Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens meninger.

Kriminelle nettverk og gjenger bruker mer og mer avansert kommunikasjon. Det handler om krypterte applikasjoner for telefoni, e-post, chat, video, kryptovaluta, det mørke nettet, osv. Korona-tida med stengte grenser og mindre fysisk kontakt har gjort at slike løsninger har spredd seg i økende grad i bredere kriminelle miljøer.

I mye av politiets etterforskning spiller derfor databeslag en stor rolle. Vi snakker om titusener av databeslag i løpet av ett år. Alle kriminelle har i dag en mobiltelefon, nettbrett eller PC, som det er krevende å gjennomgå for å analysere innholdet.

Stopper dette arbeidet opp, vil mange alvorlige saker forbli uløste. Det er nettopp dette det nå er fare for. Jeg har fått en rekke henvendelser fra politifolk om en stor usikkerhet som hersker etter et midlertidig direktiv Riksadvokaten sendte ut 17. desember. Det hadde bakgrunn i en dom i Den europeiske Menneskerettighetsdomstolen (EMD) samme dag.

Der ble det slått fast at norsk politi ikke har lov til å gjennomgå databeslag, når dette også vil kunne inneholde taushetsbelagt informasjon mellom en pågrepet og vedkommendes advokat.

Les også: Jan Bøhler (68) er Stortingets sprekeste: Deler sine beste treningstips

Vurdert konsekvenser og alternativer?

Man skulle tro at Riksadvokaten og Justisdepartementet stilt overfor muligheten for en slik dom hadde en plan for hvordan den skulle håndteres. De måtte jo forstå at den kunne få vidtrekkende konsekvenser for politiets etterforskning.

Det burde vært en selvfølge at de hadde innledet et samarbeid med Kripos, Økokrim og politidistriktene om å finne løsninger. Jeg stilte derfor justisministeren spørsmål om politiet har fått anledning til å vurdere konsekvensene av direktivet. Jeg spurte også om et lovgivningsalternativ var vurdert.

I sitt skriftlige svar av 12/1 sa ikke justisministeren noe om dette. Bare at man i ettertid har satt i gang et arbeid for å se på regelverksendringer for å ivareta våre folkerettslige forpliktelser.

Jeg oppfatter svaret som en bekreftelse på at det ikke var noe kontakt med politiet i forkant for å diskutere konsekvensene. Det samme sier alle i politiet jeg har hatt kontakt med. Resultatet er at vi har fått et midlertidig direktiv som gjør at mye politiarbeid kan stoppe opp.

Her kan du lese flere innlegg av Jan Bøhler.

Vil spre seg i full fart blant kriminelle

Justisministeren skriver i svaret at «mistenktes pretensjon om at et beslag inneholder opplysninger som er vernet av straffeprosess-lovens paragraf 119, skal legges til grunn med mindre den er åpenbart uriktig.»

Dette betyr at det er stor fare for at kriminelle vil lære seg at de bare kan si at de har snakket med advokaten sin på telefonen, nettbrettet eller datamaskinen for å unngå beslag.

En av advokatene i EMD-saken uttalte da også straks at politiet ikke lenger kan gå inn i mobiltelefoner der eieren sier det er kommunikasjon med advokat, lege eller prest på telefonen eller i e-poster.

Denne beskjeden vil selvsagt spre seg i full fart blant kriminelle. Til nå har politiets gjennomgang av databeslag bygd på en Høyesterettsdom fra 2017. Den gikk ut på at det ikke var nødvendig for å sikre konfidensialitet mellom advokat og klient at det eksklusivt var retten som skulle gå gjennom beslaglagte digitale lagringsenheter.

Les også: - Politiet må få en klar marsjordre om å prioritere organisert kriminalitet

Avgjørelsen la opp til at politiet ved mistanke om taushetsplikt og beslagsforbud først på det tidspunktet skulle overlate til domstolene å forestå den videre gjennomgang og vurderinger. Riksadvokatens direktiv snur på dette slik at hvis den mistenkte selv sier at det fins taushetsbelagt informasjon der, må alt som skal gjennomgås fra starten av sendes til tingretten: «- I tilfeller hvor det er holdepunkter for at et beslag inneholder opplysninger som er unntatt fra beslag etter straffeprosessloven § 204 første ledd, jf. § 119, skal det sendes til tingretten for utsortering av dokumenter som omfattes av beslagsforbudet».

Domstolene har ikke kapasitet og ressurser

Videre heter det i midlertidige direktivet: «Det skal foretas en streng prioritering ved vurderingen av om et beslag skal sendes til tingretten for slik utsortering. På grunn av tingrettens begrensede kapasitet, må det gjøres kun hvor det er påkrevd, for eksempel i tilfeller hvor det er mistanke om pågående lovbrudd eller siktede er varetektsfengslet».

Dette kan dessverre ikke leses på annen måte enn at når mistenkte sier at det er taushetsbelagt informasjon i beslagene, vil mange av dem måtte legges bort, fordi politiet pålegges å ta hensyn til tingrettenes kapasitet.

Hva slags ressurser, utstyr og kompetanse de har til å gjøre denne jobben, burde absolutt vært undersøkt og avklart på forhånd. Det krever mange spesialister på det tidskrevende og vanskelige arbeidet det er å knekke kryptert telefoni eller annen kryptert kommunikasjon, som selv politiet har altfor få av i dag.

Les også: Vi trenger en dedikert gjeng-enhet

Vi trenger en rask avklaring – se til utlandet

Hva vil så skje med håndtering av databeslag framover? En stor del av spor, indisier og bevis i alvorlige straffesaker kommer i dag fra slike beslag. Det er prekært å få en rask avklaring av hva slags retningslinjer som skal gjelde, og hvordan politiet skal kunne få gjort jobben sin.

Justisministeren skriver til slutt i sitt svar til meg at hun «er opptatt av å finne løsninger som ikke står i veien for en effektiv kriminalitetsbekjempelse».

Politiet trenger å vite når disse løsningene kommer, og det kan ikke ta lang tid. Vi trenger ikke alltid å finne opp kruttet selv. Det kan være klokt å se til hvordan andre europeiske land, som følger de samme menneskerettighetene, har løst problemet.

Dette er ikke bare et viktig anliggende for politiet, men for alle oss som er opptatt av å bekjempe en kriminalitet som blir stadig mer organisert og avansert. De kriminelle har allerede et forsprang på grunn av manglende kapasitet til å avdekke deres kommunikasjon, og nå kan forspranget dessverre bli mye større.

Les også: Jan Bøhlers nye liv: - De ville såre og ramme meg

I dette tilfellet hvor Riksadvokatens direktiv er generelt og angår spørsmål som det er behov for å avklare i lovgivningen, er det naturlig at også vi på Stortinget engasjerer oss. Jeg håper direktivet snart kan trekkes tilbake, og erstattes med regelendringer som blir en mer praktiserbar ivaretakelse av menneskerettighetene.