OSLO (Nettavisen): De største truslene, ifølge PST, er spionasje mot regjeringen, Stortinget og Forsvaret, digital kartlegging og sabotasje av kritisk infrastruktur, terrorangrep utført av enkeltpersoner motivert av høyreekstrem eller ekstrem islamistisk ideologi.
Det går fram av PSTs trusselvurdering for 2020.
- Trusselbildet knyttet til voldelig ekstremisme er mer uklart enn noensinne, sa PST-sjef Hans Sverre Sjøvold da han presenterte trusselvurderingen på en pressekonferanse på Litteraturhuset i Oslo tirsdag.
- Like sannsynlig
PST vurderer det nå som like sannsynlig at en terrorhandling vil utføres av høyreekstremister som av ekstreme islamister. Det er nye toner siden februar 2019, da vurderingen var at det var «lite sannsynlig» at norske høyreekstreme ville forsøke noe slikt. I mellomtiden har Norge opplevd et terrorangrep, angrepet mot Al-Noor-moskeen i Bærum 10. august i fjor.
Les også: Psykiatrirapport: Philip Manshaus angret på at han ikke drepte flere under terrorangrepet
- Vi sier nå at et terrorangrep både fra ekstreme islamister og høyreekstreme er mulig. Etterretning dreier seg om å gjøre usikre estimater mer sikre. Vi mener at den trusselen nå er lik fra disse miljøene, svarte seksjonsleder Arne Christian Haugstøyl på Nettavisens spørsmål om disse vurderingene.
- Negativ utvikling etter Christchurch
- Var det feil i PSTs vurdering av disse miljøene i 2019?
- Nei, men vi har fått en utvikling som startet med Christchurch i mars 2019 - etter at den nasjonale trusselvurderingen for 2019 var lagt fram. Den ene saken ble en driver i et omfang vi ikke forutså. Den utviklingen har fortsatt. Den saken har inspirert mange høyreekstreme, og vi har fått en negativ utvikling som gjør at vi vurderer trusselen fra høyrekstreme annerledes i dag enn vi gjorde i 2019, sier Haugstøyl.
I årets trusselvurdering skriver PST: «Det vurderes som mulig at det finnes personer i begge miljøer som vil forsøke å utføre et terrorangrep mot Norge i det kommende året.»
PST understreket at publikum ofte kommer med avgjørende tips som avdekker terrorplanlegging.
- Transnasjonale nettverk
- Høyreekstremismen i Norge er blitt stadig tettere vevet inn i transnasjonale nettverk der målet er å starte en rasekrig. Det vises en vilje til å bruke terror for å nå sine mål, sa Haugstøyl videre på pressekonferansen tirsdag.
- Angrepet på New Zealand vil fortsette å inspirere høyreekstreme, sa han.
Ifølge PST var det i 2019 flere i Norge som uttrykte støtte til høyreekstreme terroraksjoner og terrorister enn året før. PST mener høyreekstremismen har blitt «mer grenseoverskridende når det gjelder nettverk og ideologi».
Blant dem som støtter terror, finnes det både personer inspirert av tradisjonell nynazisme og de som har mer islam- og innvandringsfiendtlige holdninger.
PST om DNM: - Vil etablere nynazistisk stat
Denne utviklingen til tross, så forventer ikke PST at det blir flere høyreekstreme i Norge i 2020. PST forventer for eksempel ikke at en gruppe som Den nordiske motstandsbevegelsen vil vinne terreng i 2020:
«Blant de nynazistiske gruppene i Norge er det Den nordiske motstandsbevegelsen (DNM) som har fått størst eksponering i offentligheten de siste årene. DNM har som mål å avskaffe demokratiet og etablere en nordisk, nynazistisk stat. Dette målet har svært liten støtte i det norske samfunnet. DNM forventes fortsatt å være en liten organisasjon og ikke øke i antall medlemmer og sympatisører i 2020», heter det i årets trusselvurdering.
Sp-politiker delte klimainnlegg fra nazistisk nettsted
Om ekstrem islamisme skriver PST at det lave omfanget av radikalisering forventes å vedvare i 2020.
- Vi håper trusselvurderingen kan bidra til at det planlegges og iverksettes fornuftige tiltak og på den måten redusere sårbarheten, sa PST-sjef Hans Sverre Sjøvold på pressekonferansen tirsdag.
Russland, Kina og Iran bekymrer
Når det gjelder statlig etterretningsvirksomhet ble land som Norge ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med, Russland, Kina og Iran, nevnt spesielt.
- Flere lands tjenester har stasjonert etterretningsoffiserer her i landet under dekke av å være diplomater, uttalte seksjonsleder Hanne Blomberg og sa at de forventer flere vervingsforsøk i tida framover.
Nasjonal trusselvurdering 2020
- Statlig etterretningsvirksomhet
- Utenlandske etterretningstjenester forventes i 2020 å rette sin spionasje mot politiske myndigheter, mot naturressurser og næringsliv, mot forsvar og beredskap, samt mot forskning og utvikling.
- Selv om russisk, kinesisk og iransk etterretningsvirksomhet vurderes å ha størst skadepotensial, kan også andre staters fordekte aktiviteter påføre Norge, norske virksomheter og enkeltindivider skade.
- Politisk motivert vold
- Det vurderes nå som like sannsynlig at en terrorhandling vil utføres av høyreekstremister som av ekstreme islamister.
- Trusselen fra høyreekstremisme i Norge utviklet seg i negativ retning i løpet av 2019, og har foreløpig resultert i ett terrorangrep.
- Det lave omfanget av radikalisering til ekstrem islamisme i Norge forventes å vedvare i 2020.
- Antall ekstreme islamistiske terrorangrep mot Vesten har gått dramatisk ned sammenliknet med toppåret 2017.
- Cyberoperasjoner vil bli brukt mot et bredt spekter av mål, sa Blomberg videre og la til at slike operasjoner dessverre innebærer en liten risiko for de som står bak.
- Ser på politikere som fiender
- Flere av de ekstreme miljøene i Norge ser på politikerne våre som fiender, sa seksjonsleder Ane Mannsåker Roald i sin gjennomgang av trusler mot myndighetspersoner.
- Det kan være svært vanskelig å forutse hvem som kan være farlige og hvem som nøyer seg med truende ytringer, sa hun videre.