Gå til sidens hovedinnhold

Politikere var raske til rope klima-varsko etter Gjerdrum-skredet. Nå kommer ekspert med viktig presisering

Geolog sier kvikkleireskred er av typen skred som hittil har hatt minst direkte kobling til klimaendringer.

MDG-politikerne Eivind Trædal og Arild Hermstad er blant dem som har uttalt seg om skredet i Gjerdrum og trukket fram klimaendringene.

- Dette er grusomt, og dessverre også i tråd med advarslene om et stadig varmere, våtere og villere vær, med påfølgende økt risiko for skred og ras i årene framover. Det er skremmende å tenke på. Mine tanker går til alle som er berørt.

Det skrev MDG-politiker Eivind Trædal i et innlegg på Facebook onsdag.

I kommentarfeltet på posten fikk han reaksjoner der en person blant annet skriver til Trædal at det er «greit å vente med slike poenger før man vet årsaken til dette». Det parerte Trædal blant annet med å vise til statsminister Solbergs uttalelse til TV 2 onsdag:

- Statsministeren har påpekt det samme i dag, og det mener jeg er på sin plass. Vi vil selvfølgelig aldri kunne vite nøyaktig om et gitt skred skyldes klimaendringer, så ditt forslag er i praksis å aldri trekke koblinga. Det tror jeg er dumt, svarte Trædal onsdag.

Seniorgeolog Anders Solheim ved Norges Geotekniske Institutt kommer derimot med klar beskjed om at det er altfor tidlig å si noe om hvorvidt klimaforandringer har hatt noen påvirkning på raset i Gjerdrum.

Kvikkleireskred den typen skred som har minst direkte kobling til klimaendringer, ifølge geologen. Menneskelig aktivitet, som anleggsarbeid, er med på å trigge kvikkleireskred. Les mer om hans vurderinger lenger ned i saken.

Når Nettavisen tar kontakt med Trædal torsdag, avviser han at han mener skredet i Gjerdrum skyldes klimaendringer, men sier han er bekymret.

- Vi kan ikke vite om klimakrisen har forårsaket hendelser som denne, det vil vi nok heller aldri kunne vite, og det vil heller ikke jeg si. Men risikoanalysene som vi har fått over lang tid, har vist at skredfaren øker når det blir økt nedbør, sier han.

Se livebilder fra skredområdet torsdag:

- Skremmende

Trædal viser også til statsminister Erna Solbergs uttalelse til TV 2 onsdag, om at det er skremmende å se naturkreftene som har vært i sving i Gjerdrum.

– Det er skremmende fordi vi vet at vi får villere vær fremover. Klimaendringene gjør at områder som tidligere har vært oppfattet som trygge kanskje ikke er trygge lengre. Det er et viktig tankekors for oss alle, sa Solberg.

Trædal sier til Nettavisen at han er enig med Solberg.

- Det er skremmende med sånne katastrofer fordi vi vet at skredfaren øker når vi har klimaendringer. Så jeg har samme bekymring som statsministeren, sier han.

Les også: Raset i Gjerdrum er en katastrofe som har vært varslet og fryktet i en årrekke

- Skammelig

Frp-politiker Himanshu Gulati reagerer kraftig på uttalelsene til politikerne.

- Dette skredet er en stor menneskelig tragedie, og redningsmannskapene driver fortsatt å gjør det de kan for å finne overlevende. Da synes jeg det er skammelig at noen drar opp debatten om klimaendringer på nåværende tidspunkt, sier han til Nettavisen.

- Skred og ras har vi alltid hatt, og det kommer vi til å ha, men akkurat nå er vi midt i en tragedie, påpeker han.

Gulati mener at vi kan ta diskusjonen om hvorvidt det er økt eller minsket skredfare, på et senere tidspunkt.

- Nå vil jeg gi redningsmannskap og alle som står på, både rom og alle støtte som de trenger. Så får vi spare de enkle politiske poengene til senere, sier han.

Må se på bakgrunnen for skredet

Trædals kollega i MDG, Arild Hermstad har også uttalt seg på egen Facebook-side. Han sender tanker til de berørte av katastrofen, men skriver at noe også må sies om bakgrunnen.

- Vi vet at det er satt nedbørsrekord i området, og vi vet at det ikke fins tele i bakken på grunn av den uvanlige milde vinteren så langt, skriver han som en del av et langt innlegg.

Les også: Fortsatt bygninger som kan rase i Gjerdrum

- Verden er på full fart inn i en farlig tilstand forårsaket av global oppvarming, fordi vi fortsetter å brenne olje, gass og kull. Det haster med å få en slutt på dette! Det haster også å få på plass beredskap for å takle den oppvarmingen vi allerede har forårsaket, skriver Hermstad.

- Minst direkte kobling

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) slo onsdag fast at det er et kvikkleireskred som er gått ved Ask i Gjerdrum.

Nettavisen har vært i kontakt med seniorgeolog Anders Solheim ved Norges Geotekniske Institutt. Han sier at vi foreløpig ikke kan si om klimaendringer er årsaken til skredet som gikk natt til onsdag.

- Det er for tidlig. Erosjon i bekker og elver er den vanligste naturlige utløsningsmekanismen for kvikkleireskred, men i dette tilfellet er det for tidlig å si noe om årsaken, sier han.

Erosjon vil si at bekker og elver kan føre til småskred ut i elva. Om skredene i elvebanken graver seg inn i kvikkleire, kan det bli større skred.

Les også: Hans Jørgen savner sin bror og hans familie etter skredet: – Vi gir ikke opp håpet

Dessuten påpeker han at kvikkleireskred ikke er den typen skred som i hovedsak skyldes klimaendringer.

- Statistisk sett har kvikkleireskred minst direkte kobling til klimaendringer. Det kan selvsagt endre seg i årene som kommer, sier Solheim.

Flere årsaker til kvikkleireskred

Klima og nedbør har derimot innvirkning på jord- og flomskred, da det er vann, nedbør og snøsmelting som trigger denne typen skred. Mer regn, og kraftig regn, kan føre til hyppigere skred i bratt terreng.

For områder med kvikkleire er det flere momenter som kan påvirke skredfaren. erosjon i bekker og elver er bare en av årsakene.

- Vi har jo en viss klimakobling der, siden snøsmelting og regn gjør bekker og elver større. Skredfaren kan øke når det blir flere flommer, sier Solheim.

- Men når det er sagt, så ser vi at mer enn halvparten av de store kvikkleireskredene de siste 50-60-årene er trigget av menneskelig aktivitet, påpeker han.

Med menneskelig aktivitet mener han eksempelvis ulike typer anleggsvirksomhet, utfylling av masser og gravearbeid, da dette trigger kvikkleireskred. På 1960-70 tallet var det først og fremst bakkeplanering i jordbruket - ikke minst på Romerike - som trigget skredene.

- Ved belastning eller forstyrring kan kvikkleiren gå over fra fast til en flytende suppe, slik vi ser skjer ved skred. Det skyldes at strukturen i leira er blitt mindre stabil ved at saltet som opprinnelig var i leira er vasket ut, sier han.

Les også: Politiet ber folk i Gjerdrum droppe fyrverkeriet i år

Geologen forklarer at kvikkleire er avsatt i sjøvann etter istiden - da havet sto høyere. Men etter istiden er saltet i mange områder vasket ut gjennom de siste 10.000 årene, og erstattet med ferskvann. Det er da man får dannet kvikkleire.

Ny normal: Blir varmere og våtere

Det er ingen tvil om at vi får et varmere og våtere klima. November i år var den varmeste novembermåneden i Norge som tidligere er registrert, meldte NTB torsdag.

Ifølge Meteorologisk institutt har det fra 1980 har vært en betydelig oppvarming i Norge, og perioden 1991-2020 er den varmeste normalperioden hittil, både i Norge som helhet og i alle landsdeler.

Det er også både blitt flere dager med nedbør, og flere dager med kraftig nedbør.

– Den mest merkbare endringen er at vinteren, slik vi definerer den klimatologisk, som den delen av året da døgnmiddeltemperaturen er lavere enn 0 grader, er blitt mye kortere, sier klimaforsker Hans Olav Hygen ved Meteorologisk institutt til NTB.

Les også: Advarte mot høy risiko for kvikkleireskred i 2005 - boligfeltet Nystulia ble bygget i årene etter advarselen

Både høsten og våren «spiser» av vinteren, i de delene av landet det i det hele tatt er vinter fremdeles.

NTB skriver at vi fra 1. januar 2021 tar i bruk en ny 30-årsperiode når vi refererer til hva som er normalvær, fra 1961-1990 til 1991-2020.

– Det er nok på værvarslingen folk vil merke en endring, for fra neste år vil de som hører etter, plutselig oppleve at været som varsles er nærmere referanseverdiene – normalen, sier Hygen.

Da vil kanskje ikke varslet vær oppfattes som så ekstremt lenger, selv når det settes nye temperatur- og nedbørsrekorder.

Reklame

NÅ: Knallpriser på skibriller, sportsbriller og solbriller fra Oakley

Kommentarer til denne saken