Gå til sidens hovedinnhold

Prestestreik for hvermann

Presteforeningen svarer Nettavisen-redaktør:

I Nettavisen 22. desember stiller Erik Stephansen spørsmål ved prestenes argumentasjon om prestemangel, skriver fagsjefen i Presteforeningen i sitt tilsvar.

Av Per Kristian Aschim, fagsjef i Presteforeningen

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger.

Den norske kirke skal være landsdekkende. Det bygger på grunnlovens § 16 om at Den norske kirke skal forbli Norges folkekirke. Dette forsterkes gjennom den nye loven om tros- og livssynssamfunn som trer i kraft neste år der det heter at Den norske kirke forblir en landsdekkende kirke.

Erik Stephansen: Prestestreik mot Gud og hvermann

Alle har rett til kirkelig betjening

De streikende fagforeningene forholder seg til at både kirken og myndighetene ønsker at mennesker over hele landet har rett til kirkelig betjening. Vi forholder oss også til at prestemangelens utslag merkes best i distriktene.

I Nettavisen 22. desember stiller Erik Stephansen spørsmål ved prestenes argumentasjon om prestemangel, og viser en del tall som tyder på at antall prester har gått betydelig opp, samtidig som antall kirkemedlemmer og antall gudstjenestedeltakere synker.

Les også: En halv million sier de vil starte julen i kirken

Stephansen har rett i at antall kirkemedlemmer synker, fra et nivå på 3,94 millioner i 2005 til 3,69 millioner i 2019. Han har også rett i at antallet gudstjenestedeltakere har gått ned i samme periode. På landsbasis fra 6,7 millioner i 2005 til 5,3 millioner i 2018.

Her kan du lese flere kommentarer fra Erik Stephansen.

Forskjellige beregninger

Men har antall prestestillinger økt? Ut fra de tallene vi har, økte antall prestestillinger noe fra begynnelsen av 2000-tallet og nådde en topp i årene 2008-2011. I denne perioden lå antall kirkemedlemmer ganske stabilt. Siden da har antallet prestestillinger vært forholdsvis stabilt, og i de siste årene gått noe ned. Fordi Kirkedepartementet, og deretter Kirkerådet, har beregnet antall prestestillinger på litt ulike måter, så er det vanskelig å sammenlikne eksakte tall bakover i tid.

Økningen fra 2017 til 2019 beror antakelig på at tallet for 2017 er feil eller beregnet på en annen måte enn tallene fra 2018 og 2019. Det går fram av teksten i Kirkerådets årsrapport at det var en nedbemanning på 22 presteårsverk fra 2017 til 2018.

Les også: Det er snart jul, vi er tilbake i år 1950 og spørsmålet er: Hvem har kjøpt pensko til barna?

Manko på prester

Det som uansett er et faktum er at mer enn 100 prestestillinger i konkrete menigheter omkring i landet nå står ledige, og at arbeidsgiver forventer at dette antallet vil dobles de nærmeste årene.

Hvert år slutter det flere prester enn det er nye som kommer til.

Kirkerådet har nettopp lagt fram tall som viser at det i årene 2016-2019 sluttet 134 flere prester enn de nye som ble ordinert til prestetjeneste.

Prestemangelen nå og i årene framover skyldes derfor ikke at det opprettes flere stillinger, men at det blir færre til å bemanne de stillingene vi allerede har. Denne situasjonsbeskrivelsen deler både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden.

Les også: Vaksinert sykepleier sjokkert over kollegaer: - Det er jo helt vanvittig

Usikkerhet gagner ingen

Vi er også enige om at det er helt nødvendig å finne virkemidler som bidrar til større rekruttering til presteyrket og til ledige prestestillinger.

Men å skape usikkerhet om framtidig lønnsnivå for prester og andre med høyere utdanning i kirken, slik arbeidsgiversiden så langt har gjort, bidrar ikke til dette. Da mister vi den folkekirken som både Storting og regjering har bestemt at vi skal tilby.

Da blir det heller ikke dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse for hvermann.

Kommentarer til denne saken