STORTINGET (Nettavisen): Mandag presenterte SV sitt alternative statsbudsjett for 2022. Der foreslår de å kutte 30,7 milliarder kroner i det de kaller «fossile satsinger», samt øke «grønne satsinger» med 40,6 milliarder.

Tiltakene er en del av det de kaller «et rettferdig grønt skifte», med mål om 70 prosent utslippskutt innen 2030, sammenlignet med 1990-nivået.

Under overskriften «Et rettferdig grønt skifte» viser partiet hvordan de skal nå klimamålene.

Se videointervju med SV-leder Audun Lysbakken etter presentasjonen av partiets alternative statsbudsjettet:

Mener det kan være motsatt

NTNU-professor Espen Moe, som forsker på blant annet energipolitikk og fornybar energi, mener SV tegner et urealistisk pent bilde hvor klima og økonomisk likhet er tett knyttet.

– Du ser i overskriften her at det er snakk om et «rettferdig grønt skifte». Det er det nye fra venstresiden, at klimapolitikk er såkalt «climate justice» og at dette henger sammen. Det er ikke noe annet enn ren ideologi, mener han.

Les også: SV foreslår å kutte i motorveiprosjekter med 3,3 milliarder

– Det er ingen opplagt sammenheng mellom et grønt og et rettferdig skifte. Rent analytisk er det sannsynligvis to ulike prosesser. Det kan faktisk hende at noe av det går på bekostning av hverandre - at det grønne skiftet øker forskjellene, legger han til.

– Hvorfor det?

– Jo likere vi er, og jo bedre vi fordeler rikdommen, jo mer forbruker vi som samfunn i sum. Tar du afrikanske land opp på samme levestandard som oss, vil det være en katastrofe, rent klimamessig. Lavere ulikhet betyr økt forbruk. Det er de fleste av oss for av rettferdighetsgrunner, men det betyr ikke at det gjør det grønne skiftet noe enklere.

Les også: SVs skattesmell svir: 1,4 millioner nordmenn rammes

Som eksempel på at de to kan stå i motsetning til hverandre, nevner han vindkraftutbyggingen på Fosen. Der slo Høyesterett nylig fast at utbyggingen var i strid med utfolksrettighetene.

– Vi kan godt mene at dommen representerer klimarettferdighet, men den gjør helt klart det grønne skiftet vanskeligere, sier Moe.

Slakter klimagraf

I klimadelen av budsjettet viser SV en graf over effekten av klimakuttene de legger opp til, fram mot 2030, sammenlignet med regjeringens statsbudsjett for 2022.

Grafen viser en jevn nedgang fra 2021 til 70 prosent kutt i 2030. «Kurvene er teoretisk beregnet ut fra noen faste punkter», står det i liten skrift under grafen.

Moe er ikke imponert over at grafen viser like store utslippskutt hvert år.

– Det første røde flagget er at grafen er lineær. Jeg mistenker at de holder på med det samme som alle andre gjør, nemlig «tenk på et tall»-leken.

Moe er klar på at verken SV eller den gjeldende politikken legger opp til å nå klimamålet med jevne utslippskutt år for år fram til 2030, slik SV-grafen viser.

Støre-regjeringens mål er at Norge skal kutte 55 prosent innen 2030, sammenlignet med utslippsnivået i 1990.

– Det skal kuttes ganske mye i 2028 og 2029 for at vi skal komme oss dit, slår Moe fast.

Gunnar Stavrum: SV-lederen stikker sugerør i Oljefondet for å bruke enda flere oljemilliarder

– Hva tenker du når du ser at den grafen går ned like mye hvert år?

– Seeing is believing, på de greiene her, sier Moe og utdyper:

– På den ene siden har vi ingen klar plan for hvordan vi skal kutte 55 prosent på 10 år når vi knapt nok har klart 10 prosent på 10 år. Det er en graf som må ned drastisk i 2028 og 2029, fordi vi kun gjør inkrementelle grep på noen områder, og fordi de større grepene vil ha effekt først og fremst på sikt.

Se videointervju med SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski etter presentasjonen av partiets alternative statsbudsjettet:

– Fullstendig latterlig satsning

– Det andre er at vi er nødt til å tenke mekanismer, heller enn mål. I den forstand at det er mye viktigere at vi finner en mekanisme som fungerer enn at den har stor effekt på kort sikt, sier Moe.

Han bruker elbilsatsingen som et eksempel på et tiltak som fører til store utslipp i produksjon av elbiler, og derfor tilsynelatende virker mot sin hensikt, men som lønner seg i lengden.

Les også: Oslo kommune har solgt langt flere beboerparkeringer enn det er parkeringsplasser: – Lureri

– Hva betyr det?

– Det betyr at elbilsatsingen ut fra et kostnadseffektivt ståsted er fullstendig latterlig. Det er de dyreste kuttene Norge gjør, kanskje med unntak av karbonfangst- og lagring og elektrifisering av sokkelen.

– Men samtidig faser det inn en dekarbonisert transportsektor som faktisk fører til noe i nærheten av nullutslipp. Det er dyrt i starten, men fører til strukturell endring i transportsektoren på lang sikt. Og vi er enda bare i startfasen på dekarbonisering av for eksempel skipsfart.

Advarer mot høy arbeidsløshet

SV-leder Audun Lysbakken sier til Nettavisen at han tror grafen deres er oppnåelig.

– Det står at dette er teoretisk, men her er vi på ganske drastiske kutt allerede i 2022 og 2023. Dere kutter like mye hvert eneste år. Er det en realistisk framskrivning?

– Jeg tror det, men det er klart det understreker at jo mindre vi gjør i 2022, 2023 og 2024, jo mer må vi gjøre i 2027, 2028 og 2029. Det er derfor vi ikke har noe tid å tape.

– Hvis vi ikke gjøre mye i begynnelsen av dette tiåret, så risikerer vi at kostnadene blir veldig store mot slutten. Hvert år teller, og derfor vil vi i gang med høyere utslippskutt nå enn det regjeringen legger opp til.

– Hvis vi må kutte enda mer i slutten av ti året, hvordan vil folk merke det?

– Det vil være mye mer dramatisk, for da vil du få kraftigere avgiftshopp. Hvis vi kommer for sent i gang med å utvikle grønne oppgaver til arbeidsplassene våre, så kan vi få høy arbeidsløshet.

Mener SV ikke når målet

SV forhandler nå med Arbeiderpartiet og Senterpartiet om det endelige statsbudsjettet.

Klimaminister Espen Barth Eide har erkjent at den nye regjeringens forslag til statsbudsjett kutter mindre utslipp enn Solberg-regjeringens forslag. Nå har SV tatt på seg jobben med å forhandle fram større kutt.

Men professor Moe er klar på at SVs politikk ikke gir Norge store nok utslippskutt til å nå klimamålet.

– Mye av det som står i det alternative budsjettet er bra - vi er for eksempel avhengig av å lykkes med karbonfangst- og lagring – men kommer til å ha liten effekt så tidlig som 2030, sier han.

Les også: Kan miste Nav-penger fordi de får økt bostøtte for å betale strømregningen

– Dessuten er SV dønn imot vindkraft på land, og det kommer ingenting fra vindkraft til havs som gjør utslag i løpet av de neste 10 årene. Det er en industrisatsing først og fremst, og ikke en klimasatsing, som ikke gjør noe med tiårsregnskapet.