Melatonin er et hormon som utskilles naturlig fra epifysen, en hormonproduserende kjertel som ligger midt i hjernen. Det er også mulig å få det kunstig tilført.

Melatonin har vanligvis blitt skrevet ut på resept ved behov, men ved årsskiftet 2020 så ble dette også mulig å kjøpe selv i mindre doser på apoteket. Hvilken effekt melatonin har og hvordan det skal brukes har vært noe omdiskutert, spesielt nå som dette har blitt reseptfritt.

Styrer døgnrytmen din

Melatonin blir ofte omtalt som «mørkets hormon». Bjørn Bjorvatn dr.med. ved Universitetet i Bergen og leder for Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer, har skrevet en artikkel for Helse Bergen om melatonin. I artikkelen forteller han blant annet hvorfor hormonet har fått dette navnet.

– Utskillelsen starter når solen går ned og mørket kommer. Melatonin-nivåene når et maksimum midt på natten, i tre-fire-tiden. På dagtid er det så lave nivåer at det kan være vanskelig med nåværende måleinstrumenter å detektere melatonin, forteller Bjorvatn i en tekst skrevet for Helse Bergen.

Akkurat hva som er effekten av melatonin er ikke sikkert. Det forskes på, men det er fortsatt uklart hvilken påvirkning det har på sykdom og helsen din.

–Det vi vet er at melatonin påvirker kjernen i hjernen som styrer døgnrytmen vår, nucleus suprachiasmaticus. Det betyr at melatonin er et effektivt behandlingsalternativ til lysbehandling ved døgnrytmelidelser, skriver han.

Flere unge sliter med søvnen og bruker sovemedisiner

Hvem burde ta Melatonin?

Statistikk fra FHI viser at hele 15-20 prosent voksne har insomni, dårlig eller lite søvn på grunn av innsovningsvansker. Og at forekomsten av dette er enda høyere hos unge voksne, kvinner og eldre.

Bjorvatn forteller at bruk av «vanlig» melatonin har god effekt hos flere. Og hva vanlig melatonin er:

«Vanlig» vil si melatonin i vanlig kapsel eller tablett, og melatonin i depot-form, det vil si at melatonin frisettes langsomt over mange timer. «Vanlig» melatonin benyttes i hovedsak ved døgnrytmelidelse har god effekt hos flere:

– Som for eksempel jet lag, nattarbeid og forsinket søvnfaselidelse, har dette god dokumentasjon. Den mest vanlige doseringen er 3 mg. Høyere doser gir sjeldent mer effekt, skriver Bjorvatn.

Han påpeker at når man bruker det også spiller en rolle, men at det avhenger av hvilken døgnrytmelidelse som skal behandles.

– Ofte bør det tas tidlig på kvelden, for eksempel klokken 19. «Vanlig» melatonin har dårlig dokumentert effekt ved andre søvnsykdommer, som for eksempel insomni, forklarer han i artikelen.

Stor økning i resepter også under pandemien

Tall fra Reseptregisteret viser en stor økning i antall utskrevne resepter. Tallene er fra 2004 fram til 2020, da kom muligheten til å kjøpe melatonin reseptfritt. I tallene er begge kjønn og alle aldre inkludert. I 2004 var det det registrert 6022 brukere, mens i 2020 har dette tallet økt til 132.144 brukere.

Dette har noe sammenheng med at vi også blir flere og flere i Norge. Pandemien kan også ha hatt en påvirkningen på tallene.

– Det vi vet er at pandemien har gjort at flere rapporterer søvnproblemer. Klar økning, ikke bare i Norge, men i en rekke land. Bruken av sovemedisiner har også økt. Jeg vet ikke eksakt om melatonin også har økt på grunn av pandemien, men bruken av melatonin har jo økt betraktelig, sier Bjorvatn til Nettavisen

En internasjonal undersøkelse gjort av BMJ Open et medisinsk tidsskrift, kommer økningen i søvnproblemer og sovemedisinbruken under pandemien klart fram.

Trygt til tross for lite undersøkelser

Bjorvatn skriver i sin tekst hos Helse Bergen at det er gjort få undersøkelser på bivirkninger, sikkerhet og langtidseffekter ved bruk av melatonin.

– Dette gjør at noen leger er restriktive med å forskrive melatonin, særlig gjelder dette ”vanlig” melatonin på registreringsfritak. Selv om de fleste som tar melatonin ikke får bivirkninger, er det rapportert enkelttilfeller av depressive symptomer og også andre bivirkninger, skriver Bjorvatn i teksten.

Til tross for høye tallene og få undersøkelser, understreker han at melatonin er et trygt preparat, hvis det benyttes på riktig måte.

– Melatonin regnes som et trygt og bivirkningsfritt preparat. En stor fordel sammenliknet med andre sovemidler er at melatonin ikke er vanedannende. Melatonin frarådes ved graviditet og amming – for sikkerhet skyld, forklares det i artikkelen.

På spørsmålet om melatonin burde være på resept eller ikke er han klar i sin tale, men usikker på hvorfor dette ble reseptfritt og synes avgjørelsen var overraskende.

– Preparatet har vært fritt tilgjengelig i land som USA i mange år. Jeg tenker likevel at det burde vært på resept, slik at pasienten fikk utredning og korrekt diagnose før behandling med medisiner initieres, sier han til Nettavis.

Avslutningsvis understreker han at det er mange søvnlidelser som bør behandles med andre tiltak enn medisiner.