Gå til sidens hovedinnhold

PST om Manshaus: Fremstår som direkte inspirert av Brenton Tarrant

Philip Manshaus var i lang tid før moskeangrepet opptatt av tanker om rasekrig og det han omtalte som «mitt folk», den hvite europeer.

OSLO/SANDVIKA (NTB, Nettavisen): Philip Manshaus gjorde hyppige nettsøk på rasekrig, våpen og masseskyting allerede to år før angrepet mot moskeen i Bærum og drapet på Johanne Zhangjia Ihle-Hansen (17). I andre og tredje kvartal 2019 - etter Christhurch-massakren - gikk nettaktiviteten hans i været. Analysene Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har gjort viser at Manshaus hentet inspirasjon fra Brenton Tarrant, mannen som drepte 51 personer under angrepene mot to moskeer på New Zealand 15. mars 2019.

Brenton filmet angrepene og kringkastet drapsvideoen på nettet. Manshaus forsøkte å gjøre det samme før han stormet inn i Al-Noor Islamic Centre på Skui.

- Direkte inspirert

- Tiltalte fremstår som direkte inspirert av Tarrant, og Tarrants manifest fremstår som en sentral inspirasjonskilde og rettesnor for planlegging og gjennomføring av angrepet, sa PST-analytiker Caroline Cecilie Iwarsson i Asker og Bærum tingrett torsdag.

Lørdag 3. august 2019, en uke før drapet på stesøsteren og moskéangrepet, gjorde Philip Manshaus for første gang et nettsøk på «moské», «Bærum» og «al-Noor» fra sin PC. Det viser Oslo-politiets loggføring av nettaktiviteten til den draps- og terrortiltalte 22-åringen. Al-Noor er også navnet på en av moskeene Tarrant angrep. Etterforskningen viser viser at Manshaus i samme tidsrom søkte på kjøreretning til moskeen på Google Maps, og han anskaffet vernevest og GoPro-kamera.

På dette tidspunktet hadde Manshaus i lang tid vist stor interesse for rasekrig, våpen og masseskyting. Det viser de digitale sporene han har etterlatt seg.

Les også: Politibetjent: – Manshaus fremsto som et barn

Allerede sommeren 2018 fikk PST tips om Manshaus. Tipset ble sjekket, men kvittert ut. PSTs håndtering av tipset blir gransket av et ekspertutvalg som skal konkludere i juni. Samtidig var Manshaus aktiv på nettet, leste om Anders Behring Breivik og søkte opp ting som «massacres of the world» og på våpen og våpenforskrifter.

Les også: Derfor fulgte ikke PST opp tipset om Manshaus

Skriver om en pågående rasekrig

Manifestet Tarrant lastet opp på nettet før angrepet, The Great Replacement, hadde Manshaus lastet ned en uke før angrepet, og han har tydelig hentet inspirasjon og kopiert herfra i det han selv har formulert. Det å redde «den hvite rase» og at direkte kamp er virkemiddelet er en gjennomgangsmelodi i notatene 22-åringen gjorde.

En politioverbetjent fra Oslo politidistrikt gjennomgikk de digitale sporene i saken. Oversikten viser en sterkt økende nettaktivitet i ukene og månedene fram til datoen for pågripelsen, 10. august 2019.

I andre og tredje kvartal 2019 skyter Manshaus’ nettaktivitet i været. Loggføringen av sidene han besøker og ordene han søker på taler sitt tydelige språk om en person som søker informasjon fra høyreekstreme nettsteder og chattegrupper og som er opptatt av rase, nasjonalsosialisme, Holocaust, våpen, skytemassakrer og drapsmenn som Anders Behring Breivik og Brenton Tarrant.

Les også: Skal ha planlagt terrorangrep i Oslo sentrum

Søkte på masseskytinger

I perioden 4. kvartal 2017 til 2. kvartal 2018 søker Manshaus blant annet på ord som «nazi», «nigger», «jew, «genocide, «Breivik, «Holocaust, «nordisk motstandsbevegelse», «4chan» og «8 chan» (chatforum), «Heath High School» (åsted for skoleskyting i i Kentucky, USA i 1997), «Jokela» (åsted for skolemassakre i Finland i 2007), det israelske slektsgranskingsnettstedet Myheritage og en navngitt person i den nynazistiske organisasjonen Den nordiske motstandsbevegelsen.

I perioden fra 3. kvartal 2018 til 1. kvartal 2019 søker han etter og besøker sider som blant annet handler om Jordan Peterson, våpen og våpenforskrift, jøder, terrorisme, Anders Behring Breivik, 1488 (hvit overmakt-referanse), «genocide», det nynazistiske nettstedet Nordfront og Frihetskamp (nettavisen til Den nordiske motstandsbevegelsen).

Søker på «St. Tarrant»

15. mars 2019 er datoen for angrepene på to moskeer i Christchurch på New Zealand. Dette fanget åpenbart interessen til Philip Manshaus. I denne perioden er det blant annet logget søk på «St. Tarrant», «Christchurch», «shooting video», «used guns for sale» og våpenbutikken til Oslo Skytesenter.

I april 2019 ser han på høyreorienterte filmer på YouTube og Bitchute og er inne på chatforum på 4Chan og 8chan og spiller Tribalwars med brukernavnet «14WhitePower88», det siste fram til han blir blokket 20. juli. Ellers er han innom sider som Myheritage (der han bestiller en DNA-test), Whitedates og Frihetskamp.

I april 2019 og fram til pågripelsen søker han etter Christchurch, Breivik, Tarrant.

Kjøper vernevest og GoPro-kameraet

4. august 2019 kommer ordrebekreftelse på kjøp av taktisk vest (vernevest) på epost til Manshaus. 5. august loggføres kjøpet av et GoPro-kamera.

Søket på kjørerute på Google Maps ble tema for spørsmål i tingretten torsdag. Det er ikke kjent at tiltalte kjørte denne ruta før angrepet, og det ble heller ikke lagt fram noe ny informasjon om dette, men kjøreruta til moskeen ble søkt opp på Google Maps på Manshaus PC 4. august og synkronisert med telefonen hans.

Dagbok: «Verden er på villspor»

PST-analytiker Caroline Cecilie Iwarsson tok for seg tiltaltes verdensbilde og overbevisning og sa at de digitale sporene viser at han tidlig har vært opptatt av raseteorier og det han omtaler som «mitt folk», den hvite europeer.

«Jeg har innsett hvor omfattende den psykologiske krigføringen er som føres mot mitt folk», skriver han i sin daglogg 21. januar 2019. Han uttrykker flere steder sin opplevde frustrasjon over at den hvite europeer ikke får sin fortjente heder.

«Verden er soleklart på villspor, men det er ikke mitt folks feil», skriver han et sted.

Om sin egen rolle i den rasekrigen han beskriver, skriver han blant annet:

«Jeg tror jeg har en ånd som kan takle lederskapets byrde».

Ifølge Iwarsson er det ikke tvil om at han omtaler seg selv som en førerskikkelse.

Tegnet hakekors over celledøra

I januar i år tegnet Philip Manshaus et hakekors med tusj over døra til cellen sin på Ila fengsel og forvaringsanstalt.

Det forklarte lederen for avdelingen der han sitter i varetekt, da han vitnet i Asker og Bærum tingrett torsdag. 22-åringen ble bedt om å vaske det bort.

Manshaus sitter i varetekt i sikkerhetsavdelingen dit han kom 12. august i fjor, to dager etter at han drepte sin stesøster Johanne Zhangjia Ihle-Hansen (17) og gikk til angrep på Al-Noor islamic Centre i Bærum.

Avdelingslederen sa at han opptrådte stabilt, hadde godt humør, god døgnrytme og holdt orden på rommet sitt.

Aktor, statsadvokat Johan Øverberg, ville vite om tiltalte har vist noen følelser, men fikk til svar at han virker lite påvirket av situasjonen han befinner seg i, uten synlige tegn til isolasjonskader.

Dag 6: Politi, tante og brødre vitner

Torsdag var det tre vitner fra Oslo-politiet og Politiets sikkerhetstjeneste som forklarte seg i straffesaken mot Philip Manshaus. Den tiltaltes tante og hans to brødre møtte også for å avgi forklaring.

Forsvarer fikk rettens medhold i å lukke dørene under den ene brorens forklaring og delvis under den andre brorens og tantens forklaringer.

Unni Fries, Manshaus’ forsvarer, ba torsdag om at disse vitnene kan møte i rettssalen i stedet for å vitne via videolink.

Pressen anket avgjørelsen om lukkede dører. Fredag 15. mai avviste Borgarting lagmannsretten anken.

Reklame

Supertilbud: Nå kan du få gratis strøm til februar