– De kjenner på en håpløshet i møte med klimautfordringene. Klimaangsten blir for noen en handlingslammelse. Man klarer ikke se positivt på fremtiden, sier Runesson til Dagen.

– Unge mennesker som har mistet gleden for fremtiden, må man ta på dypeste alvor, fortsetter studentpresten.

Les også: Greta Thunberg ord for ord. Hva er fakta og hva er feil?

Anna Runesson sammenligner klimaangsten med frykten for atomkrig på 80-tallet. Hun mener likevel det er en vesentlig forskjell mellom de to.

– På 80-tallet var det mer tydelige løsninger. Om man rustet ned våpnene, løste det seg. Med klimaangst er det verre, fordi klimautfordringene blir gradvis verre helt til det kommer til et punkt hvor man ikke kan reversere dem. Da blir fortvilelsen avgrunnsdyp, sier hun.

Les også: - Derfor er ikke Greta Thunberg en opplagt Fredspris-kandidat

Studentprest Inge Høyland ved Universitetet i Bergen og studentprest Camilla Wisnes i Trondheim opplyser til Dagen at de ikke har fått konkrete henvendelser om klimaangst. Både Høyland og Wisnes tror imidlertid de kan få slike henvendelser i fremtiden ettersom klimaendringer er en bekymring stadig flere har.

Les også: Debattklimaet er for ensporet og polarisert