«Reodor» (54) fra Sandefjord er en av flere tusener preppere i Norge som har holdt hobbyen sin skjult i 15 år.

– Det er de mest drevne som ønsker å holde preppingen hemmelig. Når mennesker blir sultne, gjør de mye rart. At folk vet at jeg har mat i en krisesituasjon, gjør at de naturligvis vil komme til meg, sier han. Det er årsaken til at Nettavisen ikke bruker hans egentlige navn.

– Du kan gjerne lære bort teknikker, uten at du forteller andre at du har lagret mat for en lengre periode. Den dagen det skulle bli en så stor krise at penger ikke er verdt noe og man ikke får kjøpt mat i butikken, er det byttehandel som gjelder. Da kan man bytte mat mot medisiner, overlevelsesartikler og mye annet. I tilfelle en krise er det viktig å ha et nettverk, som du ikke forteller alt til, sier han.

Et adrenalinkick

Med sin store interesse for friluftsliv, jakt og fiske, i tillegg til sin militære bakgrunn, økte interessen for å lære seg hvordan man overlever i naturen.

– Prepping gir meg et adrenalinkick. Det er spennende å se om jeg klarer å overleve på det medbrakte, i tillegg til ting jeg finner i naturen. Jeg synes også det er inspirerende å lage maten selv.

«Reodor» går ukentlig gjennom øvelser for seg selv, der han pakker tursekken i en fei og drar ut på overnattingsturer i marka, på hytta eller til sitt hemmelige tilfluktssted på fjellet. På tur har han alltid med seg jakt- og fiskeutstyr, telt og isolerende plagg, i tillegg til drikke- og tørrvarer.

– For å være en god prepper er det en stor fordel å være handy. Like viktig er det med god kunnskap, sier han.

Les også

Kan ta 5 til 30 dager før Nato kommer Norge til unnsetning

Han rekker frem en spiker og poengterer at den kan brukes til så mye mer enn en spiker.

Selv er han en typisk Reodor Felgen og har laget ulike kjøretøy, bruksgjenstander, gapahuker og teltplasser av ting som han eier og som er lett tilgjengelig.

Være forberedt

I årene han har preppet har han lært masse nytt.

– Jeg får stadig vekk gode erfaringer som jeg vokser på. Man lærer å bli selvstendig og å ta vare på seg selv og andre.

For «Reodor» startet også preppingen med at han hadde lyst til å være forberedt på mulige scenarier.

– Prepping er et digert fenomen i statene. Folk prepper for mange grunner, deriblant økonomi, atomkrig og tornadoer. Jeg prepper mest fordi noe uforutsett kan oppstå. Det kan være snakk om en kjempeinflasjon eller et strømbrudd i gata. Hvis en krise skulle oppstå, er det om å gjøre å håndtere den best mulig og å overleve.

Les også

Derfor bør vi beredskapslagre korn

Bekymret for EMP

Grunnet et sterkt NATO som er sterkt representert i hele Øst-Europa, er han ikke bekymret for at det vil regne atombomber. Derimot tror han på en mulig hevnreaksjon vil komme etter alle de økonomiske sanksjonene mot Russland, som har ført til at russerne selv flykter fra landet.

– Jeg er mest bekymret for at Russland kan sende opp en atomrakett i atmosfæren og forårsake en elektromagnetisk puls, EMP, som slår ut alt som finnes av elektrisitet, forklarer han.

– Jeg har forberedt meg på slike scenarioer, og har sikret meg nødvendig radiokommunikasjon.

– Trenger du strøm kan du også lage den selv, ved å anvende dynamoen i en drivstoffbil. Du kan til og med lage din egen vindmølle, legger han til.

Hurtig evakuering

– På nyhetene ser man at de som flykter fra hjemmene sine i Ukraina har minimalt med ting med seg. Alle preppere som har litt respekt for seg selv har en bug out bag liggende tilgjengelig, i tilfelle rask evakuering. Selv har jeg en gul bug out bag liggende i bilen, som inneholder ullklær, lommelykt, primus, tørrmat, vann, førstehjelpsutstyr, sovepose og underlag.

«Reodor» tror at mange har forhastet seg litt ved å handle inn jod-tabletter, i tillegg til boksemat, som de mest sannsynlig vil kaste hvis de blir stående ubrukt.

– Mange preppere kjøper ofte for mye. Før du kjøper inn store mengder av hermetikk, er det fordelaktig å smake på maten og se om du liker det. Jeg har selv lært av egne feil. Man må ha is i magen og ikke være hysterisk, fremhever han.

Som prepper har han lært at lageret ikke skal bli for stort, slik at det blir gammelt og ubrukelig. Derimot skal man bruke av matvarene man har stående. Boden bruker han som et vanlig matlager. Hver gang han tar noe fra lageret, noterer han hva som er brukt og passer på å kjøpe inn nytt. Han synes det er viktig å ta vare på ressursene.

Les også

Jens Stoltenberg: Fra langhåret poster-boy til en ruvende europeisk skikkelse

Is i magen

Han understreker at for å kunne følge med på hva som skjer i verden, er det viktig å få hodet opp fra mobiltelefonen og sosiale medier.

– Det er lurt å preppe før det er for sent. Selv om det er mye dramatisk på nyhetene, gjør at mange kan bli paranoide for at en ny krise skal oppstå. Derfor er det ekstra viktig å lære seg å ha is i magen og tenke at ting går bra.

– Svært viktig å være forberedt

Elisabeth Aarsæther er direktør i Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB). Hun fremhever at som myndighet kaller man prepping for egen beredskap.

– Det handler om at beredskapen starter med de store nasjonale planene, og ender helt inn i hjemmene til folk. For en mest mulig vellykket beredskap, må alle kjedene virke.

– Grunnen til at DSB er opptatt av egenberedskap, er at dersom det skulle oppstå en krise, vil de gamle, syke eller folk som er skadet, være de første som vil ha behov for hjelp fra helse- og redningsressurser. Eksempelvis ved et strømbrudd, må vi andre klare oss en liten stund alene, informerer hun.

Hun forteller at DSB lanserte egenberedskapskampanjen «Du er en del av Norges beredskap» høsten 2018.

– Selv om tilgangen på varer og tjenester i Norge er god, har nok Ukraina-krigen ført til at våre egenberedskapsråd oppleves mer relevante. Uavhengig av situasjonen i Ukraina anbefaler DSB alle husstander å være rustet til å klare seg selv i eget hjem i minst tre døgn.

Tre-dagers beredskap

– Veldig mange av oss har ansvar for andre, både seg selv, familie og bekjente. Vi har laget en liste over hva man trenger for å klare seg i tre dager, som man også klarer å tilberede uten tilgang på strøm.

– Det er viktig å tenke på at helsepersonell, brannvesen og politi, må konsentrere seg om dem som trenger hjelp. Derfor er det rimelig å kunne klare seg selv i tre dager. Hvis vi får til et samspill, vil vi møte større forutsigbarhet i en krisesituasjon når man må prioritere redningsressurser, forklarer hun.

Samtidige hendelser

– Vi i DSB er opptatt av å være forberedt på samtidige hendelser. Hvis både strøm- og mobilnettet går ned får vi verken snakket med noen eller varmet opp huset. Da er det fint å ha tenkt gjennom alternative løsninger for å klare seg uten dette på forhånd.

– I tillegg til å ha oppbevart tørrvarer og det viktigste i hjemmet, er det nødvendig å lagre vann i huset. Det er viktig å lagre vann i dunker. Vann er det mest nødvendige og som holder mye lengre enn vi tror, opplyser hun.

På sikkerhverdag.no kan du lese mer om hvordan man lagrer vann, slik at vannet kan lagres i årevis. Selv bytter hun ut vannet om sommeren og skyller det ut i hagen.

– Også batterier til en radio er helt nødvendig ved strømbrudd, slik at man kan få informasjon.

Hamstring ikke nødvendig

Hun understreker at hamstring ikke er nødvendig, fordi Norge har gode avtaler med distribusjon og handel i Norge.

– Nærings- og fiskeridepartementet har ansvar for matforsyningen i Norge. At folk handler alt på en gang på et sted, er ikke veldig gjennomtenkt. Beredskapssystemene på matvarer til butikkene i Norge er veldig gode, slik at det ikke er nødvendig å hamstre inn for mye, fremhever hun.

Virker betryggende

Aarsæther fremhever at de har full forståelse for at folk er ekstra engstelig nå.

– Det er viktig å minne seg selv på at det ikke er krig i Norge. Forsvarsministeren forteller at den sikkerhetspolitiske situasjonen i Norge er uendret. At folk gjør ting som virker betryggende for seg selv, er også veldig bra for samfunnssikkerheten. Da er man forberedt hvis noe skjer uansett omfang, opplyser hun.