RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Presse og makt

Sist oppdatert:
Avsløringene av lysskye transaksjoner i Statoil, viser at pressen fortsatt spiller en viktig rolle som fjerde statsmakt, mens politikken blir stadig mer underholdningspreget.

Maktutredningen som ble lagt frem i høst peker på at globalisering og markedsorientering har redusert de folkevalgtes makt. Den labre oppslutningen om høstens valg kan tyde på at det er riktig. Enkelte legger skylden på mediene og medierådgivere, som bidrar til glattpolerte og uspennende valgshow.

Men Statoil-saken viser at pressen ikke svikter sin rolle som fjerde statsmakt. Det var Dagens Næringsliv som satte spørsmålet om korrupsjon på dagsorden. Mye tyder på at frustrerte internrevisorer henvendte seg til avisen da de ikke ble lyttet til av selskapets ledelse.

Mens makt er flyttet fra politikere til multinasjonale konserner, er det økonomijournalister som i økende grad forvalter pressens rolle som fjerde statsmakt. Eksemplene er mange fra amerikanske finansskandaler de siste årene. Pressen bringer lysskye forhold til torgs, når selskapenes ledelse svikter, eller når storindustrien og politikken går sammen om å føre folk bak lyset.

Eva Joly sier at arbeidet med den såkalte Elf-saken har gitt henne et rystende innsyn i internasjonal kriminalitet, som ofte involverer samfunnstopper. Mye tyder på at Statoil er blitt trukket inn i dette spillet i iveren etter å få tilgang til nye felter i Iran. Da er det godt at vi har aviser som Dagens Næringsliv. Men motivene for at slike historier havner i mediene er ikke alltid edle.

For ikke lenge siden hadde vi den såkalte Tønne-saken. Rå maktkamp i advokatfirmaet BAHR førte denne saken, med sitt tragiske utfall, ut i offentlighetens lys. Ofte er det ønsket om å kvitte seg med motstandere eller rivaler, som driver kilder til å lekke opplysninger til pressen.

Derfor er det viktig at journalistene ikke kan mistenkes for å løpe noens ærend. I Russland har lovgiverne åpenbart ikke tillit til pressens integritet. Mange av mediene eies av styrtrike oligarker, som beriket seg på Sovjetstatens sammenbrudd, og som nå utfordrer President Putin. Av frykt for kampanjejournalistikk er det lagt strenge begrensninger på pressens valgdekning i Russland.

Det er en farlig vei å gå, men det er samtidig et tankekors at mediebaroner kan benytte sitt apparat i politiske kampanjer, slik vi har sett med Berlusconi i Italia, og slik man nå altså frykter i Russland.

Etter vårt syn må det en fri og våken presse til for å holde maktmisbrukerne i tømmene, men det er samtidig viktig at ikke mediemakten samles på for få hender. Vi trenger pressen som kritisk korrektiv til makten. Også i Norge.

Det viser Statoil-saken.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere