*Nettavisen* Nyheter.

Professor i virologi med én god og én dårlig nyhet om korona-virusets «evne til å gi alvorlig sykdom»

Bildet viser et amerikansk provisorisk sykehus som skal avlaste sykehuskapasiteten i delstaten Oregon når konsekvensene av koronautbruddet virkelig slår ut for alvor. Sykehuset er satt opp av det amerikanske sivilforsvaret. Den danske professoren Allan Randrup Thomsen sier det finnes et håp om at koronaviruset kan mutere til en mindre farlig variant.

Bildet viser et amerikansk provisorisk sykehus som skal avlaste sykehuskapasiteten i delstaten Oregon når konsekvensene av koronautbruddet virkelig slår ut for alvor. Sykehuset er satt opp av det amerikanske sivilforsvaret. Den danske professoren Allan Randrup Thomsen (innfelt) sier det finnes et håp om at koronaviruset kan mutere til en mindre farlig variant. Foto: Sgt. 1st Class Zachary Holden (AFP)

Dansk professor sier det er et ørlite håp om at koronaviruset kan mutere til en mindre farlig variant som blir dominerende i utbruddet.

24.03.20 12:05

Koronaviruset sars-cov-2 forårsaker sykdommen covid-19. Sykdommen kan som kjent være dødelig for enkelte, mens en overvekt av de smittede får et mildt sykdomsforløp. Viruset sprer seg nå med enorm hastighet gjennom verdens befolkning, noe som kan resultere i betydelige tall for både sykehusinnleggelser og dødsfall på verdensbasis.

Begrepet virulens brukes for å beskrive virusets evne til å gi alvorlig sykdom.

- Virulens er hvor voldsom sykdom et virus forårsaker, sier professor i eksperimentell virologi ved Institutt for immunologi og mikrobiologi på Københavns Universitet, Allan Randrup Thomsen, til Nettavisen.

Les også: Koronakrisen kan ha overraskende effekt: - Nå har vi et felles prosjekt (+)

Den gode nyheten er at framtidige mutasjoner av koronaviruset kan føre til at viruset kan bli mindre farlig, altså mindre virulent. Den dårlige nyheten er at det i så fall vil ta lang tid før en slik ufarlig mutasjon vil bli den dominerende varianten i det pågående verdensomfattende utbruddet.

Den britiske regjeringens øverste medisinske rådgiver, professor Chris Whitty, uttalte rett før helgen at koronaviruset kan i teorien bli farligere ved mutasjoner, men påpekte samtidig at «den generelle tendensen er at hvis det er et mønster for hvilken retning et virus vil ta over tid, er det at det blir mindre virulent etter hvert som det tilpasser seg en ny vert».

- Kan det være at viruset muterer og utvikler seg til en mindre farlig variant, Randrup Thomsen?

- Det kan godt være. Det er en studie fra Kina hvor de har påvist mutasjon med to hovedvarianter av viruset. De to variantene har to forskjellige smittemønstre. Men studien uttalte ingenting om virusets virulens på det tidspunktet. Det er korrekt at man i biologien regner med at på lang sikt kan de fleste virus kanskje bli mer smittsomt, men mindre virulent. Prinsippet er at en vert som ikke blir syk av viruset og som holder seg gående, vil være mer smittespredende enn en som ligger hjemme og er blitt syk av viruset. Og da vil det være en gradvis spredning av den varianten som ikke er sykdomsspredende, sier han.

Fakta

Virulens

- Kan vi håpe at det vil skje med koronaviruset?

- Det kan man. Dette viruset muterer formodentlig hele tiden. Nå er det kjent at man har to hovedvarianter, og jeg er sikker på at hvis man leter dypt nok, vil man nok kunne finne enda flere varianter. Men hvis og når det kommer en mindre farlig mutert variant, kan ingen svare på. Det kan også tenkes at det kan komme en mer aggressiv variant. Men på lang sikt kan det være at det kommer en mer smittsom, men mindre virulent variant.

Les også: Forskere har funnet 40 mutasjoner av koronaviruset på Island

Dominerende variant i utbruddet

Mandag kveld er det rundt 380.000 mennesker som er bekreftet smittet med koronaviruset på verdensbasis. Hittil er det registrert 16.500 dødsfall. Ti av dem er i Norge. Koronautbruddet er nå verdensomfattende og er dermed definert av Verdens helseorganisasjon (WHO) som en pandemi.

- Er det et godt tegn at det er såpass mange mennesker som allerede er smittet, at viruset sånn sett kan raskere mutere til en mindre farlig variant, Randrup Thomsen?

- Det kan man godt si fordi mutasjon oppstår ved oppformering. Men hvorvidt man får ønsket effekt (mindre virulens red.anm.) avhenger av hvor lang tid det tar fra den eventuelle nye og mindre farlige varianten oppstår til den blir den dominerende varianten i denne spredningen. Da kan det være en fordel at det var mange som var smittet, men vi kan ikke vite om det vil skje en sånn mutasjon, og hvis det skjer, kan vi ikke vite om det blir en dominerende variant, sier han.

- På horisonten kan vi kanskje se at viruset kommer til å ligne mer på en vanlig influensa enn på det nåværende koronaviruset, men hvis og når det skjer, er usikkert.

- Kan vi håpe på at det dukker opp en ufarlig variant som blir den dominerende varianten?

- Et ørlite håp, ja. Men jeg tror ikke det kommer til å spille inn i denne første bølgen. Men kanskje i bølge nummer to, som man regner med kommer senere. Dette vil ikke kunne påvirke så tidlig i smittefasen, sier han.

Virusepidemier og -pandemier kommer gjerne i bølger. Under spanskesyken i 1918 rammet virusutbruddet i flere bølger.

Ulike forløp i Tyskland og Italia

Italia og Tyskland har foreløpig to ulike forløp av koronavirusutbruddet. Mens Italia er det verst rammede landet i verden med 64.000 påviste smittetilfeller og 6000 dødsfall, har Tyskland et relativt lavt antall dødsfall. Koronautbruddet har truffet Tyskland med full styrke med over 29.000 bekreftede smittetilfeller mandag kveld. Landet har 123 registrert dødsfall. Dette tilsvarer en letalitet (andel som har dødd av de bekreftede smittetilfellene) på 0,4 prosent. Italia har til sammenligning en letalitet på 9 prosent.

- Kan dette skyldes at det allerede eksisterer en farlig og en mindre farlig variant av viruset, Randrup Thomsen?

- Nei, det tror jeg ikke. Det kan jeg nesten ikke forestille meg, fordi all smitten kommer fra samme kilde. Og jeg tror heller ikke Italia har noe som helst overskudd til å foreta noen analyser av dette på nåværende tidspunkt, sier han.

- Det er to ting man skal tenke på i den sammenheng. For det første har Italia en av Europas eldste befolkning. Så det forklarer noe av forskjellen (eldre har høyest risiko for å dø av viruset red.anm.). En annen ting er at helsevesenet i Italia er voldsomt overbelastet. Så de kan ikke tilby samme behandling som de gjør i Tyskland nå, sier han.

Italia ble nærmest overrumplet av virusutbruddet da de første smittetilfellene ble avdekket grunnet personer som allerede hadde utviklet et alvorlig sykdomsforløp. Dermed hadde viruset trolig spredd seg i det skjulte over tid.

Vaksine og mutasjon

Globalt jobbes det nå på spreng med å utvikle en vaksine som kan ta knekken på koronaviruset og sørge for flokkimmunitet, at en stor nok andel av befolkningen blir immune mot viruset, slik at det til slutt dør ut. Det kan ta ett år før en ferdig utprøvd vaksine er klar til å deles ut til befolkningen. En amerikansk professor i epidemiologi uttalte til Nettavisen forrige uke at en vaksine kan være vår eneste redning.

- Er det en risiko for at en framtidig vaksine ikke vil virke på en mutert variant som har blitt en dominerende variant i utbruddet, Randrup Thomsen?

- Det kan være en risiko, men på nåværende tidspunkt er det så mange andre ting å bekymre seg for, så det får man tenke på ved et senere tidspunkt.

Folkehelseinstituttet skriver følgende om virulens i sin tredje versjon av risikovurderingen, som ble publisert for to uker siden:

«Den framtidige evolusjonen av viruset kan føre til at viruset beholder samme virulens (evne til å gi alvorlig sykdom), at det blir mer virulent, eller at det blir mindre virulent. Mindre virulens kan oppstå ved at en langvarig, mild infeksjon gir den smittede tid til å møte og smitte mange mennesker. Større virulens kan oppstå ved at en tøff, men kortvarig infeksjon gjør pasienten veldig smittsom slik at alle kontaktene blir smittet på kort tid. Vi vet ikke hvilken utvikling som er mest sannsynlig.»

Klikk på bildet for å forstørre. - Regjeringen har besluttet å forlenge det vi har igangsatt, fram til andre påskedag, sa Danmarks statsminister Mette Frederiksen mandag.

- Regjeringen har besluttet å forlenge det vi har igangsatt, fram til andre påskedag, sa Danmarks statsminister Mette Frederiksen mandag. Foto: Philip Davali / Ritzau Scanpix (NTB scanpix)

Dystre utsikter

Den danske professoren følger koronasituasjonen tett i hjemlandet, hvor sykdommen covid-19 så langt har tatt livet av 24 mennesker. Danmark var noen dager tidligere ute enn Norge med å innføre strenge smitteverntiltak som å stenge skoler, universiteter, restauranter, frisører og andre typer bedrifter. Danmarks statsminister Mette Fredriksen kunngjorde mandag at tiltakene forlenges til etter påske.

Randrup Thomsen kom i helgen med en dyster spådom i et intervju med den danske avisen Berlingske.

- Hvis jeg skal være ærlig, vil jeg mene at det er urealistisk å tro at skolene åpner på denne siden av sommerferien. Det har vært en debatt om hvorvidt barn kan være smittespredere eller ikke, men det er nye data fra Kina som antyder at det er mer smitte blant barna enn vi tidligere har fokusert på, sa han til avisen.

- Jeg kan i hvert fall si at jeg ikke tror det er realistisk at noe blir åpnet før vi i hvert fall er ferdig med april. Og det går nok enda lenger tid, sa han i intervjuet.

Randrup Thomsen henviste til erfaringer fra spanskesyken da utbruddet skjøt fart igjen fordi man åpnet samfunnet for tidlig.

Her i Norge ble skoler og barnehager stengt til og med torsdag denne uken (26. mars), og det er ventet at regjeringen vil informere om hvorvidt skoler og barnehager skal holdes stengt lenger eller om de vil forbli stengt helt eller delvis enda en periode i dag tirsdag.

Få koronanyhetene på sms! Nettavisen sender deg de tre viktigste sakene hver dag. Meld deg på ved å sende korona til 2005. Total pris 49 kroner. Utsendingene avsluttes automatisk fredag 27. mars.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.