Tirsdag 16. november arrangerte Advokatforeningens Menneskerettighetsutvalg en markering utenfor Tyrkias ambassade i Oslo, for å vise støtte til sine straffeforfulgte advokatkollegaer i Tyrkia.

Etter kuppforsøket mot president Erdogan i 2016 har mer enn 1600 advokater blitt arrestert, og 450 advokater er dømt til totalt 2786 år i fengsel, ifølge The Arrested Lawyers Initiative.

Til stede på markeringen i Oslo var representanter fra Dommerforeningen, Helsingforskomiteen, Juristforbundet, den Internasjonale juristkommisjonen (ICJ), Amnesty, PEN Norge og Politijuristene, skrev Advokatbladet, som fulgte aksjonen den gang.

I enkelte miljøer har aksjonen i ettertid satt spor og skapt kraftige reaksjoner.

– Jeg deltok, og har i ettertid blitt utpekt som terrorist og landsforræder av Erdogan (Tyrkias president, red.anm.) sine støttespillere i Norge.

Det sier advokatfullmektig Servet Yildiz Stêrk fra Advokatfirmaet Tveter og Kløvfjell til Nettavisen.

Han er ikke spesielt overrasket over å ha blitt hengt ut etter å ha tatt til orde mot arrestasjonene fra det tyrkiske regimet.

– Dette er noe Erdogan sine meningsmotstandere ofte blir, men å bli anklaget for både å være Gülenist og PKK-sympatisør samtidig er å ta det absurde til et nytt nivå. Kanskje blir jeg snart anklaget for å være Mossad-agent også, sier han.

Stêrk har fått oppleve drapstrusler og lynsjekulturen på kroppen. Mer om dette lengre ned i saken.

– Absolutt ikke trygg

Nettavisen møter Stêrk på en café i Universitetsgata i Oslo, et lite steinkast unna Oslo tinghus, der han ofte jobber.

Stêrk har på kort tid blitt en kjendisadvokat med en Instagram-konto med over 4.000 følgere.

Når Nettavisen tar en prat med ham er det under en uke siden han ble hyllet av sine kolleger, etter å ha vunnet Advokatforeningens talentpris 2021.

– Før markeringen forstod jeg at jeg ville kunne skille meg ut ved tynt oppmøte og dermed få en oppmerksomhet som jeg absolutt ikke ønsket. Som jurist i et land der rettsikkerhet står sterk følte jeg meg forpliktet til å stå i solidaritet med våre kollegaer – koste hva det vil, sier Stêrk.

– Det er ikke ukjent at Erdogan sine støttespillere samler inn informasjon og kartlegger meningsmotstandere i Norge. For ikke altfor lenge siden ble 120 nordmenn, inkludert stortingspolitikere og tyrkiske flyktninger bosatt i Norge, hengt ut som terrorist-venner i en offisiell rapport fra det Erdogan-tilknyttede instituttet SETA, sier Stêrk.

– Det å få slike anklager setter sikkerheten min i fare. Foruten frykten for straffeforfølgelse i Tyrkia, frykter jeg den lynsjekulturen som råder blant Erdogan sine støttespillere – også her i Norge. Etter denne uthengingen har jeg blitt et mål og føler meg absolutt ikke trygg.

– Men nå snakker du med Nettavisen om dette. Er du bekymret for at det kan gjøre ting verre?

– Ja, det er jeg, svarer Stêrk.

– Men hvorfor gjør du det da?

– De trusler jeg, og veldig mange andre norske borgere utsettes for, undertrykker ytringsfriheten vår. Det medfører en sosial kontroll der det selvsensureres i frykt for å bli utpekt av Erdogan sine støttespillere i Norge - og følgelig lynsjet, eller straffeforfulgt i Tyrkia. Det er derfor på tide at vi tar et oppgjør med dette som er en trussel mot våre demokratiske verdier.

Stêrk har kurdisk bakgrunn, og kom til Norge fra Tyrkia sammen med familien som liten gutt.

– Min familie har måttet flykte til Norge som følge av undertrykkelse og politisk forfølgelse. De har ofret mye for å kunne skjerme oss fra det de selv har opplevd. Vi kom til Norge for å leve i et samfunn som deler våre demokratiske verdier, men ser nå at det vi har flyktet fra også truer oss i vårt nye hjemland.

Historisk markering

De fleste advokatene som har blitt pågrepet i Tyrkia har dokumentert tortur, skrev The Arrested Lawyers Initiative i forbindelse med en massepågripelse i mars 2020.

Les også: Omikron-tall viser et nytt bekymringsfullt mønster: - All grunn til å følge nøye med på dette

Maria Hessen Jacobsen er advokat og partner ved Advokatfirmaet Elden og medlem i Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg. I utvalget har hun ansvar for Tyrkia-arbeidet, og i september var hun på besøk i Istanbul for å oppleve rettssystemet på nært hold. Også hun stilte kappekledd utenfor ambassaden i november.

– De er så rettsløse. Det er alvorlig, sier Hessen Jacobsen til Nettavisen.

– Den tyrkiske staten straffeforfølger dissidenter på syltynt eller ikke-eksisterende grunnlag, og legitimerer på denne måten en heksejakt på meningsmotstandere, sier hun.

Aksjonen foregikk i en rekke europeiske land, og ble besluttet arrangert etter at 30 advokater, blant dem Hessen Jacobsen, fra 8 europeiske land, hadde besøkt advokatkolleger i Istanbul.

Der besøkte de blant annet representanter fra et advokatfirma der 16 av 18 advokater har blitt dømt i tyrkisk domstol. Rettssaken for de to siste startet i november.

The World Justice Project rangerte i 2020 Tyrkia som nummer 123 ut av 128 land når det gjaldt grunnleggende menneskerettigheter.

– Så våre kollegaer trenger vår støtte, mer enn noen gang. De stiller i hverandres rettssaker og argumenterer samme saker på nytt og på nytt i et system de vet er rigget. At vi har stått i solidaritet med dem håper vi jeg har signalisert et håp om at de rettsstatlige idealene vil kunne overleve krisen Tyrkia befinner seg i nå, sier Stêrk.

Les også: Norge har ikke hørt fra Erdogan etter sjokkbeskjeden

Markeringen var Norgeshistoriens aller første der advokater stilte med kapper utenfor rettslokalene.

Det var etter aksjonen foran den tyrkiske ambassaden at Stêrk ble stemplet som en landsforræder og terrorist. Erdogan-tilhengere har i en lukket Facebook-gruppe, som heter «Venner av Tyrkia», konspirert om at Stêrk har lurt norske toppadvokater til å stille i aksjonen utenfor ambassaden.

– Fordi ifølge Erdogan sine støttespillere er det jo ikke noe problemer i Tyrkia. Ifølge dem er Tyrkia en rettsstat uten noen som helst utfordringer annet enn terrorister og landsforrædere.

Hessen Jacobsen fnyser av norske-advokater-har-blitt-lurt-påstandene, når Nettavisen konfronterer henne med dem:

– Det er ikke korrekt. Servet tok kontakt om å delta etter vi hadde laget ferdig arrangementet og hadde sendt ut invitasjoner. Advokatforeningens menneskerettsutvalg har fulgt situasjonen i Tyrkia i en årrekke, og vært høylytt kritiske til forfølgelsen av advokater. Vi møtte Servet for første gang på denne aksjonen. Vi er takknemlig for hans interesse og solidaritet, og ønsker ham velkommen i vårt videre arbeid, sier hun til Nettavisen.

Hets og trusler

Etter aksjonen ble Stêrk tilsendt skjermbilder av sine egne følgere fra den lukkede Facebook-gruppen.

I gruppen har Stêrk fått hets og anklager etter seg, blant annet basert på skjermbilder fra foruminnlegg med sterk kritikk av Tyrkias forfølgelse av den kurdiske befolkningen. Innleggene er fra 2003, og ifølge Facebook-gruppens administrator skrevet av Stêrk.

Les også: Helt stille etter Erdogan-ordre: - Ikke mottatt noen informasjon

I 2003 var han 15 år gammel.

– Ved å navngi meg på denne måten, og dele skjermbilder fra disse foruminnleggene, forsøker administrator å tillegge meg en tilknytning til PKK – noe jeg tar sterk avstand fra.

– Å få slike anklager er veldig skummelt, for det er nettopp slike anklager Erdogans meningsmotstandere får før det fabrikkeres bevis og rigges i stand rettsaker, sier Stêrk.

Flere har i gruppen ytret at de ønsker Stêrk, og sånne som han, meldt til tyrkiske myndigheter, og noen har tatt oppfordringen:

«Jeg vil sende inn en anmeldelse til politiet i Antalya, Anti-Terror avdelingen.» er det noen som skriver i kommentarfeltet.

Advokatbladet omtalte som nevnt markeringen i seg selv. Saken ble delt i den lukkede Facebook-gruppen av en administrator, med teksten: «Alle viser sin farge», en kommentar tilsynelatende rettet mot at Stêrk deltok.

I forrige uke omtalte Advokatbladet hetsen Stêrk har mottatt etter markeringen. Også den saken ble delt i gruppen av administratoren. Vedkommende skrev da:

– Vi har ytringsfrihet, men det betyr ikke at vi kan stemple personer uten bevis. Så vær forsiktig med kommentarene deres, ellers får jeg hodebry.

I kommentarfeltet har noen andre reagert på at Stêrk deltok. At de norske advokatene arrangerte og forsvarte markeringen i Advokatbladet går ikke inn på dem:

– De norske (advokatene, red.anm.) bryr jeg meg ikke noe om, men hunder som Servet Yildiz må børstes/temmes nå!!! Som bror NN sa, enheter som MIT (etterretning, red.anm.) og Anti-terror-enhetene må rapporteres om det denne bikkja driver med… Nei, du kan ikke holde på som en drittsekk, og bedrive propaganda mot Tyrkia, også reise mer enn meg til hjemlandet for å feriere… Noen må stanse dette, hvis ikke blir ikke landet vårt kvitt vanærede forrædere.

Minoritet

Stêrk kommer fra en kurdisk familie som tilhører den tyrkiske minoriteten Alevi. Denne gruppen har tradisjonelt vært kjent for å være sosialister eller politisk liberale, med en synlig plass i opposisjonen, forteller han.

– Med denne tilhørigheten skal det ikke mye til før disse anklagene som publiseres i «Venner av Tyrkia» blir hørt av myndighetene i Tyrkia, eller Erdogans støttespillere her i Norge, sier Stêrk.

Erik Stephansen: Frekkere enn flatlusa: Denne advarselen fra Tyrkia bør Norge ikke akseptere

Dette gjør at advokatfullmektigen kan få problemer ved innreise til sine foreldres hjemland. Han har engasjert en advokat i Tyrkia, for å følge med på om det igangsettes etterforskning fra påtalemyndighetene på ham i landet.

– Erdogan sine støttespillere nyter godt av våre demokratiske verdier – og det med all rett, men jeg tenker det er på tide å utfordre deres lojalitet til disse verdiene. For det å dele opplysninger om norske borgere til en fremmed stat er ikke bare illojalt etter mitt syn, men omfattes også av straffelovens bestemmelser om ulovlig etterretning. Her krysser de en farlig linje, sier Stêrk.

Slår ned på meningsmotstandere

Nerina Weiss er forsker og Tyrkia-ekspert ved Fafo. Hun har doktorgrad i sosialantropologi og har i en årrekke arbeidet med temaer knyttet opp mot migrasjon, vold og konflikt, med fokus på kurdisk aktivisme og konflikten i Tyrkia.

Hun sier at konflikter mellom de ulike tyrkiske grupperingene utenfor landets grenser er noe man ser i hele Europa.

– Konfliktlinjene har alltid blitt dratt inn i eksil.

– Man ser det i Østerrike og Tyskland, hvor det er mange flere med tyrkisk bakgrunn. Der er det mye vold mellom de ulike grupperingene. Tyrkere banker opp kurdere, og omvendt. Det har vi ikke sett her til lands, men det har alltid vært mye mistillit mellom gruppene.

Les også: Oslomann dømt for å ha svindlet Nav for ti millioner kroner i koronastøtte

Også hun nevner uoppfordret rapporten der 120 nordmenn ble hengt ut som terrorist-venner, og at tyrkere i utlandet bes om å angi motstandere av Erdogan.

– Terror-paragrafen er vid i Tyrkia. Det er enkelt å arrestere noen på bakgrunn av den, sier Weiss.

– Det har aldri vært lett å være politisk meningsmotstander i Tyrkia, men i det siste har flere og flere personer blitt klassifisert som fienden, sier Weiss til Nettavisen.

– Det skal sies: Da Erdogan kom til makten i 2005 var det faktisk en lang periode og åpning for å lufte andre tanker. Det har blitt skjerpet inn kraftig etter 2015, sier hun.

I 2015 mistet Erdogans parti, AKP, det absolutte flertallet. Dette var året før kuppforsøket. Parallelt med dette skjedde det flere terrorangrep i Tyrkia, før Tyrkia gikk inn i Syria.

– Da snudde det i en veldig diktatorisk retning, sier Weiss.

– Det har alltid vært vanskelig å være jurist, politiker eller journalist, men den store forfølgelsen nå går utover både akademikere og lærere i tillegg. Det har man ikke sett siden 90-tallet, sier hun til Nettavisen.

Erdogan og AKP kvitter seg med meningsmotstandere i både rettsapparatet, media og hæren, sier hun.

Storm av hets

På Instagram har Stêrk mottatt følgende private melding:

«Er dere terrorister og støtter terror? Jeg kommer til å dele alt til alle tyrkere i Norge, og vi har ingen toleranse for terrorister. Alle kommer til å kjenne deg igjen. Du er advokat, men ikke et menneske».

Det har likevel ikke bare vært hets, forteller advokatfullmektigen:

– Samtidig som hetsen har pågått, har det haglet inn private meldinger der følgere har delt sin støtte. Det som overrasket meg, var det store flertallet som anbefalte meg å slette alt for å unngå konsekvenser. De var oppriktig bekymret for min sikkerhet, men likevel var det ingen som turte å ytre sin støtte offentlig.

Hessen Jacobsen er rystet av stormen Stêrk har måttet stå i.

– Det er alvorlig, uverdig, men også symptomatisk. At det skjer milevis unna Tyrkia, i Norge, synes jeg er illustrerende. Det er fryktelig trist at dette skjer, sier hun, og sier at hun har sett mye av det samme i Tyrkia.

– Det er mye enklere for meg å dra ned til Tyrkia og være opprørt enn for ham, fordi jeg har et norsk pass i lommen og ingenting å frykte, sier hun til Nettavisen.

Les også: Vaksineskeptisk italiener ønsket gyldig koronapass – dukket opp med armprotese

– Jeg er usikker på om jeg hadde vært like modig som Servet og alle de tyrkiske advokatene jeg har møtt hvis jeg ikke hadde det norske passet mitt, men jeg håper det.

Stêrk er veldig takknemlig for støtten han har fått fra Advokatforeningen i Norge, og er glad for at han ikke står alene.

– Jeg skal stå opp for våre demokratiske verdier, og frykten for hets og trusler om straffeforfølgelse i et annet land skal ikke få noen av oss til å tie, sier Stêrk.

Stêrk er klar for å ta et oppgjør. Nå skal samtlige forhold anmeldes til politiet, samtidig som Advokatfirmaet Tveter og Kløvfjell vurderer å ta privatrettslige skritt mot gruppen.

– Kjent det på kroppen

Den ferske hetsen vekker minner fra i sommer.

– Lynsjekulturen som råder blant Erdogan sine støttespillere er reell, og jeg har tidligere kjent det på kroppen, sier Stêrk.

De siste årene har det ikke vært noe utpreget ønske for advokatfullmektigen å besøke sine foreldres hjemland.

– Men min kone er i Norge som faglært spesialist, og har hele sin familie i Tyrkia. I sommer måtte vi reise for å besøke hennes døende bestemor.

Det endte i en ubehagelig opplevelse på flyplassen i Izmir på vei hjem. Stêrk sin gravide, og på det tidspunktet uvaksinerte kone, ba mennene bak i køen på vei inn i flyet holde avstand.

– Da klikket det for han ene. Han tok av munnbindet sitt og gikk mot oss. Jeg tok opp håndflaten og ba dem om å holde avstand, men plutselig var jeg skvist inn i et hjørne av tre menn, som holdt meg fast med knyttnevene opp mot ansiktet mitt. To av dem ropte ut at de skulle drepe meg.

Les også: Biontech-sjef: - Tror vi kommer til å trenge en ny vaksine mot omikron-varianten

Tyrkisk politi fikk brutt opp situasjonen, som advokatfullmektigen ikke kunne fatte hvorfor eskalerte som den gjorde.

– Angrepet syntes først å finne sted som en reaksjon på at min kone ba mennene bak oss i køen om å holde avstand. Reaksjonen ga oss aldri helt mening før et par søk på sosiale medier. Da forstod vi at det var andre forhold som trigget det hele. Nå ser vi at hovedmannen er i gruppen der Erdogan sine støttespillere hetser og truer meg, og vedkommende har blitt tagget i kommentarfeltet som en hyllest – hvilket for oss er bekreftende for at angrepet var politisk motivert. For på det tidspunktet hadde jeg allerede blitt kjent i de tyrkiske miljøene for å representere personer fra sårbare og marginaliserte grupper, og det har tydeligvis provosert noen.

– Når tror du at du kan reise tilbake til Tyrkia igjen og føle deg trygg?

– For at jeg skal føle meg trygg i Tyrkia må det et skifte til. Det må være et skifte som gjenoppretter maktfordelingsprinsippet, sikrer grunnleggende rettstatsidealer og stiller de som tror de er hevet over loven til ansvar. Det vil nok ikke skje med det første, men jeg håper å leve lenge nok til å se et slikt skifte - for min drøm er å se Tyrkia som et sterkt og uavhengig demokrati som vi med god samvittighet kan utvikle sterke, økonomiske og kulturelle forhold til, sier Stêrk.

Nettavisen har vært i kontakt med en av administratorene til den lukkede Facebook-gruppen. Vedkommende ønsker ikke å stå frem med navn, men skriver til Nettavisen at de ikke kjenner seg igjen i Stêrks beskrivelser.