Innbyggerne i Hongkong har protestert mot myndighetene i flere måneder. Foranledningen er et lovforslag om en utleveringsavtale med Kina, men nå har situasjonen eskalert og er ute av kontroll.

Stortingsrepresentant Guri Melby (V) har nettopp kommet tilbake fra et fire dager langt opphold i Hongkong. Stortingspolitikeren ville oppleve på nært hold den frustrasjonen og håpløsheten som preger Hongkongs innbyggere.

- Det er klart at det ikke nødvendigvis er så enkelt å få innblikk i hva som skjer et sted som Hongkong, når kinesiske myndigheter har en interesse av å framstille demonstrantene mer voldelig enn det de faktisk er. Derfor er det viktig å få snakke direkte med folk på gaten i Hongkong. Jeg fikk møte demonstranter og flere politikere fra ulike partier, sier Melby til Nettavisen mandag ettermiddag.

Nettavisen intervjuet Melby dagen før det nok en gang ble utøvd massiv politivold mot demonstranter i Hongkongs gater. På tirsdag ble flere titalls demonstranter skadet - samme dag som 70-årsmarkeringen av Folkerepublikken Kina.

Myndighetene i Hongkong, som mange mener lar seg styre av Beijing, la ned forbud mot enhver form for protester og demonstrasjoner på 70-årsdagen til Kina.

Likevel besluttet titusener av Hongkong-innbyggere å slutte seg til en marsj i protest mot kinesiske myndigheter og Hongkongs regjeringssjef Carrie Lam.

For aller første gang har politiet i Hongkong avfyrt skudd med skarp ammunisjon mot demonstrantene. En 18 år gammel gutt skal ha blitt truffet på kloss hold.

- Tilliten er blitt brutt

Melby forteller at demonstrantene i Hongkong består av en organisasjon uten lederskap, og at det var såkalte «menige» demonstranter hun kom i prat med.

- Det som var tydelig for meg, var den store frustrasjonen og håpløsheten de føler over at tilliten til myndighetene er blitt brutt. De har ikke lenger tillitt til at politiet er på deres side eller at politiet vil beskytte dem. Både demonstranter og politikere blir arrestert, sier Melby.

- Det er opplagt at målet til myndighetene er å skape frykt blant demonstrantene. Men jeg hadde ikke inntrykk av at de har oppnådd det målet. De menneskene jeg møtte var veldig innbitte og de følte seg forpliktet til at dette var en kamp de måtte kjempe, sier hun.

- Disse demonstrantene er veldig unge. De føler en plikt til å si ifra, selv om det resulterer i arrestasjoner og vold, legger hun til.

Les også

Hongkong-avis: Demonstrant skutt i brystet

Angrepet av maskerte bøller

Melby forteller at Ted Hui, som er parlamentariker for Venstres søsterparti «The Democratic Party», ble nylig arrestert av politiet mens han forsøkte å roe ned en konfrontasjon mellom politi og demonstranter. Forrige uke ble en kollega av ham, Roy Kwong, angrepet med slagvåpen av maskerte bøller.

- Flere folkevalgte politikere har også blitt arrestert. Jeg møtte parlamentariker Ted Hui som ble arrestert i forrige uke. Situasjonen er ute av kontroll, sier hun.

Hun fikk også opplyst at politivolden er grov og brutal.

- Politivolden som utøves mot demonstranter er brutal. Amnesty fortalte meg om flere tilfeller av grov vold og tortur. Både de, demonstranter og politikere jeg møtte fortalte at myndighetene bruker tilfeldige arrestasjoner av demonstranter og forbipasserende som et politisk våpen for å skremme folk fra å ta til gatene, sier hun.

- Selvstyret trues

Hongkong er en tidligere britisk koloni som ble løsrevet fra Storbritannia i 1997. Halvøya, som har om lag 7,4 millioner innbyggere, har hatt delvis selvstyre siden den ble tilbakeført til Kina. Beijing har i utgangspunktet en begrenset myndighet over Hongkong med ansvar for blant annet utenriks- og forsvarspolitikken.

- De har hatt et eget demokratisk system med egne domstoler, parlament, regjering og en egen økonomi. Kjernen i opptøyene er denne utleveringsavtalen med Kina. Det startet med Hongkongs regjeringssjef, Carrie Lam, som la ned et lovforslag om en utleveringsavtale med Kina, sier Melby.

Les også

Over 30 personer skadd i gatekamper i Hongkong – tilstanden kritisk for to

Melby sier lovforslaget ble av mange innbyggere oppfattet som en trussel mot det selvstendige og uavhengige rettsvesenet i Hongkong.

- De jeg snakket med synes det er kjipt å bli arrestert. Men de regnet med å bli rettferdig behandlet hvis det ble en tiltale. Med en utleveringsavtale med Kina risikerte de å miste retten til å bli straffeforfulgt i Hongkong. De fikk faktisk stoppet dette lovforslaget da demonstranter stormet parlamentet i sommer, sier Melby.

Protestbevegelsen fortsetter imidlertid i uforminsket omfang med krav om gransking av politivolden og avgangen til Hongkongs regjeringssjef.

- Nå holder det ikke lenger at lovforslaget er blitt trukket tilbake. Med den eskalerte politivolden så har tilliten blitt brutt. Nå krever de en uavhengig gransking av politivolden. Dette handler om at Hongkong ikke skal bli innlemmet i det kommunistdiktaturet Kina jo er, sier Melby.

- Forsvare demokratiske rettigheter

Helt siden den nå avdøde Liu Xiaobo fikk tildelt Nobels fredspris i 2010, har Norge hatt et anstrengt forhold til Kina. Fredsprisen endte med at Kina ble rasende og la forholdet til Norge på is i seks år.

Etter hvert ble Norge og Kina enige om å normalisere forholdet ved å undertegne en felleserklæring. I erklæringen fastslås det at Norge ikke skal kritisere Kinas «kjerneinteresser». Kritiske røster mener Norge har vært altfor tilbakeholden med blant annet å protestere mot menneskerettighetsbrudd i Kina.

- Synes du den norske regjeringen har vært tydelig overfor Kina og myndighetene i Hongkong, Melby?

- Jeg forventer at Utenriksdepartementet og utenriksministeren bruker de kanalene de har. Da Norge fikk denne felleserklæringen med Kina i 2016, som skulle normalisere forholdet, var det mange som uttrykte bekymring for at Norge ikke lenger kunne kritisere Kina (kinesiske kjerneinteresser red.anm.). Men daværende utenriksminister Børge Brende sa at denne avtalen tvert imot ville gi Norge flere muligheter til å kritisere Kina. Jeg håper at disse mulighetene nå blir brukt. Jeg er opptatt av at Norge skal forsvare demokratiske rettigheter, sier hun.

- Dette handler også om å be Kina respektere avtalen fra 1997, da Hongkong ble løsrevet fra Storbritannia og gjenforent med Kina. Da ble man enige om denne avtalen som gikk ut på «one country, two systems». Det ble lovet at Hongkong skulle ha sitt eget styringssett og sin egen økonomi. Jeg synes Kina går ganske langt utenfor denne avtalen, og det mener jeg vi bør si tydelig og klart ifra om, sier Melby.

Trapper opp i Hongkong

Innbyggerne i Hongkong er bekymret for det de mener er Beijings stadige sterkere kontroll over Hongkong. Ifølge Reuters har Kina i all stillhet doblet styrkeantallet i Hongkong den siste tiden. Diplomater opplyser til Reuters at det er opp mot 12.000 kinesiske soldater i Hongkong, deriblant paramilitære styrker som tar sine ordre fra Kinas mektige president Xi Jinping.

- Det er ganske åpenbart at Beijing har en finger med i spillet her, og at politiet i Hongkong først og fremst tjener myndighetene i Kina, og ikke sine egne innbyggere. Det som er mest urovekkende, er at politiet har et slags samarbeid med såkalte «thugs» (bøller/banditter red.anm.), som går inn i disse situasjonene og banker opp demonstranter og utøver vold, sier Melby.

- Disse thugsene, som ikke har noen offisiell politimyndighet, blir ikke arrestert av politiet, i motsetning til demonstranter som roper litt aggressivt. De skaper masse uro og bidrar til at voldsbruken eskalerer på begge sider, sier hun.

- Det er masse propaganda

Melby forteller også at propaganda brukes bevisst til å styre mediedekningen av det som nå pågår i Hongkong. Hun forteller at folk i byen har vært rasende etter at videoer viser at en mann med gul t-skjorte ser ut til å bli sparket og slått av politifolk mens pressen holdes på avstand. På pressekonferansen dagen etter sa politiets representant at det ikke var sikkert at det var en mann, men et «gult objekt», ifølge Melby.

Twitter stengte nylig hundrevis av kinesiske kontoer som har spredt feilinformasjon for å påvirke situasjonen i Hongkong.

- Det er masse propaganda som blir styrt fra kinesiske myndigheter. De forsøker å dreie bildet mot at det er demonstrantene som er voldelige og at de er terrorister. Et interessant eksempel er en video av en person som blir slått i hodet med en stol av demonstranter. Videoen har gått viralt. Da jeg kom til Hongkong, fikk jeg se en video om hva som skjer i forkant. Da hadde denne mannen løpt rundt med en flaske og vært truende mot folk. Dette er et eksempel på hvordan en flik av sannheten blir en del av propagandamaskineriet, sier Melby.

- Situasjonen i Hongkong bekymrer

I august etterlyste Harald Stanghelle i Aftenposten klarere tale fra Norge om Hongkong og menneskerettighetssituasjonen i Kina.

Utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide (H) svarte blant annet følgende i et innlegg:

«Situasjonen i Hongkong bekymrer. Hongkong er en del av Kina, og har gjennom sin særegne historie og autonome status gjennom «ett land – to systemer» fått en viktig rolle som bindeledd mellom Kina og andre land. Det er nettopp Hongkongs autonomi og styresett som har gjort byen til det den er: et dynamisk finanssenter fundert på internasjonale rettsstatsprinsipper. Denne modellen har tjent både Kina og verden godt.

Befolkningen i Hongkong har de siste månedene vist et viktig demokratisk engasjement. Situasjonen har nå spisset seg til, med økende avstand og konfrontasjoner mellom demonstrantene og myndighetene. Det er viktig at alle parter unngår bruk av vold,» skriver Eriksen Søreide.

«Jeg oppfordrer myndighetene til tett dialog med innbyggerne i Hongkong og håper at de ser verdien av å føre en politikk som har støtte i befolkningen,» avslutter utenriksministeren.