– Det jeg opplever er at det ikke har vært kommunikasjon mellom alminnelige namsmenn og særnamsmennene. Det gjør at det enkelt blir overtrekk, sier leder Jonny Nauste i Norges Politilederlag.

Nauste har jobbet med tvangsbegjæringer som namsmann siden 1979. Først som lensmann i Asker. Deretter som Namsfogd i Asker og Bærum. I dag har han permisjon fra embetet for å lede Norges Politilederlag.

– Uheldig
Han sier at det i dag er altfor mange særnamsmenn i Norge. På 70- og 80-tallet måtte skattemyndigheter, tollvesenet og Statens lånekasse gå gjennom den alminnelige namsmann for å kunne trekke i lønna til folk som skyldte penger. I dag har kemnere, skattefogder, NAV Innkreving og Statens innkrevingssentral fått en særlig myndighet til å trekke i lønna.

– Det er uheldig at disse «statlige inkassobyråene» også er særnamsmenn. De har en særlig interesse i å sikre «sine» krav. Vanlige namsmenn har ikke en slik egeninteresse, men har som oppgave å sikre kravene og sørge for at det blir riktig, sier Nauste.

– Trekker for mye
Nauste sier at konsekvensene av dårlig samordning av den statlige innkrevingen blir at mange mennesker blir trukket ulovlig mye av sin inntekt.

– Det er mange eksempler på at folk ikke har noe å leve av etter overtrekk, sier Nauste. Nettavisen har de siste ukene satt søkelyset på statlige pengeinnkrevere, og skrevet flere saker om personer som har sittet igjen med svært lite å leve for.

Les: – Systemet driver folk inn i gjeld
Les: Dette trakk NAV
Les: Fikk kroner 0,- utbetalt etter gjeldstrekk

Nettavisen har gjennom flere artikler fokusert på statlig innkreving av gjeld.

Institusjoner med namsmyndighet er:

Særnamsmenn er:

  • Kommunale kemnerkontorer (inndrar skattegjeld)
  • Fylkeskommunale skattefogder (inndrar momsgjeld)
  • Statens innkrevingssentral (inndrar bøter, NRK-lisens, voldsskadeerstatning, studielån m.m.)
  • NAV Innkreving (inndrar barnebidrag m.m.)

Vanlige namsmenn er:

Namsmann/Namsfogd/Politistasjonsjef (inndrar privat gjeld for blant andre inkassoselskaper)

Disse institusjonene kan pålegge arbeidsgiver eller NAV å sende deler av skyldners inntekt til namsmyndigheten som dekning av gjeld.

Personer som får trekk i lønna har etter Dekningsloven rett til å beholde en viss sum til livsopphold og bolig, men dette skjer ikke alltid.

Skatteetaten.no gir denne oversikten over hva som kan trekkes:

Skyldneren og hans husstands brutto inntekt, inkludert barnetrygd, kontantstøtte med videre
– Forskuddstrekk
= Husstandens netto inntekt
– «Tilstrekkelig til livsopphold» og rimelige boligutgifter
– Eventuelle bedre prioriterte trekk
= Overskytende inntekt, som er tilgjengelig for trekk

Prioritering av type gjeld reguleres av Dekningsloven paragraf 2–8. Prioritet fra A til E der A har førsteprioritet:

A krav som grunner seg på lovbestemt forsørgelsesplikt (eks. Barnebidrag)
B krav på erstatning eller oppreisning for skade voldt ved en straffbar handling
C krav på bøter,
D krav på skatt eller offentlig avgift,
E andre krav.

Har du gode innspill i denne saken? Kontakt Nettavisen på vaktsjef@nettavisen.no

Nauste sier at problemene er blant andre at:

  • Hver og en særnamsmann og namsmann bare ser på sine
    krav og får ikke tilpasset trekkene med andre trekk.
  • Det er ofte vanskelig å oppnå kontakt med skyldnere når det bare kan gjøres på telefon. Statens innkrevingssentral er sentralisert i Mo i Rana og er avhengig av telefonkontakt. Dermed blir det vanskelig å få
    en god dialog mellom
    skyldnere og kreditorer.
  • Ulike namsmenn og særnamsmenn bruker ulike satser for livsopphold. Dette
    gjør innkrevingen uoversiktlig, og påvirker også prioriteringen av gjeld.

– Én namsmyndighet
– Hadde vi hatt én namsmyndighet i Norge ville ikke dette vært et problem. Da kunne én myndighet gjort disse trekkene og sørget for at dekningslovens bokstav og bestemmelser ble ivaretatt, sier Nauste og legger til.

– Ideelt sett burde vi hatt en ordning som Kronofogden i Sverige som har myndighet til å gjennomføre trekk. Hadde man samlet alle utlegg på en hånd ville det blitt mer oversiktlig. Det er jeg overbevist om, sier han.

Nauste mener at ordningen tidligere var langt bedre. Da var det den lokale namsmannen som gjennomførte trekk. Han hadde bedre mulighet til å ta kontakt med den som skyldte penger, og kunne koordinere de ulike trekkene og tilpasse dem til skyldnerens økonomi.

– Løser ikke problemet
I dag er det etablert en utleggsdatabase som skal registrere alle trekk som som namsmenn og særnamsmenn gjør. Når systemet er ferdig vil statlige instanser med trekkmyndighet kunne se hvilke trekk som ligger inne på de ulike skyldnerne.

– Det vil bedre noe men det blir ingen løsning på problemet, sier Nauste.

Har du gode innspill i denne saken? Kontakt Nettavisen på vaktsjef@nettavisen.no