*Nettavisen* Nyheter.

Erik Stephansen

Politivoldsaken i Bergen: Overbevisende om forskningsskandale og ren bløff

Politivoldskandalen, pressekonferanse lansering av boken til Bjarne Kvam, Per Christian Magnus og Tom Kristensen.

Politivoldskandalen, fra venstre forfatterne Tom Kristensen, Per Christian Magnus og Bjarne Kvam. Med ryggen: til sjefredaktør Frode Molven i Vigmostad & Bjørke Foto: Skjalg Ekeland (Bergensavisen)

Påstandene om sadisme og ekstrem vold ved politikammeret i Bergen rullet i flere tiår. Nå hevdes det i en ny bok at det dreier seg om Norges største forskningsskandale.

Verden vil ikke slutte å bedras.

For de som ikke husker så langt tilbake: Den store politivoldsaken på 80-tallet var en verkebyll for Bergen i flere tiår, og er det ennå.

Det eksploderte i 1981. Da kom handelshøyskolelektor Edvard Vogt og jusstudent Gunnar Nordhus med sin oppsiktsvekkende forskingsrapport på 12.160 sider - pluss en populærvitenskapelig bok med navnet "Volden og dens ofre. En empirisk studie".

De hadde forsket på politivold i flere år, og i rapporten sto hele 70 anonymiserte ofre fram med sine historier. Konklusjonen var at det i store deler av 70-tallet hadde forekommet i gjennomsnitt 360 tilfeller av grov og tildels sadistisk vold årlig ved politikammeret i byen.

Altså nesten ett tilfelle hver eneste dag over flere år.

Klikk på bildet for å forstørre.  

Gunnar Nordhus (tv) og Edvard Vogt lanserer boken sin i 1981.  Foto: Bjørn Sigurdsøn (NTB)

Å si at rapporten vakte oppsikt er en grov underdrivelse.

Hele Norge var sjokkert. Rapporten ble også raskt omstridt. Blant annet kom det fram at Gunnar Nordhus (ja, han er yngre halvbror til den berømte forsvarsadvokat Alf Nordhus) hadde løyet og utgitt seg som lege.

Deretter går det slag i slag:

Justisministeren oppnevner et utvalg ledet av den anerkjente jusprofessor Anders Bratholm, som konkluderer med at rapporten til Vogt og Nordhus er grundig og troverdig, og at "politivold er langt mer utbredt enn tidligere antatt".

Politiforbundet raser, og politimesteren i Bergen brånekter. Riksadvokaten beordrer etterforskning, og i 1987 blir 368 saker åpnet og etterforsket av statsadvokaten. 367 av dem blir henlagt. En sak kommer opp for retten - men ender med frifinnelse.

Deretter blir 14 av informantene tiltalt for falsk forklaring i de såkalte "bumerangsakene", ti av dem dømmes til fengsel.

Og da kan du snakke om polarisering av debattklimaet:

Injuriesakene hagler, det settes opp teaterstykker og skrives romaner og hørespill. Mest spektakulært er det at flere av de juridiske tungvekterne i Oslo rykker ut til støtte for de to forskerne og kollega Bratholm:

Det gjelder både jusprofessorene Johs. Andenæs, Asbjørn Kjønstad, Torstein Eckhoff og Ståle Eskeland, og det gjelder den kjente kriminologi-professor Nils Christie og superkjendisforsvarsadvokat Tor Erling Staff.

Klikk på bildet for å forstørre.  

Politivoldsaken. Vigmostad & Bjørke. 446 sider

I 1998 begjærer høyesterettsadvokatene Cato Schiøtz og Ole Jakob Bae bumerangsakene gjenopptatt. Det går helt til Høyesterett, og i april blir sju av dem frikjent av lagmannsretten og tilkjent erstatninger på opp mot en halv million kroner.

Fire år etter får også Edvard Vogt og Gunnar Nordhus erstatning på rundt en million kroner hver (ifølge Bergens Tidende), i et hemmelig forlik med staten. Samtidig som de får ros av justisminister Odd Einar Dørum for fremragende forskning.

Anders Bratholm er da allerede belønnet med Rettssikkerhetsprisen, Humanistprisen, Fritt Ords Honnørpris og utnevnt til ridder av 1. grad av St. Olav Orden.

Og der kunne historien ha endt. Hvis det ikke var for at Gunnar Nordhus etter hvert ble beskyldt, tiltalt og dømt til ubetinget fengsel for flere tilfeller av svindel, bedrageri og underslag.

Det vakte også oppsikt at Vogt og Nordhus, sammen med den kjente kusken Atle Hamre, ble anmeldt for svindel av 13 sunnmøringer i en ellevill hestehistorie. Den saken ble henlagt, men uten at de to forskerne satt igjen med særlig troverdighet.

Og i dag la journalistene Per Christian Magnus og Bjarne Kvam fram boken "Politivoldsaken. Norges største forskningsskandale" sammen med kriminalforfatter Tom Kristensen.

Klikk på bildet for å forstørre. Professor Ståle Eskeland var så sikker på kjennelsen at han allerede før rettsmøtet var satt hadde gått til innkjøp av blomster som han her overrekker sin utrettelige kollega, Anders Bratholm. / Rettssaker / Høyesterett / Politivold i Bergen /

Professor Ståle Eskeland overrekker blomster til kollega Anders Bratholm etter Høyesteretts behandling av bumerangsakene.  Foto: Sverre Houmb (NTB scanpix)

Her mener de å kunne påvise at store deler av forskningen til Edvard Vogt og Gunnar Nordhus er rent oppspinn.

Autoriteter ved Haukeland sykehus som ble takket som samarbeidspartnere i rapporten, har aldri deltatt i noe forskningsprosjekt. Det samme gjelder "veiledere" ved Universitetet. Flere funn som det vises til i rapporten, finnes ikke.

Boken er full av av slike eksempler, og er i tillegg til å være en solid gjennomgang av sak etter sak - til tider stor underholdning.

Ett konkret tilfelle av bløff er det påståtte samarbeidet med hele 61 privatpraktiserende leger og 125 tannleger i Bergen og omegn. En av de helt sentrale påstandene var nemlig at alle skadene til de omtalte voldsofrene var dokumentert av leger/tannleger.

I ettertid har forfatterne lett etter de påståtte samarbeidspartnerne. De har saumfart byen for leger og tannleger som var sentrale i perioden, mange av dem møttes jevnlig og spiste middag med hverandre i lege- og tannlegeforeninger, til sammen 20 personer.

Ingen av dem har deltatt i noe prosjekt med Vogt eller Nordhus, hevder forfatterne. Ingen av dem har engang hørt om noen som deltok i et slik samarbeid. Dokumentasjonen finnes rett og slett ikke.

Derimot er den 12.160 sider store rapporten blåst opp med hundrevis av sider med uvesentligheter og tabeller om helt andre ting enn forskningen handlet om.

Hvordan kunne det skje?

Forfatternes teori er at ingen tok seg bryet med å lese de over 12.000 sidene, den gangen på 80-tallet. Heller ikke Bratholm-utvalget, som heller vurderte om de påståtte voldsofrene var troverdige Rapporten er heller aldri publisert noe sted, eller ettergått av forskningsfeller.

En av forfatterne, journalist Per Christian Magnus (tidligere TV 2 og NRK, nå leder for Senter for undersøkende journalistikk ved UiB), forklarte det slik på presentasjonen i dag:

- Jeg var selv student i Bergen på 80-tallet, og var selv en av de mange som ble radikalisert av politivoldsaken.

Han mener at folk ville den skulle være sann. Fordi den passet som hånd i hanske til datidens store fortelling, om politiet som den kapitalistiske statens brutale maktapparat.

Dessuten, som Tom Kristensen formulerte det: Vogt og Nordhus var motstandere av overdreven politivold. Ingen var uenige i det.

De kjempet for en god sak. Ingen hadde interesse av å motsi rapporten, bortsett fra politiet. Og de var ikke troverdige.

En annen av forfatterne, Bjarne Kvam, understreker at dagens bok-bombe ikke hevder at det ikke fantes politivold ved politikammeret i Bergen. De har heller ikke grunnlag for å hevde at Anders Bratholm var delaktig i jukset. De tror heller at han var utillatelig naiv.

Så tar vi med at familiene til de nå avdøde Anders Bratholm og Edvard Vogt har reagert kraftig på boken, og mener at påstandene der er helt usannsynlige.

Gunnar Nordhus har ifølge forfatterne ikke villet uttale seg.

Det har heller ikke advokat Frode Sulland, som var Anders Bratholms sekretær i utvalget som gransket voldsforskernes arbeid.

Påstandene i boken får derimot solid støtte fra Liv Finstad, selv en kjent kriminolog på den tiden, og sentral politiker i Rød Valgallianse i de aktuelle årene. Altså en som selv støttet datidens konklusjoner.

På omslaget står det:

"En sjokkerende bok. Jeg har aldri lest maken til ettergåelse av et påstått empirisk materiale. Dette er sprengstoff - for akademia, politiet, offentligheten. Liv Finstad, professor emerita i kriminologi".

Klikk på bildet for å forstørre. OSLO 20000821: Liv Finstad, professor i kriminologi, er bokaktuell med boka

Kriminolog Liv Finstad ble som politiker i Rød Valgallianse mest kjent for påstanden om at "sauer er ålreite dyr". Foto: Cornelius Poppe (NTB scanpix)

*

Til orientering: Denne skribenten var kollega med journalist Per Christian Magnus i TV 2 i Bergen på 90-tallet.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.