*Nettavisen* Nyheter.

PST om «kartlegging» av nordmenn: - Vi får flere spørsmål om det er ulovlig

Den tyrkiske tenketanken SETA har utarbeidet en rapport om PKKs aktiviteter, og vier et helt kapittel på over 30 sider til Norge og individer bosatt i Norge. SETA anses å være en regimevennlig tenketank med nære forbindelser til regjeringsmakten, her representert ved president Recep Tayyip Erdogan.

Den tyrkiske tenketanken SETA har utarbeidet en rapport om PKKs aktiviteter, og vier et helt kapittel på over 30 sider til Norge og individer bosatt i Norge. SETA anses å være en regimevennlig tenketank med nære forbindelser til regjeringsmakten, her representert ved president Recep Tayyip Erdogan. Foto: Charly TRIBALLEAU (AFP)

Nordmenn kartlagt og navngitt i tyrkisk rapport.

24.08.19 15:49

En tyrkisk rapport om PKKs aktiviteter i Norge, og Europa for øvrig, har uthengt flere titalls norske personer, inkludert norske stortingspolitikere og tyrkiske flyktninger bosatt i Norge.

Flere av dem stemples som sympatisører av Kurdistans arbeiderparti (PKK), som står oppført som en terrororganisasjon av blant annet Tyrkia, USA og EU.

Rapporten på 666 sider ble nylig utgitt av tenketanken SETA, og har viet et helt kapittel på over 30 sider til Norge og individer bosatt i Norge.

Svenske og danske toppolitikere har også blitt navngitt i rapporten, og dansk etterretningstjeneste PET har ringt og advart flere danske toppolitikere, ifølge Berlingske.

Klikk på bildet for å forstørre.

SETA-rapporten har viet et helt kapittel på over 30 sider til Norge og individer bosatt i Norge. Foto: SETA skjermdump

PST: - Fått flere spørsmål om rapporten

Nettavisen tok kontakt med Politiets sikkerhetstjeneste mandag denne uken. PST sier fredag at de har fått flere spørsmål om rapporten.

- PST er kjent med denne rapporten, og vi har fått flere spørsmål rundt den. Spørsmålene dreier seg blant annet om hvorvidt det er lov for fremmede stater å innhente opplysninger om personer bosatt her. I Norge har man straffelovens paragraf 126 om ulovlig etterretning, som sier at det er ulovlig for fremmede stater og terrororganisasjoner å innhente opplysninger, uavhengig om man har norsk eller utenlandsk opprinnelse, sier seniorrådgiver i Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Annett Aamodt, til Nettavisen.

Klikk på bildet for å forstørre.

Seniorrådgiver i Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Annett Aamodt. Foto: (Skanska)

- Vi vet at flere lands etterretningstjenester samler inn informasjon og kartlegger såkalt regimekritiske personer, som er bosatt i Norge. Dette er noe vi ser alvorlig på, og som vi har varslet om de siste årene i våre åpne trusselvurderinger, sier Aamodt.

- Kan PST si noe om antall nordmenn som er navngitt i rapporten?

- Vi kan ikke kommentere hvordan vi vurderer rapporten og hvilke sikkerhetsmessige vurderinger vi eventuelt gjør opp mot enkeltpersoner, sier Aamodt.

Straffeparagraf 126 lyder som følger: «Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som på norsk område til fordel for en fremmed stat eller terrororganisasjon a) innsamler opplysninger om personlige forhold, når meddelelse av disse kan volde fare for noens liv, helse, frihet eller eiendom, eller b) innsamler opplysninger som kan skade andre staters sikkerhetsinteresser.»

«Belyse PKKs aktiviteter i Norge»

Det er ikke et ukjent fenomen at enkelte stater som Norge ikke har et sikkerhetssamarbeid med, trolig bedriver ulovlig informasjonshenting på norsk jord. Tyrkia og Norge har imidlertid et sikkerhetsarbeid gjennom NATO.

Rapporten er utarbeidet av den tyrkiske tenketanken Foreningen for politisk, økonomisk og sosial forskning (SETA). SETA anses å være en regimevennlig tenketanke med nære forbindelser til regjeringsmakten.

Nettavisen har vært i kontakt med SETA, som ikke vil uttale seg om rapporten, men henviser videre til dr. Enes Bayrakli som har forfattet rapporten.

Bayrakli har ikke besvart Nettavisens henvendelser. En ansatt ved SETA, som sier han ikke kan uttale seg offisielt, sier at hensikten med rapporten er å «belyse PKKs aktiviteter, finansiering og forbindelser til foreninger og individer i Europa, og at innholdet er basert på åpne kilder og feltarbeid – inkludert i Norge.»

Den SETA-ansatte avviser at det er noen kobling mellom staten og tankesmien, og hevder at SETA er en uavhengig tankesmie som ikke mottar noe offentlig støtte fra staten.

Nettavisen har også forsøkt å få kontakt med den tyrkiske ambassaden i Oslo, men har ikke lykkes med å få noen kommentar.

- Opererer i tre hovedområder i Norge

I kapittelet om Norge innledes det med at PKK opererer i tre hovedområder – henholdsvis politikk, uavhengige organisasjoner og «mafia».

Rapporten illustreres med bilder av tyrkiske flyktninger bosatt i Norge, norske politikere og regimekritiske demonstrasjoner i Oslo.

ABC Nyheter, som omtalte rapporten tidligere denne uken, skriver at det er 120 nordmenn som er navngitt i rapporten.

- Lager lister av potensielle fiender

En norsk Tyrkia-kjenner sier det nødvendigvis ikke trenger å være forbundet med noe fare dersom man er navngitt i rapporten.

- I utgangspunktet anser jeg det ikke som farlig å bli navngitt i en sånn rapport. Men samtidig vil jeg ikke anbefale dem som er navngitt, å reise til Tyrkia nå. Tyrkia er et ustabilt land hvor det kan skje endringer fra dag til dag, sier direktør for Stiftelsen Hedda, Jørgen Lorentzen, til Nettavisen.

- Hvis jeg sto på den listen, ville jeg syntes at det ikke hadde vært noe hyggelig å reise til Tyrkia, sier Lorentzen.

Lorentzen er også filmprodusent og har produsert en dokumentarfilm om forholdene i Tyrkia. Filmen lanseres neste måned og heter «En gave fra Gud».

- Jeg vil tro at dette er en del av det den tyrkiske staten har holdt på med i mange år – nemlig å lage lister av potensielle fiender av staten – det vil si fiender av president Recep Tayyip Erdoğan. Dette er uttrykk for hvordan en paranoid stat jobber, sier Lorentzen.

- I Tyrkia er det lister over to grupper: Dem som støtter PKK - som potensielt er alle kurderne – og gulenistene, som er den nye fienden av Erdoğan, sier han.

- Kartlegge gulenister

Gulen-nettverket er en internasjonal religiøs bevegelse med base i Tyrkia, som i korte trekk støtter demokratiske reformer i landet. Bevegelsen er blitt direkte knyttet opp mot det mislykkede kuppforsøket i 2016, og ledes av predikant Fetullah Gülen som bor i eksil i USA.

- Man vet ikke offisielt hva ambassader er involvert i eller ikke. Men vi vet at det ble gitt beskjed til ambassader etter kuppforsøket i 2016 at de skulle være med på å kartlegge gulenister. Om ambassaden i Oslo har vært med på å kartlegge gulenister i Norge, vet jeg ikke. Det blir bare spekulasjoner, sier Lorentzen.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.