Erik Stephansen

Pressestøtten må ikke belønne de som stritter mot utviklingen

Både Bjørgulv Braanen i Klassekampen og Helge Simonnes i Vårt Land var dyktige avismakere som rigget produktene sine for maksimal pressestøtte - på papir.

Både Bjørgulv Braanen i Klassekampen og Helge Simonnes i Vårt Land var dyktige avismakere som rigget produktene sine for maksimal pressestøtte - på papir.

De store pressestøtte-avisene reagerer på at Dagbladet også vil spise av kaka. Det er en merkelig ikke-prinsipiell holdning til statlig mediepolitikk.

(MENINGER): Det var mandag denne uka at konsernsjef Dag Sørsdahl i Aller Media kunne melde at Dagbladet kommer til å søke pressestøtte.

Dette er mulig etter at ordningen ble plattformnøytral, det vil si at det ikke bare er papiraviser som kan søke - men også såkalte pluss-utgaver på nettet. Og det er akkurat det Dagbladet har tenkt å gjøre.

Straks var Klassekampen-redaktør Mari Skurdal ute og fryktet at hun ville få mindre penger hvis Dagbladet også skulle få.

Klassekampen er avisa som i dag får mest pressestøtte, hele 40 millioner kroner i fjor. På andreplass lå Vårt land med 39 millioner. Tredjeplassen tok Dagsavisen med 35 millioner, deretter BA med 27 og Nationen med 22.

Disse fem avisene får mer enn alle de 147 resterende pressestøtteavisene til sammen.

I tillegg får de store papiravisene (VG, Aftenposten, Dagbladet) millioner av kroner i form av momsfritak på løssalget. Nettavisen, bare for å ha nevnt det, får ingenting.

Likevel er det underlig å se hvordan pressestøtte-redaktørene indirekte argumenterer skarpt mot Dagbladet, ved å si at da må potten økes tilsvarende.

For eksempel Vårt Land-redaktør Alf Gjøsund, som påpeker til Dagens Næringsliv hvor viktig det er for demokratiet at den er "innrettet slik at den opprettholder meningsmangfoldet".

Jeg vil mene at også Dagbladet representerer meningsmangfoldet. Og her handler det ikke om hvilke aviser du liker, eller hvem du er enig eller uenig med. Her må vi holde tunga beint i munnen og argumentere prinsipielt:

En offentlig ordning må selvsagt praktiseres slik at den tilgodeser de som kommer innenfor reglene. Om Dagbladet kommer innenfor reglene, må selvsagt Dagbladet kunne konkurrere på like fot med alle andre som kommer innenfor reglene.

Kulturminister Trine Skei Grande under Dagbladets 150-årsfeiring i Oslo lørdag.  Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Jeg er enig i at pressestøtten er viktig for å opprettholde meningsmangfoldet i Norge. Særlig har pressestøtten hatt en viktig funksjon for det norske lokaldemokratiet, med det resultat at vi har en vesentlig større avistetthet rundt omkring i Norge enn i land vi kan sammenlikne oss med.

Men pressestøtten må også følge med i den teknologiske utviklingen.

Den må ikke være konserverende, eller bidra til å hindre nødvendig utvikling mot nye leservaner - eller gjøre avisene en bjørnetjeneste, om du vil.

I en slik sammenheng må det være interessant for Kulturdepartementet å konstatere at nettopp blant de minst moderne og digitaliserte avisene i Norge, de avisene som lengst har strittet mot utviklingen, finner vi Klassekampen, Vårt Land og Dagsavisen.

*

For ordens skyld: Nettavisen er eid av Amedia, som også eier 72 aviser over hele landet. Og undertegnede har tidligere jobbet i Dagbladet.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mest lest på Nyheter

Annonsebilag