Hun er professor ved Senter for tverrfaglige kjønnsstudier og professor II ved Det teologiske fakultet, begge ved Universitetet i Oslo (UiO), og foreslår nå å bruke kjønnspronomenet «hen» om Gud i liturgien, etter at Språkrådet har ført opp ordet i ordbøkene.

– Vi har fått et pronomen som ivaretar det at Gud er hinsides mann og kvinne på en mer presis måte. Om man omtaler Gud som «hen», vil det oppfattes mer inkluderende, sier teolog Jorunn Økland til Vårt Land.

Uttalelsene til Økland kommer i kjølvannet av av Språkrådet vedtok å ta inn pronomenet «hen» i de offisielle normene for bokmål og nynorsk, så sent som fredag 17. juni i år. Ifølge Språkrådet brukes «hen» for å vise til at en person når kjønn er ukjent, uvesentlig eller holdes skjult. Pronomenet kan også brukes, hvor personer ikke definerer seg som mann eller kvinne.

Hun utdyper videre at man må ta ting langsomt og forsiktig med liturgi, men at de første skrittene bør tas allerede nå.

– Men det er på tide å sette i gang en prosess for å utrede dette. Det norske språket har blitt utvidet på en veldig viktig måte. Og når språket forandrer seg, må språket om Gud også endre seg, sier teologen.

Kirkerådet understreker også at utvikling av liturgi krever lange, grundige prosesser, og involverer biskoper, folkevalgte og andre teologer, og at det ikke er iverksatt noe arbeid etter at «hen» ble vedtatt av Språkrådet. De er imidlertid ikke avvisende til Øklands forslag.

– Vi i Kirkerådet hilser alle samtaler om liturgiene våre velkommen, og vil følge med på samtalen, sier seksjonsleder Inger Anne Naterstad i Kirkerådet i Den norske kirke (DNK) til Vårt Land.

– Finnes viktigere spørsmål

En av landets mest profilerte prester, Einar Gelius (63), jobber for øyeblikket som sogneprest i Sør-Odal. Han rister på hodet over uttalelsene fra Økland.

– Dette er tullete. Gud omtales allerede som gutt, mor og far i Bibelen. Det holder. Hun burde heller bekymre seg mer for at oppslutningen om kirken synker, at folk tror mindre og mindre på Gud. Det hjelper ikke på disse temaene å komme med slike uttalelser da. Bibelen har allerede et veldig rikt språk om Gud. Det er nok av beskrivelser om Gud i Bibelen, sier Gelius til Nettavisen.

Og han legger til:

– Det finnes langt viktigere spørsmål om dette. Spørsmålet om hvorfor så få folk tror på Gud, er noe man burde være mye mer opptatt av, mener presten.

Les også: Over 1.700 utmeldt av Kirken siden oljevedtaket

Til Vårt Land forteller teologiprofessor Knut Alfsvåg ved VID vitenskapelige høyskole at det er viktig at oversettelser i bibelen holder seg tett til originaltekstene, henholdsvis på hebraisk og gammelgresk. Han presiserer at Gud i disse tekstene er ofte omtalt i mannlige vendinger, og han derfor er skeptisk til forslaget fra UIO-professoren.

Når Nettavisen tar kontakt med Økland tirsdag ettermiddag er hun opptatt i utlandet på en internasjonal fagkonferanse.

– Jeg registrerer at det har vært mye respons i Norge. Språkrådets vedtak har muliggjort utspillet, ja. Det Gelius sier, tar jeg med stor ro. Det er ikke mitt mål å bli likt eller ikke likt, men å bidra med min kunnskap til å reise en sak om noe jeg mener bør diskuteres, skriver Økland i en SMS til Nettavisen.

– Helt på sin plass

Kari Veiteberg er biskop i Oslo bispedømme, og hun er glad for at Økland tar opp diskusjonen i media nå.

– Det er helt på sin plass. Vi har snakket om dette i flere tiår, og det er også noe jeg har jobbet en del med. Jeg er enig med det Jorunn sier. Samtalen om «hen» og Gud, handler ikke om å låse Gud fast til et kjønn. Det er ikke alltid at «hen» er det beste alternativet. Det kan like godt stå gode Gud, og at en så bruker unike pronomener. Men gjerne «hen» eller «They» som de sier i England. Nå som professor Økland foreslår dette, så er det derfor viktig å gripe konstruktivt fatt i det i vårt norske språk. I det finske språket er ikke dette et problem, der er Gud kjønnsnøytral allerede, sier biskopen til Nettavisen.

– Hva tenker du om at Gelius kalles diskusjonen for «tullete»?

– Einar Gelius er en studiekamerat, men ikke alle er like heldige som oss som har studert teologi i sju år. Han må gjerne mene dette, men jeg synes det er viktig at alle, også de som ikke kjenner samtalen fra studiet, kan få del i samtalen om dette, svarer Veiteberg.

– Hvor raskt kan liturgien endres?

– Man kan endre det i bønnespråket fra dag én. Det er mer komplisert med det skriftlige, men det kan gå fort også, forteller biskopen.