*Nettavisen* Nyheter.

Politikerskapt boligkaos

Foto: Paul Weaver (Mediehuset Nettavisen)

Ingenting henger sammen med ingenting i norsk boligpolitikk.

16.11.12 21:32

KOMMENTAR: Politikere har en tendens til å blande seg for mye inn i ting. Konsekvensen av flere konkrete vedtak fra regjeringens side er blitt at det koster flere hundre tusen kroner mer enn nødvendig å bygge en ny bolig. Dyrere skal det bli – når nye planlagte forslag kommer i effekt.

Det hadde vært bedre å ikke ha en boligpolitikk enn å ha dagens politikk som er så feilslått at den forverrer situasjonen for mange. Ingenting henger sammen med ingenting i boligpolitikken som i dag føres i Norge.

Aftenposten har gjennom konkrete prosjekter i Trondheim vist hvordan de minste leilighetene er blitt mellom 280 000 og 500 000 kroner dyrere å bygge ene og alene på grunn av de nye kravene fra regjeringen som blant omfatter handikaptoalett, fargekontrast på bad og lignende.

På toppen av dette har regjeringen foreslått å innføre absoluttkrav om at alle boliger skal være passivhus fra 2015, som ifølge beregninger utført for Norges Vassdrag- og Energidirektorat (NVE) vil betyr opptil flere hundre tusen kroner i ekstra kostnader for eneboliger, og flere titallstusen kroner i økte kostnader for mindre leiligheter.

Dette er noen eksempler på hvordan konkrete vedtak og forslag fra regjeringen har fått store konsekvenser for dem som skal inn på boligmarkedet. De som rammes spesielt hardt er den unge generasjonen: førstegangsetablererne. De må nå ha flere hundre tusen kroner mer i egenkapital, samt evnen til å betjene flere tusen kroner månedlig i økt lån, for å kunne kjøpe seg en egen bolig sammenlignet med kun noen år tilbake.

Saken er naturligvis ikke blitt noe bedre av at regjeringen har økt kravet til egenkapital for å få lån hos bankene. Istedenfor at bankene selv får vurdere hvor mye den enkelte kan bære i boliglån, har regjeringen fastsatt et minstekrav til egenkapital på 15 prosent. Dette gjør at også personer med god og stabil inntekt ikke kan kjøpe bolig hvis de ikke har vært lenge nok i arbeidslivet til å ha spart opp høye summer.

Politiske vedtak har rett og slett klart å skape et unødvendig fremtidig klasseskille i Norge blant den unge generasjonen. Skillet går mellom de i den unge generasjonen som har råd til å kjøpe egen bolig fordi de er heldige nok til å få hjelp hjemmefra, og de som ikke har foreldre som har mulighet til å bidra med egenkapital eller sikkerhet.

Vi er i ferd med å få et klasseskille hvor en stor del av den unge generasjonen vil stå utenfor boligmarkedet til langt etter utdanning og familiestifting, fordi politikerne har laget regler som ikke ser på betjeningsevne men andre faktorer. Om man har råd til bolig eller ikke avgjøres nå av foreldres mulighet til å hjelpe til.

Det skal ikke være en menneskerett å kjøpe bolig. Men det er også feil at politikere blander seg inn og vedtar unødvendige reguleringer som gjør at mange som kanskje kan betjene boliglån holdes utenfor på grunn av blant annet unødvendig høye byggekostnader.

Samtidig har vi noen store paradokser i boligpolitikken. Regjeringen har strammet inn på private bankers mulighet til å låne ut penger og gjort det vanskeligere å få lån via banken. Samtidig gir de Husbanken 5 milliarder mer til utlån neste år, som de forventer vil gå til de vanskeligstilte som ikke kan få lån hos private. Dette begynner å minne om statskapitalisme.

På toppen av dette igjen får vi hele studentboligproblematikken. Det bygges for lite, for sakte og for dyrt. Mye av grunnen er studentsamskipnadenes monopol på bygging av studentboliger, selv om private byggere, deriblant Malthus, har sagt at de kan bygge raskere og langt billigere om de fikk de samme betingelsene. Likevel så beholder man et monopol som gjør at man får færre studentboliger per krone som brukes. Det kan jo bare tenkes hva som ville skjedd i det ordinære boligmarkedet dersom det ble innført et monopol på hvem som kunne organisere prosjektene. Da ville vi sette både mindre boligbygging, tregere fremgang, og langt dyrere priser. Regjeringen velger likevel å beholde et monopol på studentboligsiden.

Vi har også sett at kravet til handikaptoaletter i 20 prosent av studentboligene gjør disse enhetene cirka 150 000 kroner dyrere å bygge, selv om det i Oslo kun er fem rullestolbrukere som ønsker å bo i slike boliger. Det er heller ikke gitt økte tilskudd eller gitt større tak for maksimum byggepris til tross for reglene som har fordyret byggingen. Ingenting henger sammen med ingenting, det er norsk boligpolitikk i dag.

For å sette strek skal jeg oppsummere det mest grunnleggende problemet i norsk boligpolitikk: nemlig politikere og byråkrater som styrer for mye og for detaljert. Det bygges for lite boliger, godkjennelsesprosessene er for kompliserte og byråkratiske, og reguleringene er for omfattende og skjevfordelende. Enten det er snakk om lokalpolitikere, fylkesmenn, eller statsråder, bør de alle ta et steg tilbake og blande seg mindre inn. Vi trenger ikke å regulere og detaljstyre alt fra månen og ned.

Himanshu Gulati

Formann i Fremskrittspartiets Ungdom (FpU)

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.