Gå til sidens hovedinnhold

Professor: - Hvis vi bygger over denne høyden, er vi helt sikre

Professor Knut Bjørlykke forklarer hvorfor dette er den magiske grensen.

Rasalarmen på Romerike like før nyttår varslet om den verste skredtragedien i Norge på mange tiår.

Politiet fikk melding om leirskredet på Ask i Gjerdrum klokken 3.59 natt til 30. desember. Tirsdag kom den tunge beskjeden om at alt håp er ute for de tre personene som ennå ikke er funnet. Dermed har ti personer mistet livet mens de trodde de lå trygt og sov i sine egne boliger.

Nær tusen personer ble evakuert fra sine hjem.

Ingen er uberørt av de dramatiske minuttene i møte med naturkreftene i dette kvikkleire-raset.

Spørsmålene er mange - og svarene få, så Nettavisen besøkte geolog og professor emeritus Knut Bjørlykke ved Universitetet i Oslo (UiO) denne uken.

Se video-intervju med Bjørlykke øverst i saken!

- Hvilke tanker gjør du deg om tragedien i Gjerdrum?

- Det er en forferdelig ulykke, som burde vært unngått. Vi må se på hva som ligger bak beslutningen om å tillate bygging i dette området som var beskrevet som høyst rasfarlig av NGI (Norges Geotekniske Institutt) med hensyn til kvikkleire, sier Bjørlykke til Nettavisen.

Les også: Dette er de ti personene som omkom etter Gjerdrum-skredet

Se hvordan redningsaksjonen artet seg fra politihelikopteret:

- Fundamentalt galt

Han synes det er svært urovekkende at det er Norges 356 kommuner, store og små, som har mandat til å gi grønt lys for byggeprosjekt som det i Gjerdrum.

- Selv om det var faginstanser involvert, var det opp til den lille kommunen Gjerdrum å fatte vedtak om å tillate bygging, og det mener jeg er fundamentalt galt. De har ikke nok kompetanse til å vurdere hvor farlig dette kunne være.

Han har med stor iver deltatt i avisdebatter om geologi og miljø i en årrekke, senest denne uken.

- Kommunene kan ikke ha dette ansvaret

Bjørlykke mener ansvaret må heves opp minst ett nivå:

- Dette burde i det minste vært hevet opp på fylkesnivå, av og til på statlig nivå, men fylket vil kunne se hele regionen i sammenheng og ikke bare operere innen smale kommunegrenser og tenke på lokale interesser.

Den samfunnsengasjerte 82-åringen mener vi ikke har noe tid å miste:

- Vedtak om bygging/ikke utbygging må tas av fylkene. Dette krever kompetanse og egenkompetanse, så man ikke er avhengig av at konsulenter skal avgjøre dette.

Les også: Facebook-melding viser gravearbeid før rasulykken

Bjørlykke mener man ikke kan forvente at en kommune med 7000 innbyggere skal ha ekspertise på så kompliserte saker.

Gjerdrum-ordfører Anders Østensen (Ap) svarer for kommunens rolle lenger ned i saken.

Les professor Bjørlykkes innlegg om skredsaken.

- Burde ropt varsko

- Det blir helt galt! I en liten kommune vil mange kjenne hverandre, det er økonomiske interesser knyttet til et slik prosjekt og pressgrupper som er interessert i å gjennomføre prosjekt selv om det ikke er forsvarlig, fordi det er så store interesser involvert.

Bjørlykke er kritisk til at ikke faginstansene ropte varsko i Gjerdrum:

- Norges Geotekniske Institutt ( NGI), Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Norges geologiske undersøkelse (NGU) kunne ropt ut, de advarte jo mot bygging i dette området.

Les også: Familien til mor og sønn: – Minnene kan ingen ta fra oss!

Magisk grense: 200 meter over havet

Bjørlykke løfter frem den magiske «200 meters grensen»:

- Hvis byggingen av nye boliger skjedde over 200 meter over havet, ville vi være helt sikre på at vi ikke støter på kvikkleire, forklarer han – og gir et historisk tilbakeblikk:

- Kvikkleiren på Gjerdrum ble avsatt i en fjord for cirka 8000-9000 år siden, etter at isen trakk seg tilbake. Vannet i fjorden gikk da cirka 200 meter høyere enn nå, og den var i en periode også forbundet med Mjøsa.

Les mer

Se oversikt: Her har kvikkleire-alarmen gått i Norge de siste 40 årene

- Det er planlagt en del andre byggeprosjekt på Gjerdrum. Hva bør gjøres med dem?

- Det må en ordentlig vurdering av sikkerheten til. Men altså – byggingen bør skje over 200 meter, med sikrere grunn og hvor man slipper kvikkleire, gjentar han.

- Innebærer det du sier usikkerhet knyttet til alle boligprosjekt under 200 meter?

- Nei, det er jo områder hvor terrenget er helt flatt, og da er det ikke noe potensial for å skli ut, men det er ikke mye som skal til for at det sklir ut, slik vi så i Gjerdrum.

- Fare for flere ras

- Hva blir det aller viktigste å gjøre fremover for å hindre at en slik tragedie gjentas?

- Det er å sørge for at alle vedtak er faglig begrunnet. Selv det kan slå feil, men det er mye større sjanse for å at det er riktig. Så bør vi utdanne flere ingeniører og teknologer, svarer geologen.

- Det spekuleres mye i hva som er årsaken til raset i Gjerdrum. Hva tror du?

- Det vil jeg nødig uttale meg, men det er klart at økt belastning på grunnen, nye fyllinger av jord, kan være en grunn. Så kan små bekker skape små ras, som forplanter seg oppover. Det er de vanligste grunnene, forklarer han.

- Men husk, vi ser groper etter spor av ras til langt tilbake, før det var noen bebyggelse i det hele tatt, så dette er en naturlig prosess. Så kan det være spesielle årsaker til at dette skjer akkurat nå, men prosessen med kvikkleire skjer uansett.

Geologen mener det er en reell fare for ras fremover også.

- Derfor må man unngå å bygge på rasfarlig grunn, selv det kan være fristende. Bygg på fast grunn eller sand og grus, det er også bedre enn leire, er hans råd.

Ordfører: - Vet ikke om vi kan ha gjort feil

Gjerdrum-Ordfører Anders Østensen (Ap) ble spurt om utbyggingen i Gjerdrum da han gjestet NRK Dagsrevyen 5. januar.

Han ble stilt følgende spørsmål: «Hvor trygg er du i dag på at alle råd og regler ble fulgt?»

- Det vil jeg ikke tørre å kommentere før vi har fått alle svar, og da må vi lene oss på fagmyndigheter på områder. Vi ønsker selvfølgelig velkommen en etterforskning på hvordan og hvorfor dette kunne skje, ingen står foran oss i køen på det. Der vil vi bidra alt vi kan i så måte, svarte han.

Les også: Gjerdrum-ordfører: - Raset vil etterforskes

Østensen ble også direkte spurt om Gjerdrum kommune kunne ha trådt feil.

- Det vet vi ikke, men vi har gode faginstanser som kan vurdere alt som er gjort og det vil vi lytte til. Skulle det vise seg at vi har gjort noe feil, skal det i alle fall ikke gjentas, svarte Ap-ordføreren da.

Reklame

Ny Pyton-bok: Dette er Tommy Sydsæters favoritthistorier med Rhesus Minus

Kommentarer til denne saken