*Nettavisen* Nyheter.

Professor: Sverige har en mer vitenskapelig tilnærming på korona-tiltak enn Norge

Situasjonsbilde fra et klasserom

Skoler og barnehager i hele landet er stengt på grunn av koronapandemien. Det har lite for seg, mener professor. Foto: Berit Roald (NTB scanpix)

Mener det kan øke risikoen for å få svært syke inn i helsevesenet.

– Sverige har en mer vitenskapelig tilnærming enn Norge når de velger å holde skolene åpne, sier den svenske professoren Agnes Wold.

– Det er ikke epidemiologene som har funnet på å stenge skoler, men ulike regjeringer som skal vise handlingskraft, sier professor Agnes Wold i klinisk bakteriologi ved Göteborgs Universitet til Khrono.

Les også: Dette er de to strategiene verden kan velge for å bekjempe korona-pandemien

Mindre inngripende tiltak over grensen

Den svenske regjeringen har ikke tatt like drastiske koronagrep som de fleste andre land, og har foreløpig ikke stengt grunnskoler og førskoler i landet.

Wold advarer mot å stenge skoler og førskoler, fordi foreldrene hindres fra å jobbe.

Klikk på bildet for å forstørre. Lege Agnes Wold mener du fint kan la hunden sove i senga.

Lege Agnes Wold Foto: NRK

– Det viktigste nå er å beskytte helsevesenets funksjoner, fordi mange vil bli alvorlig syke og få behov for avansert helsehjelp i månedene fremover, mener hun.

Wold understreker at det farligste nå vil være om besteforeldrene hjelper barna sine med å passe barnebarn. De som er over 70 år skal ikke treffe andre mennesker.

– Stenger du førskoler og skoler for små barn er risikoen stor for at noen snille besteforeldre hjelper sine barn, da øker risikoen for å få svært syke inn i helsevesenet, sier Wold.

Liten nytte av skolestenging

Hun mener at det ikke er stor nytte i å stenge skoler uten at man vet at epidemien utgår fra skolene.

– Det er det ingenting som tyder på i dette tilfellet, sier Wold.

I Norge har Folkehelseinstituttet sagt at denne typen stenging ikke var en del av deres anbefalinger.

Er tiltakene for harde?

Også i Norge er det flere stemmer som nå tar til orde for at tiltakene som settes inn for å bekjempe koronaepidimien i seg selv kan føre til større skade enn den smittefaren man forsøker å begrense.

NTNU-professor Olaussen fortalte tidligere denne uken til Nettavisen at koronatiltakene ikke sto i samsvar med konsekvensene av dem.

- Arbeidsledighet fører til store samfunnsmessige konsekvenser, og ikke minst er det ikke lett å komme tilbake til arbeidslivet igjen. Jeg tror at mange vil komme til å se store konsekvenser av isolasjonen. Vi vet jo bare hvor vanskelig ferier er for folk, og nå skal man sitte hjemme på ubestemt tid, det blir et problem. Kombinasjonen av isolasjon og bekymring vil kunne bli stor, og nå er tilgangen til psykologer stengt, sier Olaussen.

Skyhøy arbeidsledighet og gjeldskrise

Samfunnsøkonom Steinar Juel i Civita skrev torsdag et innlegg i DN der han advarte om at det å jevne ut smittekurven, er det samme som å forlenge krisen.

Klikk på bildet for å forstørre. STILLSTAND: Steinar Juel, samfunnsøkonom i Civita og tidligere mangeårig sjeføkonom i Nordea, frykter at konsekvensene av koronakrisen vil bli store.

STILLSTAND: Steinar Juel, samfunnsøkonom i Civita og tidligere mangeårig sjeføkonom i Nordea, frykter at konsekvensene av koronakrisen vil bli store. Foto: Håkon Mosvold Larsen (NTB scanpix)

- Helsemyndighetene tegner et bilde der smitten ikke vil kunne stanses, men hvor smittekurven skal holdes nede inntil pandemien er brent ut, eller effektiv vaksine/behandling er kommet. Da snakker vi om mange måneder, kanskje ett eller to år. Kostnadene ved å opprettholde langvarige restriksjoner på bevegelser og økonomisk aktivitet i nærheten av de vi har nå, vil bli enorme. Prisen på å forsinke spredningen av et virus som, slik helsemyndighetene beskriver det, i hovedsak synes å kunne være dødelig for personer i slutten av livet som ofte dør av en eller annen infeksjon, kan være skyhøy arbeidsledighet og en omfattende gjeldskrise, skriver han.

- Valgene myndighetene tar, er derfor langt fra bare helsepolitiske. Norske helsemyndigheter har i all hovedsak opptrådt nøkternt. Det er skremmende å se det presset myndighetene utsettes for fra andre, herunder fra deler av mediene, om å innføre strengest mulig restriksjoner. Det ropes nesten på den «sterke mann», og er nærmest konkurranse i å ønske de strengeste restriksjonene. Kostnadene med tiltak må veies opp mot det en kan oppnå. At slike avveininger må gjøres, mangler i det meste av den offentlige debatten.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag