Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Fritt etter H.C. Andersen.

Dermed ble prinsen så fintfølende, nærtagende, krenkbar, at han ikke tålte den minste motstand. Alt måtte være på den måten han ville ha det, ellers ble han både lei seg og syk.

Ikke så krenkbare som prinsen

Så kom tiden da prinsen ville gifte seg. Prinsesser viste det seg å være nok av, og mange av dem var både fintfølende, nærtagende og krenkbare, men ikke så mye som det prinsen var.

Noen av prinsessene følte seg så provosert av byster av hvite heteroseksuelle menn som levde for tohundre og femti år siden, at de kastet dem i vannet, og ble kjente kunstnere.

Noen syntes så synd på undertrykte mennesker i hele verden, at de anskaffet seg både piercing, hettegensere og t-skjorte med stilige symboler på.

Les også: Som å røske med seg altertavlen i en kirke og kaste den på sjøen

Robbing mot rasisme og brun sminke

Noen plyndret butikker for kostbart elektronisk utstyr i protest mot den ubevisste rasismen som lå bak hvite menneskers utsagn om at de ikke var rasister.

Og noen bestemte for å fjerne TVNorge og Dplay-serien «Nissene over skog og hei» fordi Espen Eckbo hadde brun sminke, sort parykk og snakket sørlandsdialekt.

Les også: TVNorge snur: Legger «Nissene over skog og hei» tilbake på Dplay

Men ingen av prinsessene var så fintfølende, nærtagende og krenkbare at de gjorde alt dette på en gang. Derfor ville ikke prinsen gifte seg.

Ingen nesering eller gassmaske

En kveld ble det et fryktelig vær med både torden og regn. Da banket det på hos prinsen, og prinsens far gikk for å lukke opp. Det var en prinsesse som sto utenfor og spurte etter husly for natten.

Men sånn som hun så ut! Ikke hadde hun ring i nesa, jakkemerke med knyttenevesymbol på eller gassmaske mot tåregass. Hun hadde ikke en gang en skarve tattis. Hvordan skulle prinsens foreldre kunne vite om dette var noe for deres prins?

Her kan du lese flere innlegg av Tommy Sørbø.

Ja, det skal vi nok få greie på, tenkte prinsens mor, men hun sa ikke noe. Så gikk hun på gjesterommet, tok alle sengeklærne av og la et norsk flagg på bunnen av sengen. Deretter tok hun tjue madrasser, la dem oppå flagget, og så enda tjue edderdunsdyner oppå madrassene igjen. Der skulle prinsessen ligge om natten.

Vondt å sove på reaksjonære, nasjonalistiske og religiøse strukturer

Neste morgen spurte de hvordan hun hadde sovet.

«Helt forskrekkelig!» sa prinsessen. «Jeg har nesten ikke lukket øynene mine i hele natt. Jeg har ligget oppå et eller annet som gjorde at jeg har blitt både brun og blå over hele kroppen! Og jeg har følt hvordan noen dypt reaksjonære, nasjonalistiske og religiøse strukturer knyttet til undertrykkelse av urfolk og slavehandel har forsøkt å påvirke meg i natt. Det er da ganske forferdelig!»

Dermed besvimte prinsessen, og måtte ha victoriansk luktesalt for å komme seg på bena igjen.

Knallhardt flaggkors

På den måten kunne de skjønne hvem de hadde med å gjøre, siden hun gjennom tjue madrasser og tjue edderdunsdyner hadde merket flagget med det kristne korset i. Så ømskinnet kunne da ingen være annet enn en virkelig snøfnugg-prinsesse.

Så giftet den fintfølende, nærtagende og krenkbare snøfnugg-prinsen seg med den fintfølende, nærtagende og krenkbare snøfnugg-prinsessen.

Men flagget kom ikke på noe museum, slik erten i H.C. Andersen-eventyret gjorde det. Det sørget de begge for.