Nettavisen har bedt om innsyn i de avgåtte statsrådenes etterlønn, og tallene avslører en stor totalregning.

En av statsrådene som har fått innvilget etterlønn, er tidligere næringsminister Iselin Nybø (V). Hun blir imidlertid overrasket når hun får opplyst at hun står oppført med en innvilget etterlønn på 117.506 kroner.

- Jeg har ikke søkt om etterlønn. Jeg utelukker ikke at jeg ikke gjør det, men det er ikke avklart ennå, sier Nybø.

Årsaken til at Nybø har fått innvilget en etterlønn uten hennes viten og vilje, er at avgåtte statsråder med mer enn 12 måneders funksjonstid automatisk får én måned etterlønn. Denne ordning blir nå trolig vraket.

Nybø ble ikke valgt inn på Stortinget, og forteller at hun dermed ser etter en ny jobb.

- Det må jeg komme tilbake til, sier hun hemmelighetsfullt.

Se oversikt over hvem som har fått etterlønn lenger ned.

Bruker titalls millioner

Det er ingen tvil om det utskiftingene har vært mange i Erna Solbergs regjeringstid. Dermed har også utbetalingene av fratredelsesytelse (etterlønn) blitt store, viser de ferske tallene Nettavisen har fått innsyn i fra Statsministerens kontor.

Totalt er det utbetalt 35 millioner kroner i etterlønn til statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere i de åtte årene Solberg har styrt landet, fra 2014 og fram til i dag.

Tallene viser at det er 174 personer som har fått innvilget inntil seks måneders etterlønn etter at de gikk av, noe som betyr 200.000 kroner i gjennomsnitt per person.

Kommentar: Etterlønn for de privilegerte

Avgåtte politikerne som ikke har en jobb å gå til, kan søke om inntil tre måneders etterlønn. De kan også bli pålagt jobbkarantene, og få inntil seks måneders etterlønn inn på kontoen.

Summene blir derfor fort høye, når en statsråd tjener 1.410.073 i året, en statssekretær 994.400 kroner og en politisk rådgiver 748.000 kroner.

Les også: Slutter frivillig: Får trolig 300.000 kroner i etterlønn

Disse har fått mest
På toppen av etterlønnslista er seks av Solbergs tidligere statsråder, som har fått utbetalt over en halv million kroner i etterlønn for seks måneders karantenetid.

De som har mottatt mest etterlønn, altså en halv årslønn for en statsråd, er tidligere fiskeriminister Tom Nesvik (Frp), tidligere justis- og beredskapsminister Jøran André Kallmyr (Frp) og tidligere arbeids- og inkluderingsminister Anniken Hauglie (H), som alle har fått utbetalt 705.036 kroner fra staten etter at de gikk av.

Omtrent like mye fikk tidligere justis- og beredskapsminister Tor Mikkel Wara (Frp) og tidligere fiskeriminister Per Sandberg (Frp) utbetalt, totalt 682.508 kroner hver. Mens tidligere arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) mottok 632.020 kroner i etterlønn.

Politikerne som blir ilagt en karantene, får et forbud mot å involvere seg i bestemte saker eller saksområder i en tidsbegrenset periode.

De neste på lista er 14 statssekretærer, som har fått utbetalt over 400.000 kroner hver i etterlønn. Mest har de tidligere statssekretærene Gunhild Berge Stang, Julian Thomas Farner-Calvert og Knut Jørgen Næsje fått, totalt 497.200 kroner hver.

Totalt er det 34 statsråder og statssekretærer som har fått innvilget én måned etterlønn i oktober, deriblant statsrådene: Iselin Nybø (V), Frank Bakke-Jensen (H), Knut Arild Hareide (KrF), Monica Mæland (H) og Torbjørn Røe Isaksen (H).

Les også: Ekspolitiker drev eget selskap mens han mottok etterlønn

- Gjorde ingenting

Harald Tom Nesvik (Frp), som gikk av som fiskeriminister da Fremskrittspartiet gikk ut av regjering i januar 2020, forsvarer etterlønna han mottok.

- Det var fordi jeg fikk arbeidsforbud. Jeg skulle tilbake i en jobb som ville bli påvirket av den jobben jeg hadde hatt som statsråd, og ble ilagt seks måneder karantene av Karantenenemnda, sier Nesvik til Nettavisen.

Dermed måtte han vente i et halvt år før han kunne gå tilbake til sin gamle jobb, som kommunikasjonssjef i brønnbåtrederiet Søvtrans.

- Når du har vært deltaker i et fagfelt, der du har annen informasjon enn det som andre kanskje har, så skal ikke det kunne misbrukes. Dette dreier seg rett og slett om ryddighet, og det er jobben til Karantenenemnda å avgjøre disse tingene, sier han.

- Synes du det er riktig at du fikk utbetalt så mye penger uten å jobbe?

- Det får andre avgjøre. Jeg skal ikke gå inn i den biten, svarer Nesvik.

- Så hva gjorde du i denne perioden?

- Jeg fikk ikke gjort noe, så jeg var egentlig mest hjemmeværende fordi jeg ikke hadde lov til å jobbe på det feltet, sier han, og legger til:

- Det var ordningen som var der. Jeg må bare forholde meg til det regelverket.

Les også: Tidligere stortingspolitikere betaler tilbake etterlønn

Stor oversikt: Disse har fått etterlønn:

- Gikk mannen på nervene

Tidligere arbeidsminister Anniken Hauglie (H), ble også ilagt karantene da hun gikk av i januar 2020 - og mottok 705.036 kroner i etterlønn.

- For egen del gikk det relativt raskt å få jobb, og jeg var klar til å begynne i da kontrakten var signert, det vil si to måneder etter fratredelse. Jeg ble imidlertid ilagt karantene, som innebar et forbud mot å tiltre i ytterligere fire måneder, sier Hauglie til Nettavisen.

Hun forsvarer samtidig ordningen:

- For egen del skulle jeg jo gjerne sluppet den, men jeg ser samtidig at ordningen også fyller en funksjon ved at den skal sikre habilitet og tillit ved overgang til ny jobb, sier hun.

- Hva gjorde du da du var i karantene?

- Det var lockdown og hytteforbud, så jeg rydda i boden, hadde hjemmeskole for to tenåringer, gikk på veggen og trolig min mann på nervene, sier Hauglie.

Les også: Viser frem tallene: Ny statsråd er like rik som Støre

- Det er ikke uvettig

Hauglies forgjenger som arbeidsminister, Robert Eriksson (Frp), er også på etterlønnstoppen.

- Det er ikke unormalt at folk som mister jobben får betalt i oppsigelsestiden. Jeg synes heller ikke det er et uvettig prinsipp hvis man får yrkesnekt, at man får betalt for den perioden man får yrkesnekt, sier Eriksson til Nettavisen.

Eriksson forteller at han gjorde alt han kunne for å få seg en ny jobb da han gikk av som statsråd i 2015.

- Jeg kan forsikre om at jeg banket på dører. Enhver arbeidsledig har en selvstendig plikt til å gjøre det han kan for å skaffe seg arbeid og være selvstendig. Men så er det ikke sånn som mange tror, at om du har vært en profilert politiker så ruller næringslivet ut en rød løper for deg - og du er ettertraktet, sier han.

Eriksson opprettet derfor et eget konsulentselskap som skulle drive med pensjonsrådgivning, og ble ilagt karantene.

- Men jeg rakk ikke å komme i gang før jeg fikk tilbud om en annen jobb, og uavhengig om jeg hadde startet selskapet, ville jeg fått karantene, sier Eriksson, som i dag er administrerende direktør i Sjømatbedriftene.

Les også: Slår alarm om Oslos eldremat: Bestiller kald sykehjemsmat til politikerne

- Mange gikk rett ut

Eriksson viser til at det ikke er unaturlig med mye utskiftinger i en regjering.

- En ting er utskiftingene underveis, men da Fremskrittspartiet valgte å gå ut av regjering var det veldig mange politikere og statsråder som gikk rett ut - og så kom det nye partier inn, påpeker han.

Et halvt års etterlønn fikk også hans partikollega, Per Sandberg, da han gikk av som fiskeriminister i 2018. Som Eriksson opprettet Sandberg et konsulentselskap som skulle drive med «markedsføring, kommunikasjon, rådgivning, kurs og foredrag der du skal arbeide innenfor et bredt spekter av næringsinteresser og politikk».

Dermed ble også han ilagt en karantenetid på seks måneder.

Les også: Per Sandberg: - Det venter mange blåmandager for Sp

Vil vrake ordningen

I brev til Stortinget datert 19. august i år, fra daværende statsminister Erna Solberg, bes imidlertid Stortinget vurdere om reglene om fratredelsesytelse bør endres slik at regjeringsmedlemmer ikke lenger kan få utbetalt én måneds fratredelsesytelse uavkortet, når vedkommende har annen inntekt.

Stortingets presidentskap slutter seg til forslaget, og nå skal Stortinget avgjøre saken.

Les også: Faller mest av alle: Storsmell for MDG

Flere har fått refs

Politikerne må informere Karantenenemnda hvis de får ny jobb, nye verv eller starter egen næringsvirksomhet, så nemnda kan vurdere om de kan starte rett på – eller må ha en pause først.

Nylig ble det kjent at over 20 ekspolitikere har fått refs for brudd på informasjonsplikten de siste månedene, ved at de ikke har informert om at de har gått til nye jobber, ifølge Dagens Næringsliv.