Natos etterretningssjef, David Cattler, advarte denne uken om økt bekymring for russisk sabotasje mot undersjøiske kabler og annen infrastruktur med hensikt å ramme vestlige land.

Cattler sier Russland bedriver kartlegging av kritisk infrastruktur både på land og til havs.

– Det er økt bekymring for at Russland kan gjøre anslag mot undersjøiske kabler og annen kritisk infrastruktur i et forsøk på å forstyrre vestlig tilværelse og få økt innflytelse over de statene som forsyner Ukraina med sikkerhet, sier Cattler i en uttalelse til pressen onsdag denne uken.

– Vi ser en betydelig risiko for at kritisk infrastruktur i Europa og potensielt i Nord-Amerika kan bli angrepet av Russland som en del av deres krig mot Ukraina, sier Cattler, ifølge Politico.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) ønsker ikke å kommentere Natos risikovurdering direkte, men sier på generelt grunnlag at etterretningstrusselen mot Norge fra flere land har vært høy i mange år.

– Etter krigen i Ukraina har vi vurdert trusselen slik at Russland er villig til å ta høyere risiko for å innhente informasjonen de trenger, sier informasjonssjef i PST, Martin Bernsen, til Nettavisen.

– En informasjonsplattform russerne har hatt, er ambassaden hvor det har arbeidet «diplomater» som egentlig tilhører en etterretningstjeneste. De har hatt Norge som sitt virke og har blant annet vært opptatt av undervannsteknologi som Norge har og utvikler, sier Bernsen.

Les også: Forsvarskommisjonen: – Dette er Norges største svakheter

– Hele Norge kan være et mål

I forrige måned ble 15 ansatte ved den russiske ambassaden i Oslo erklært uønsket i Norge. Russland hadde i utgangspunktet utstasjonert om lag 40 diplomater i Norge. Nå er dette antallet betydelig redusert.

– Det betyr ikke at trusselen er over. Russland vil likevel ha de samme behovene for innhenting, men må innhente informasjonen på andre måter enn gjennom etterretningsoperatører som arbeider under diplomatisk dekke, sier Bernsen.

– Er det noen steder i Norge som skiller seg spesielt ut som etterretningsmål, Bernsen?

– Hele Norge kan være et mål for russisk etterretning. Det finnes mange måter å innhente informasjon på. Innhenting av teknisk informasjon kan for eksempel skje i forbindelse med strategiske oppkjøp. Dette kan gjøres uten dekke som diplomat, sier han.

Les også: PST tror Russland fortsatt har menneskelige kilder i Norge

De siste tre årene har til sammen 20 russiske diplomater blitt erklært uønsket i Norge. PST uttalte til Tidens Krav i forrige uke at enkelte av de utviste «diplomatene» trolig har vært på etterretningsoppdrag i Møre og Romsdal.

Hensikten kan ha vært å innhente relevant etterretningsinformasjon knyttet til teknologi, maritim industri, forskning, forsvarsvirksomhet og kritisk infrastruktur.

Les også: Nato om Støres kunngjøring: – Vi er spent på å få se planen

Sårbare undersjøiske internettkabler

Natos etterretningssjef David Cattler omtaler undersjøiske internettkabler som et sårbart punkt. Undersjøiske internettkabler står for om lag 95 prosent av all internettrafikk, ifølge Nato.

Av de 400 undersjøiske internettkablene i verden, antas 200 å være sårbare.

– Til sammen utfører de (undersjøiske internettkabler red.anm.) finansielle transaksjoner til en verdi på anslagsvis 100 milliarder dollar daglig, sier Cattler i en uttalelse.

Cattler advarer om at Natos motstandere anser det som en betydelig strategisk fordel å kunne true vestlige internett-, energi- og finanssystemer.

– Anser PST undersjøiske internettkabler som sårbare for sabotasje, Bernsen?

– Alt som regnes som kritisk infrastruktur, er noe man selvfølgelig er spesielt opptatt av, og denne typen kabler er kritisk for deler av norsk virksomhet, sier han.

Les også: Russland varsler diffuse ekstratiltak mot Norge

– Denne trusselen er reell

Den siste tiden har det vært mye oppmerksomhet rundt russiske fartøy som angivelig skal ha bedrevet etterretningsaktivitet i norske farvann. Som følge av sabotasjen mot rørledningene Nord Stream 1 og 2 i fjor høst, opprettet Nato en egen innsatsgruppe i Brussel for å håndtere denne konkrete trusselen.

Forsvarsalliansen har siden den gang økt patruljeringen i Nordsjøen og Østersjøen.

– Denne trusselen er reell, og Nato trapper opp, sier den tyske generalløytnanten Hans-Werner Wiermann til Reuters.

Han har ledet den nye innsatsgruppen «Critical Undersea Infrastructure Protection Cell» siden februar måned.

– En helt annen type trusselbilde

Da Knut Storberget la fram Forsvarskommisjonens rapport tidligere denne uken, advarte han om at det norske forsvaret har for dårlig evne til å håndtere krigslignende virkemidler.

– Vi har betydelige utfordringer til å møte en helt annen type trusselbilde enn en konvensjonell krig ville være – vi skal ikke glemme den – som det å kunne møte krigslignende virkemidler, men i lavere krisenivå, sa Storberget, som har ledet kommisjonens arbeid, til Nettavisen.

– Det vil si digitale angrep, meningspåvirkning og annen type angrep mot oss som stat og som vi allerede står i. Den evnen er ikke god nok, sa han.

Forsvarskommisjonen ble nedsatt av regjeringen på tampen av 2021 for å vurdere hvilke sikkerhets- og forsvarspolitiske veivalg og prioriteringer Norge kan ta «for best å ivareta norsk sikkerhet i et 10–20 års perspektiv».