Mandag 15. november markerte blant annet UNIO og fagforbund i LO den såkalte likelønnsdagen.

«Lønnsgapet gjør at kvinner i teorien slutter å tjene penger etter 15. november. LO krever tiltak» skriver Fellesforbundet i en pressemelding. Bakgrunnen er at kvinner i gjennomsnitt tjener 87,5 prosent av menn.

Dagen fikk også mye oppmerksomhet i sosiale medier, blant annet gjennom kampanjen #hunjobbergratis.

Reagerer på NRK-innslag

Fellesforbundets leder, Jørg Eggum, stilte opp i et innslag på Dagsrevyen 21 hos NRK på søndag, sammen med Mimmi Kvisvik, som leder Fellesorganisasjonen (FO), for å kreve handling fra regjeringen.

– Kvinner tjener i snitt mye mindre enn menn. Så mye mindre at 15. november så kan de faktisk gå hjem fra jobb, for da jobber de gratis ut året, sammenlignet med menn, sier FO-leder Kvisvik i innslaget. FO representerer blant annet barnevernspedagoger og vernepleiere.

Sosiologiprofessor Arild Blekesaune fra NTNU, som blant annet underviser i statistisk metode, mener innslaget er misvisende fordi den blander to ulike diskusjoner om likelønn:

  • Lønnsforskjellen mellom menn og kvinner i gjennomsnitt
  • Hvorvidt en mann og en kvinne i samme stilling har lik lønn.

– Om en sykepleier skal ha samme lønn som en ingeniør - det er noe helt annet enn diskusjonen om at kvinnelige og mannlige ingeniører i samme stilling har samme lønn. Og i Dagsrevyen tok de det som gitt at de to er det samme, sier han.

I reportasjen presiseres ikke at det kun er snakk om nasjonalt gjennomsnitt, og ikke lønnsforskjeller innad i enkelte yrker eller mellom menn og kvinner i samme stilling, hvor kjønnene tjener omtrent det samme.

– Det gis inntrykk av at når de snakker om at kvinner jobber gratis ut året, så er det personer i samme posisjon. Men når du hører de som blir intervjuet, så hører du at det ligger noen andre premisser bak, for de snakker om hvorvidt det er naturlig at en ingeniør tjener mer enn en sykepleier. Det er misvisende fordi det er to ulike diskusjoner, mener Blekesaune.

– Små eller ingen forskjeller

Blekesaune forklarer at når man kjører en regresjonsanalyse med kjønn og inntekt som variabler, vil den vise at menn tjener mer enn kvinner. Men når man kontrollerer for andre faktorer, så forsvinner forskjellen.

Gunnar Stavrum: Likelønnsdagen er en halvsannhet som glemmer skatt og offentlige ytelser

Altså er det andre faktorer enn selve kjønnet som forklarer forskjellen i lønn. Tidligere var det annerledes, forklarer han.

– Det var en del ulikhet, også når det gjelder kvinner og menn i samme stilling, fram til midten av 90-tallet. Og etter det forsvant de forskjellene, forklarer han.

– For å si det enkelt, så tjener mannlige og kvinnelige ingeniører omtrent det samme. Men det er likevel små forskjeller. På NTNU er det for eksempel en tendens til at kvinnelige professorer har høyere lønn enn mannlige professorer, fordi det har vært en villet utvikling.

Les også: Professor slakter SVs «rettferdige» klimapolitikk: – Det er ren ideologi

I 2008 leverte regjeringen Stoltenberg utredningen Kjønn og lønn, som slår fast det samme som Blekesaune sier, nemlig at «når man sammenligner kvinners og menns lønn innenfor samme virksomhet, samme stilling og like personlige ressurser, finner vi små eller ingen lønnsforskjeller».

Blekesaune nevner flere faktorer som gjør at kvinner har lavere gjennomsnittslønn enn menn: Flere kvinner jobber deltid, kvinner føder barn, kvinner jobber mer innenfor omsorgsyrker, som ikke har høy lønn.

– Jeg mener ikke det er rettferdig at ingeniører skal tjene så mye mer enn sykepleiere, men sånn er markedsmekanismene, sier professoren.

Anette Trettebergstuen og Hadia Tajik: Klar melding til Stavrum: - Det slutter ikke å forundre oss

– Hva tenker du om at Utdanningsforbundet og LO markerer 15. november som startpunktet for at kvinner jobber «gratis» ut året, grunnet lønnsforskjellen mellom kvinner og menn?

– Det er veldig misvisende bruk av statistikk. Man får inntrykk av at arbeidsgivere konsekvent gir menn høyere lønn enn kvinner når de jobber i samme stilling, og det stemmer ikke.

NRK: – Det må LO svare på

I en e-post til Nettavisen svarer redaksjonssjef i Dagsrevyen, Hanna Thorsen, at reportasjen dreiet seg om lønnsforskjellen i gjennomsnitt, og ikke lønnsforskjell som diskriminering mellom ulike kjønn i samme stillinger.

Les også: NRK-programmer kan forsvinne fra nett grunnet uenighet om betaling

«Innslaget handler om lønnsforskjeller mellom kjønnene på generelt grunnlag, og vi viser til at noe av årsaken handler om at kvinner velger lavtlønnsyrker. Det at LO i sine uttalelse r viser til ulikhet i lønn i samme yrkesgruppe må LO svare på» skriver hun.

– Også uforklarlige lønnsforskjeller

Likelønnsdagen er blant annet drevet fram av LO, som i en pressemelding skriver at «fortsetter vi i samme tempo som vi har hatt frem til nå så kommer alle som er her i dag, neste generasjon og generasjonen etter det, til å være daue lenge før vi har oppnådd likelønn».

Mimmi Kvisvik, som leder LO-foreningen FO, deltok i NRK-innslaget, og sier til Nettavisen at kvinner tjener mindre enn menn på begge måter Blekesaune skiller ut.

– I NRK var det viktig for oss å både få frem at kvinne- og mannsdominerte yrker verdsettes forskjellig og at kvinner og menn tjener forskjellig i sammenlignbare stillinger. Det første er noe vi må løse på samfunnsnivå, det siste må vi løse på hver enkelt arbeidsplass.

Les også: Solvik-Olsen raser mot SV: - Ser åpenbart ikke på bilistene som vanlige folk

Les også: Kolberg i sin nye bok: Ble vraket uten forvarsel

Hun sier seg uenig i Blekesaune hva gjelder diskriminerende lønnsforskjeller mellom kjønnene.

– Det er viktig å skille mellom forklarlige og uforklarlige lønnsforskjeller. Ting som fødselspermisjon, ansiennitet eller lavere stillingsbrøker kan forklare for en del, men de uforklarlige lønnsforskjellene er rett og slett diskriminering på bakgrunn av kjønn.

7,7 prosent uforklart lønnsforskjell

Kvisvik viser til en rapport Fellesorganisasjonen bestilte fra Institutt for Samfunnsforskning i 2020, som slår fast at lønnsforskjellen er over 30 prosent når man ikke justerer for deltid, alder og kapitalinntekter.

Les også: Regjeringen vil øke bostøtten for å hjelpe med dyre strømregninger

Rapporten konkluderer med at den største driveren til lønnsforskjeller mellom menn og kvinner er at en større andel menn jobber i privat sektor, som er høyere lønnet. Allikevel finner den et uforklart lønnsgap på 7,7 prosent totalt - 4,4 prosent i offentlig sektor og 9,6 prosent i privat sektor.

Kvisvik trekker også fram SSB-statistikk som viser at menn har høyere lønn enn kvinner i en lang rekke yrker. Men dette er per yrke, og ikke per stillingstype innad i yrkene.

– Sannheten er at inntektsforskjellene er langt høyere når man regner med at kvinner i større grad jobber deltid og har lavere kapitalinntekter. Skulle vi markert denne dagen også hadde vi gjort det mye tidligere på året, sier hun.

Les også: Ett av disse landene har sluppet ut dobbelt så mye klimagasser som det andre landet

– Derfor markerer vi likelønnsdagen

– Hva annet vil du si om kritikken fra NTNU-professoren?

– Når kritikken kommer er det et sikkert tegn på at vi har truffet en nerve. Poenget med likelønnsdagen er å vise lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Dagen markerer at menn allerede har tjent en gjennomsnittlig kvinnelønn, og at kvinner dermed i teorien jobber gratis ut året.

Les også: Slakter lederartikkel om Jens Stoltenberg

– Hvorfor flagger dere og andre LO-forbund at kvinner jobber gratis fra 15. november, når lønnsforskjellene i all hovedsak handler om et nasjonalt gjennomsnitt, og ikke kvinner og menn i samme stilling?

– De siste to årene har hele landet sett hvor viktig kvinnedominerte yrker er for å holde hjulene i gang. Likevel får de mye mindre i lønn. Derfor markerer vi likelønnsdagen. På søndag gikk vi ut sammen med Fellesforbundet for å snakke om aktivitets- og redegjørelsesplikten. Hvis vi får arbeidsgivere i Norge til å ta den på alvor, kan vi gjøre noe med de uforklarlige lønnsforskjellene, avslutter Kvisvik.