikt krav, dersom han blir dømt til det, sier Elden til Nettavisen.

- Har noen av dine klienter fremmet noen krav så langt?

- Det er ikke fremmet noen krav ennå, men det ligger i kortene at det vil bli fremmet oppreisningserstatning fra hver av enkeltpersonene som ble rammet av terroren hans.

Bolig kan bli tvangssolgt

- Manshaus har ifølge våre opplysninger ikke store kontantbeholdninger. Hvordan skal fornærmede som fremmer krav bli sikret erstatning selv om han har annen formue?

- Da kan det bli aktuelt å tvangsselge. Da blir de pengene brukt til å dekke erstatningskrav både til de som er rammet i hans familie og de som er tilknyttet moskeen.

- Hvem av dine klienter kan ha krav på erstatning etter terrorhandlingen?

- Det har vi ikke begynt å utrede ennå, der venter vi på etterforskningen. Det er blant annet avgjørende hvem som var målet hans. Hvis vi ser tilbake til Utøya-terroren så var de erstatningsberettigede de som var definert som mål. Det vi vet om Manshaus er at han ville ta alle som han fant i moskeen, da blir mållisten ganske lang.

Klikk på bildet for å forstørre. Kulehull i gulv og vegger er godt synlig i moskeen. I moskeen var det kulehull, store bloflekker på teppet og knust glass.

I moskeen var det kulehull, store blodflekker på teppet og knust glass etter terroraksjonen.  Foto: Farid Ighoubah / Nettavisen

Tidligere er det kjent at stesøsteren Johanne ble drept på grunn av sin ikke-vestlige bakgrunn. Den endelige obduksjonsrapporten konkluderte med at hun ble skutt fire ganger i hodet og brystet.

Manshaus har hele tiden erkjent de straffbare handlingene, men nekter straffskyld. 22-åringen har heller ikke vist tegn til anger etter drapet og terroraksjonen.

Bistandsadvokat for moren til Johanne, Elisabeth Hagen, gir en kort kommentar til saken.

- Jeg har forståelse for at politiet begjærer beslag i formuen. Utover dette ønsker jeg ikke å kommentere denne delen av saken på nåværende tidspunkt, sier Hagen til Nettavisen.

Klikk på bildet for å forstørre. Avdøde Johanne Zhangjia Ihle-Hansen. Her er hun oppstaset. Familien mener dette også var en del av hvem Johanne var. Bildet brukes med tillatelse fra familien.

Avdøde Johanne Zhangjia Ihle-Hansen. Her er hun oppstaset. Familien mener dette også var en del av hvem Johanne var. Bildet brukes med tillatelse fra familien. Foto: Privat

Faren til Manshaus er samboer med moren til Johanne. Farens bistandsadvokat gir også bare en kort kommentar.

- Dette er ikke fokus for min klient. Han er opptatt av hvordan dette kunne skje, dette som har rammet så hardt, sier Vibeke Bein Hæra til Nettavisen.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag