«Mens alfa og delta var pandemiske varianter, vil omikron kanskje være den første av mange endemiske varianter».

Utsagnet tilhører den anerkjente britiske forskeren Francois Balloux, som er professor i beregningsbiologi og direktør for Genetisk institutt ved University College London. Balloux er hyppig sitert i akademiske artikler og har vært en fremtreden forskerstemme under hele pandemien.

- Hvis vi får bekreftet at omikron ikke gir så alvorlige symptomer, kan vi se på den som en overgang til en endemisk tilstand, noe som innebærer at pandemien endrer seg. Det ville ikke overrasket meg om man i framtiden vil si at pandemien tok slutt på tampen av 2021. Det finnes ingen formell definisjon på når en pandemi faktisk tar slutt, men det blir interessant å se hva folk konkluderer med i framtiden, sier Balloux til Nettavisen.

Les også: Her er det første bildet av omikron-varianten

En endemisk tilstand vil si at sykdommen til stadighet opptrer i begrensende geografiske områder i varierende omfang.

- Helt ærlig er delta et større problem akkurat nå enn omikron i mesteparten av Europa, sier Balloux og viser til de høye tallene for sykehusinnleggelser rundt omkring i Europa.

I skrivende stund er 316 koronasmittede pasienter innlagt på norske sykehus, hvorav 103 er på intensivavdelinger og 50 som får respiratorbehandling. En stor andel av pasientene er uvaksinerte.

Les også: WHO-topp: – Norge er i en typisk europeisk posisjon

- Er vel egentlig allerede et endemisk virus

Forsker på immunologi og vaksineutvikling på Immunologisk institutt ved Universitetet i Oslo, Gunnveig Grødeland, mener at pandemien allerede er i en slags endemisk tilstand.

- SARS-CoV-2 er vel egentlig allerede et endemisk virus. SARS-CoV-1 ga ganske alvorlig sykdom i utbruddet fra 2002 til 2003. Man isolerte folk og ble til slutt kvitt dette viruset. SARS-CoV-1 eksisterer ikke i dag. I hvert fall ikke blant mennesker. SARS-CoV-2 spres mer effektivt og gir en mildere sykdom, sier Grødeland til Nettavisen.

Verdens helseorganisasjon (WHO) har beregnet at SARS-CoV-1 hadde en sykdomsdødelighet (letalitet) på hele 9,6 prosent, altså andel smittede som dør. Letaliteten for SARS-CoV-2 er betydelig lavere.

- Men utbredelsen av SARS-CoV-2 er såpass stor at man ikke klarer å stoppe dette viruset. Derfor er viruset nå i en endemisk tilstand. Vi har andre endemiske koronavirus som har sirkulert lenge i befolkningen. Rundt 20 prosent av forkjølelsessykdommene forårsakes hvert år av koronavirus som lenge har vært endemiske virus i befolkningen, og nå har vi fått ett til, sier Grødeland.

Les også: Guldvog: - Usikkerheten er større enn i mars 2020

- Det vi må finne ut av, er hvordan vi skal håndtere det. Man kan gjøre det hardt og brutalt ved å la viruset spre seg og akseptere sykdommen og dødsfallene som kommer. Det er omtrent det som skjedde med spanskesyken (1918-1920 red.anm.), men da hadde de ikke så mange andre alternativer, sier hun.

Det er anslått at spanskesyken, som også var en influensapandemi, krevde et sted mellom 50 og 100 millioner menneskeliv på verdensbasis, og rundt 15.000 dødsfall i Norge. Den gang var det hovedsakelig unge voksne, og ikke den eldre befolkningen som nå, som ble rammet verst av alvorlig sykdom og død.

- Alternativet var å forsinke viruset ved å få ned smittespredningen ved hjelp av smitteverntiltak som nedstengning fram til vi fikk vaksiner, og så la vaksinene redusere sannsynligheten for at eksponering ville forårsake alvorlig sykdom. Dette har vi allerede gjort. Deretter gjenåpnet vi samfunnet, sier Grødeland.

- Omikron kan være slutten på pandemien

I høst forsvant meteren, munnbindene ble liggende i skuffen og sperringer på kollektiv transport ble høytidelig revet vekk.

- Men så kom omikron som smitter raskere. Omikron kan være slutten på pandemien hvis den ikke forårsaker noe særlig med alvorlig sykdom. Befolkningen har nå et godt utgangspunkt for beskyttelse mot alvorlig sykdom gjennom de responsene som vaksinen har dannet, og så vil smitte fra viruset videreutvikle disse responsene til å gi bredere beskyttelse mot ulike virusvarianter. Det er altså ikke et spørsmål om hvorvidt infeksjon med virus faktisk danner immunitet i befolkningen, som en del ser ut til å lure på, sier Grødeland.

- Spørsmålet er hvilken type immunrespons man trenger for å få langvarig beskyttelse. Utrolig nok så vet vi ikke svaret på det ennå. Immunresponsen består av blant annet nøytraliserende antistoffer, men også andre antistoffer og T-celler. De nøytraliserende antistoffene, som hindrer infeksjon, har en begrenset varighet fordi det stedet de gjenkjenner på viruset har endret seg gjennom mutasjoner. T-cellene og andre antistoffer kan gjenkjenne viruset til tross for endringene, og er egentlig enda viktigere fordi de gir beskyttelse mot alvorlig sykdom. Vi er heldige som nå har vaksiner som kan danne både antistoffer og T-celleresponser, noe de mer tradisjonelle vaksinene ofte ikke er like gode til, sier Grødeland.

Les også: Her er de nye nasjonale tiltakene: - Klare grenser for sosial kontakt

- Kan være at vi er der allerede

Grødeland sier hun prøver å vri den offentlige diskusjonen vekk fra smitte og over til alvorlig sykdom.

- Nå har vi en ganske utfordrende situasjon med et helsevesen som ikke har kapasitet til å håndtere de ulike luftveisinfeksjonene som nå gir sykdom i befolkningen. SARS-CoV-2 er bare en av dem. Hva angår omikron og andre SARS-CoV-2-varianter, er jo det store spørsmålet i hvilken grad de forårsaker så alvorlig sykdom at vi trenger å ta høyde for dette, sier hun.

- Er du enig i utsagnet til Balloux, at man i framtiden trolig vil si at pandemien tok slutt i 2021, Grødeland ?

- Ja, på en måte kan man si det, gitt alt det man nå vet, at viruset representerer en mindre trussel i en godt vaksinert befolkning. For vaksinerte er det ingen grunn til å tro at viruset har en høyere alvorlighetsgrad enn vanlig influensa. Men det er viktig å understreke at dette gjelder for en godt vaksinert befolkning. Det er ikke helt utenkelig at vi vil ha en tilsvarende smittespredning neste år, og generelt for årene fremover, men så snart vi har fått en god immunologisk beskyttelse av befolkningen vil dette bety lite. Det kan godt være vi er der allerede, men helsevesenet har ikke kapasitet til at vi vurderer den muligheten, sier Grødeland.

Les også: FHI med beroligende nyheter om norske barn og omikron

- Når pandemien en gang er over, vil vi fortsatt få nye muterte varianter av koronaviruset i vinterhalvåret, og en viss andel av befolkningen vil bli smittet, sier Balloux.

- Den gode nyheten er at omikron kan være mildere enn delta, men for øyeblikket kan vi ikke vite det med sikkerhet. Vi har litt data fra Sør-Afrika som tilsier at omikron gir mildere symptomer. Det kan skyldes flere ting. Enten at vaksinen eller tidligere gjennomgått infeksjon (eller begge deler) beskytter mot alvorlig sykdom, eller at omikron-varianten har en lavere virulens (evne til å fremkalle alvorlig sykdom, red.anm.). Men det er ingen tvil om at veldig mange vil bli smittet med omikron-varianten, sier Balloux.

Les også: Norsk vaksineforsker er helt uenig med Biden: - Dette er rimelig meningsløst

- Vaksinen beskytter mindre mot smitte

Alt tyder nemlig på at vaksinene ikke beskytter særlig godt mot omikron-smitte. Pfizer/Biontech opplyste i en uttalelse onsdag at nye undersøkelser tilsier at den smittehindrende effekten av to Pfizer-doser er hele 25 ganger lavere mot omikron enn mot delta. Pfizer-sjef Albert Bourla sier at to doser fortsatt kan beskytte mot alvorlig sykdom, men påpeker samtidig at en oppfriskningsdose styrker denne beskyttende effekten.

Helt ferske tall fra Danmark ser ut til å bekrefte det mange allerede antok. Blant 99 personer som har fått bekreftet omikron-smitte med såkalt helgenomsekvensering, var det hele 76 personer som var fullvaksinerte. Fire hadde påbegynt vaksinering, ni hadde fått oppfriskningsdose og 10 var uvaksinerte, ifølge en fersk rapport fra Statens Serum Institut.

Tallene spilte trolig en viktig rolle i beslutningen om å innføre strenge restriksjoner i Danmark.

- Jeg ville vært forsiktig med måten man tolker disse tallene på. Det kan være mye som forklarer dette mønsteret. Men det jeg tror vi kan konkludere med, er at det er langt mer gjennombruddsmitte med omikron blant vaksinerte enn det var med både delta og alfa. Dette er på linje med det vi allerede hadde ventet oss, sier Balloux.

Les også: Én av tre mener myndighetenes omikrontiltak ikke er nok

- Hva tenker du om de massive tiltakene som innføres i for eksempel Storbritannia, Danmark og Norge, Balloux?

- Det er ingen som tror at man kan eliminere dette viruset. Så tanken er å unngå den store toppen med sykehusinnleggelser. Jeg tenker at vi skal akseptere at tiltakene innføres i beste mening. Fundamentalt sett synes jeg ikke at forskere skal mene noe om tiltakene, fordi det kan generere mer sinne og frustrasjon blant folk. Forskere skal tilby vitenskapelig informasjon. Jeg er ikke overbevist om at forskere skal gi råd til befolkningen om hva som er riktig eller galt å gjøre av tiltak. Den rollen overlater jeg til politikerne, sier han.