Prisene stiger igjen - rentefallet over?

Prisveksten var overraskende sterk i mars, etter flere måneder med flate og fallende priser i Norge. Det kan bety at det er slutt på rentekuttene fra sentralbanksjef Svein Gjedrem

19.05.08 00:53

Konsumprisindeksen falt 0,6 prosent fra mars i fjor til mars i år, men fra februar til mars var det en vekst på 0,4 prosent.



For den mer fokuserte kjerneinflasjonen (KPI-JAE), hvor energipriser og avgiftseffekter er holdt utenom, var veksten fra mars i fjor på 0,3 prosent.



Her var det i snitt ventet en vekst på 0,1 prosent, ifølge en rundspørring gjort av Reuters.



Kjerneinflasjonen steg 0,4 prosent fra februar til mars.



Billige, importerte klær har de siste årene falt i pris, og bidratt til den lave prisveksten. Men fra februar til mars steg klesdelen av konsumprisindeksen med 4 prosent, og bidrog dermed til å trekke totalindeksen opp i stedet for ned.



Dette skjer etter flere måneder med fall i den underliggende inflasjonen, til stor overraskelse for de fleste markedsobservatører, som har ventet at en svakere krone det siste året ville føre til dyrere import.



Dette har også medført at Norges Bank har fortsatt med sine rentekutt. Norges Bank har som mål at kjerneinflasjonen skal være rundt 2,5 prosent to år frem i tid.



Norges Bank har nå kuttet sin styringsrente fra 7 til 1,75 prosent på under halvannet år. Banken har også indikert at det kan komme flere kutt, men flere observatører har begynt å tvile på om dette faktisk vil komme, og tvilerne blir nok flere etter dagens inflasjonstall.



Prisveksten i mars var høyere enn Norges Bank hadde ventet, for da sentralbanken 11. mars la frem sin inflasjonsrapport, ble det anslått at kjerneinflasjonen ville være uendret på årsbasis i mars, mens fasit altså ble pluss 0,3 prosent.




Bakgrunn

Statistisk sentralbyrå utarbeider prisvekst-tallene ved å undersøke faktiske priser på et representativt utvalg av varer og tjenester som selges til forbrukere i Norge.



For det første er det viktig å merke seg at dette dreier seg om faktiske priser ut til forbruker. Er det salg, går prisen ned. Økes avgifter, går prisen opp.



For det andre er det viktig å merke seg at det er gjort et utvalg. Utvalget gjøres en gang i året og er ment å representere varer og tjenester som faktisk er etterspurt av forbrukerne. Ellers ville man over tid endt opp med en indeks hvor skomakertjenester veide tyngre enn PCer.



Norges Banks mål er at prisveksten skal være 2,5 prosent to år frem i tid - hverken mer eller mindre. Dersom banken tror prisveksten blir lavere, senkes renten. Dersom den tror prisveksten blir høyere, økes renten.



Det er viktig å merke seg at Norges Bank ser to år frem i tid. Banken heller nå mot å øke renten, selv om den tror prisveksten de kommende månedene - midlertidig - vil falle under målet.



Det er også meget viktig å merke seg at Norges Bank ikke styrer etter den ordinære konsumprisindeksen, som forkortes KPI.



Norges Bank ser i stedet på er konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energipriser, populært kalt KPI-JAE. Dette gjøres fordi man mener dette bedre illustrerer den underliggende prisveksten.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mest lest på Nyheter

Annonsebilag