*Nettavisen* Nyheter.

Politiet undersøker om kryptopenger er gått til mulige medvirkere av drapssiktede Tom Hagen

Eksteriørbilde av Kripos' hovedkontorer i Oslo sammen med innfelt bilde av Tom Hagen i dressjakke og skjorte.

I juli i fjor fikk Tom Hagen bistand til å overføre rundt ti millioner kroner i kryptovalutaen monero til påståtte kidnappere. Overføringen ble utført i lokalene til Kripos i Oslo. Politispesialister i hele verden overvåket transaksjonen i håp om å finne spor i den nøye planlagte operasjonen.  Foto: NTB scanpix og Tom Gustavsen / Romerikes Blad (montasje, Nettavisen)

Tom Hagen overførte nærmere ti millioner kroner, fra lokalene til Kripos, til påståtte kidnappere som skal ha hevdet at Anne-Elisabeth Hagen var i live.

Kryptovaluta er ett av de mest sentrale sporene i forsvinningssaken på Lørenskog for å finne mulige medvirkere til det politiet mener er en drapssak.

Det var 31. oktober 2018 at Anne-Elisabeth Hagen forsvant fra sin bolig i Lørenskog. Ektemannen Tom Hagen kom hjem fra jobb rundt klokken 13.30 og fant et trusselbrev fra påståtte kidnappere.

Der krevde de å få overført ni millioner euro i den svært anonyme kryptovalutaen Monero. Dette tilsvarte rundt 86 millioner kroner i oktober-november 2018.

Her kan du lese alt om forsvinningssaken i Lørenskog.

Har undersøkt kryptomiljøer

Tom Hagen er siktet for drap eller medvirkning til drap. En mann i 30-årene med IT- og kryptoferdigheter var opprinnelig siktet for det samme, men er nå siktet for medvirkning til grov frihetsberøvelse i samme sak.

Begge nekter på det sterkeste for å ha noe med de straffbare forholdene å gjøre.

Politiet mener at Tom Hagen skal ha hatt et økonomisk motiv for å kvitte seg med sin kone og han er blant annet blitt grillet om ektepakten mellom de to. Nettavisen får opplyst at enkelte jurister i etterforskningen har reagert på skjevheten i den.

Vitner har fortalt politiet at det er «usannsynlig at Tom Hagen har noe med forsvinningen å gjøre».

Klikk på bildet for å forstørre. Portrettbilde av Anne-Elisabeth Hagen som sitter i en sofastol.

Anne-Elisabeth Hagen er antatt drept, ifølge politiet.  Foto: Privat

Nettavisen får opplyst at politiet i perioder har jobbet på spreng med å undersøke om én konkret pengeoverføring har gått til medvirkere av Tom Hagen, eller andre personer i hans krets.

Alt han har økonomiske interesser i, og privatøkonomi, er grundig gjennomgått av etterforskere.

Nettavisen er også kjent med at politiet har vært i direkte kontakt med politimyndigheten i Spania og at spesialister på organisert kriminalitet har vært engasjert i undersøkelser rundt norske kryptomiljøet. Så langt har det ikke gitt nevneverdige resultater.

Les også: Anne-Elisabeth Hagen ble sjekket inn hos TVNorge på Facebook tre uker etter at hun forsvant

Politi i hele verden fulgte med

Det var i august i fjor at VG omtalte nyheten om at Tom Hagen hadde betalt millionbeløp til antatte kidnappere. Dette var kort tid etter at politiet offentlig hadde gått ut med at hovedhypotesen var endret.

Saken ble opprinnelig etterforsket som en bortføringssak. Men fra slutten av juni i fjor var saken offisielt en drapssak, og politiet uttalte at det var en fingert bortføring for å villede politiet.

Millionbeløpet som ble overført var på 1,3 millioner euro, eller nærmere ti millioner norske kroner. Overføringen ble gjort i kryptovalutaen Monero som er designet for diskresjon og anonymitet.

Da overføringen ble gjort satt politispesialister på IT og kryptovaluta i hele verden og fulgte med transaksjonen i hensikten å spore opp hvor pengene gikk.

Tom Hagen skal ha ønsket å gjennomføre transaksjonen for å få livsbevis fra Anne-Elisabeth Hagen fra påståtte kidnappere. Beløpet ble betalt etter at Hagen-familien mottok nye konkrete trusler i en kryptert mail 8. juli.

Transaksjonen ble gjennomført i begynnelsen av juli i fjor, og Riksadvokatembetet, landets høyeste påtaleorgan, var også orientert om overføringsoperasjonen som skjedde i lokalene til Kripos i Oslo.

Les også: Politiet jobber på spreng med å få flere pågripelser

Ifølge VG skal Tom Hagen ha blitt omtalt med fullt navn i mailen. Han skal også ha fått forklart at det ville være en tabbe av ham å prøve å lure motparten. Avisen omtalte også at det ble stilt spørsmål om han var klar til å forhandle og at Anne-Elisabeths helse ble skrevet om i mailen. Det skal også ha blitt oppgitt summer på hva som skulle betales for livsbevis.

Omfattende undersøkelser på nettet

Etterforskerne i saken ønsket blant annet svar på følgende:

  • Hvem mottar pengene?
  • Hvorfor mottar disse personene pengene?
  • Har noen av disse personene forbindelse til Tom Hagen eller andre medvirkere?

På dette tidspunktet var Tom Hagen under hemmelig etterforskning og ble avlyttet på telefon og i sitt eget hjem. Nettavisen får også opplyst at etterforskere skal ha diskutert hvorvidt summen var stor nok til å betale et nettverk eller organisert gruppe for en drapshandling med potensielt svært strenge fengselsstraffer.

Les også: Hagen-forsvinningen: Politiet mener planleggingen startet sommeren 2018

Det skal også ha blitt diskutert om overføringen var til reelle mottakere eller om det var en ny kamuflering av en drapshandling og villedning av politiet. I tillegg er Nettavisen kjent med at IT-eksperter saumfarte miljøer på internett, både det åpne nettet og den mørke delen av nettet, etter mulige påståtte kidnappere, eller om de i realiteten var medvirkere.

Politiet spilte altså et dobbeltspill der de på den ene siden bistod Tom Hagen med overføringen, samtidig som de etterforsket ham for drap.

Tom Hagens forsvarer, Svein Holden, ønsker ikke å kommentere saken.

Les mer: Tom Hagen siktet: - Tydelig planlagt villedning

Øst politidistrikt skal i utgangspunktet ha frarådet å gi påståtte kidnappere løsepenger, får Nettavisen opplyst, men internt mente de det kunne være interessant å se hvilke spor som kunne dukke opp. Transaksjonen ble altså gjennomført i en operasjon som var planlagt til minste detalj.

- Helt siden 31. oktober 2018 har kryptosporet vært en viktig del av etterforskningen. Av hensyn til bevisforspillelsesfaren ønsker ikke politiet å kommentere nærmere hvordan vi har jobbet i dette sporet, skriver påtaleansvarlig Haris Hrenovica i en mail til Nettavisen.

Klikk på bildet for å forstørre. Krimforfatter Jørn Lier Horst ved Universitetsplassen i Oslo.

Krimforfatter Jørn Lier Horst.  Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Krimforfatter og tidligere etterforskningsleder, Jørn Lier Horst, har bidratt med å undersøke innsiden av lukkede miljøer i Hagen-saken, og mener pengesporet er viktig. Han understreker at han ikke kjenner til etterforskningen i detalj når han uttaler seg.

- Follow the money er et kjent begrep som ta utgangspunkt i at det alltid er noen som på en eller annen grunn profitterer på kriminalitet. Selv om andre spor er dekket til og vanskelig å finne vil det alltid være spor etter penger, ser Lier Horst til Nettavisen.

- Nå ar jo ny teknologi som kryptovaluta gjort det vanskeligere å følge pengespor, men det er svært viktig for politiet å ha vært til stede under transaksjonen for å følge de elektroniske sporene som går ut i internettverden.

Klikk på bildet for å forstørre. Politiadvokat Haris Hrenovica, her utenfor Lørenskog lensmannskontor.

Politiadvokat Haris Hrenovica. Foto: Ørn Borgen / NTB scanpix

Mistenkte etterforskning mot seg selv

Ifølge Dagbladet skal Tom Hagen allerede fra begynnelsen av februar i fjor ha startet forberedelsene av utbetalingen. Avisen skriver også at han kjøpte kryptovaluta av typen Monero for rundt 25 millioner kroner.

Dette var for å ha kapasitet til å gjennomføre en hurtig overføring dersom situasjonen ble kritisk. Han skal ifølge Dagbladet ha fått hjelp til å gjennomføre kjøpet. Nettavisen har ikke fått bekreftet summen, men har fått opplyst at han fikk bistand til kjøpet.

Lier Horst er overbevist om at medvirkere har fått penger.

- Pengespor kan bidra til å finne mulige medhjelpere. Det som er sikkert er at hvis noen har bidratt i en så alvorlig sak så er det ikke som en vennetjeneste. De har fått penger. Når politiet sier at bortføring er en villedning så kan en overføring være et ledd i å betale for en kriminell handling, sier han.

- Samtidig er det viktig å huske på at Tom Hagens forsvarer har pekt på at kryptosporet er utelukkelsesbevis for hans klient. Det påstås at han ikke har ferdigheter om kryptovaluta. Samtidig er dette noe som kan peke i retning av at det er brukt medhjelpere.

Få dager etter at politiet gikk ut med at de nå stod overfor en drapssak får Nettavisen opplyst at Tom Hagen tok kontakt med en mangeårig venn der han fortalte at «det var åpenbart at de pekte på ham, men uten å si navnet hans.»

Klikk på bildet for å forstørre. Bilde av huset til Anne-Elisabeth Hagen tatt bak sperrebånd utenfor gårdsplassen. En sivil politibil står parkert på plassen.

Politiet tror Anne-Elisabeth Hagen ble drept hjemme i Sloraveien 4 i Lørenskog og har gjort en rekke undersøkelser her.  Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

I tiden etter den endrede hovedhypotesen skal ha flere ganger ha spurt politiet om han var under etterforskning. Forsvarer Svein Holden skal også ha spurt om dette på vegne av sin klient.

Ingen av dem skal ha fått et direkte nei-svar, men ha fått opplyst at Tom Hagen hadde status som fornærmet i saken. Nettavisen har tidligere omtalt nyheten om at politiet allerede høsten 2018 vurderte å pågripe Hagen.

Dette skjedde ikke før i slutten av april i år. Hagen ble varetektsfengslet i fire uker av Nedre Romerike tingrett, men Eidsivating lagmannsrett mente det ikke var skjellig grunn til å mistenke ham for drap eller medvirkning til dette. Han ble dermed løslatt etter ti overnattinger i fengsel.

Politiet mener at Hagen-parets hus fortsatt er åsted for et drap.

Bistandsadvokat for Anne-Elisabeth Hagen sier han ikke er kjent med hvordan politiet har jobbet med kryptosporet.

- Jeg antar at de gjør alle undersøkelser som er mulig for å oppklare saken, sier Gard Lier til Nettavisen.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag