OSLO (Nettavisen): Lørdag 10. august i fjor gikk høyreekstremisten Philip Manshaus til angrep på moskeen Al-Noor Islamic Centre i Bærum. Ingen personer ble alvorlig skadd, selv om han avfyrte flere skudd.
Kort tid før moskéangrepet drepte Manshaus sin 17-år gamle stesøster Johanne Zhangjia Ihle-Hansen.
Nylig ble det kjent at 22-årige Manshaus ble erklært strafferettslig tilregnelig av tre sakkyndige.
Les også: Slik jobber de sakkyndige
Rettspsykiatriske rapporter er normalt underlagt streng taushetsplikt, men Nettavisen har fått tilgang på hele rapporten på 71 sider. Vi velger etter en presseetisk vurdering å gjengi utvalgte detaljer om Manshaus, og om hva som skjedde den aktuelle augustdagen 2019.
Her kan du lese alt om terrorangrepet i Bærum.
Inspirert av Breivik og Tarrant
I delen av rapporten som går på rettspsykiatrisk vurdering skriver de sakkyndige at familiemedlemmer har vært vitne til en utvikling av ekstreme nazistiske ideer hos Manshaus. De aller nærmeste håpet at dette skulle gå over.
«Observanden (Manshaus, red. anm.) har gjort rede for hvor han har hentet inspirasjon til denne typen tanker og handlinger. Det er navngitte personer som deltar på ulike internettplattformer. I en særstilling blant inspirasjonskildene synes å være New Zealand-terroristen Brenton Tarrant (som drepte 51 personer i et terrorangrep i en moské i New Zealand i mars i fjor, red. anm.). Det kommer også klart frem at norske A. B. Breivik blir tillagt en betydning», heter det i rapporten.
Les også: Nye opplysninger: Derfor begikk Manshaus terrorhandlinger
I rapporten heter det videre:
«Observanden har tilkjennegitt ekstreme politiske synspunkter. Han har erkjent drap motivert i rasetenkning, og han har erkjent terrorhandling. Observanden har gitt uttrykk for at han har handlet ut fra en betraktning om et personlig og moralsk ansvar. Målet var å drepe flest mulig i moskeen. Han har i avhør gitt uttrykk for at han var lei seg for ikke å ha lykkes med dette.»
Selv om Manshaus har erkjent de straffbare handlingene, har han hele tiden nektet straffskyld.
De sakkyndige skriver at de ikke vil spekulere om hans aktuelle kulturelle, religiøse og politiske fase vil vedvare eller gå over. De vil overlate dette til fagpersoner med kunnskap om radikalisering og ekstremisme.
Nettavisen har sittet på rapporten i over to uker og forsøkt å få kommentarer fra de sakkyndige, men ingen av dem ønsker å si noe om det som kommer frem i rapporten de har levert. Heller ikke politiadvokat Hilde Strand, eller advokat Unni Fries, som representerer Manshaus, ønsker å gi kommentarer.
Det er overlege og spesialist i psykiatri, Rita Lyngved, psykologspesialist Anne Lill Ørbeck og spesialist i psykiatri, Helge Haugerud, som har gjennomført den rettspsykiatriske undersøkelsen av 22-åringen.
Les også: Manshaus tapte kampen om millionformuen
Advarte politiet: «Det var ikke trygt å være her»
De sakkyndige har hatt totalt elleve samtaler med terroristen, og baserer også sine vurderinger på vitneutsagn, straffesaksdokumenter, politiavhør og tester.
I samtale med Ørbeck 10. september i fjor, en måned etter drapet og terroraksjonen, ble Manshaus spurt om tanker om hans egen fremtid.
«Han svarte at han ikke planlegger noe, han tenker mer på bare å være der han er. Han synes det går greit (...)», står det i rapporten.
I sakkyndigrapporten kommer det frem at Manshaus 2. august i fjor, åtte dager før han begikk de straffbare handlingene, leste manifestet til Brenton Tarrant. Rapporten refererer fra et avhør med politiet gjennomført 16. august:
«Han skal da han leste manifestet, ha fått en umiddelbar opplevelse av å være utpekt til å begå en terrorhandling, og han oppgir at han fikk en innstendig følelse av at det var helt presserende», skriver de sakkyndige.
Videre skriver de at han umiddelbart etter å ha lest manifestet skal ha gått i gang med å planlegge handlingene, og han skal ha grepet den første anledningen han kunne til å få tak i våpen og handle.
Les også: Manshaus har hatt kontakt med nynazistisk organisasjon
I samtale med to politibetjenter, like etter at han var blitt pågrepet, advarte Manshaus dem mot flere aksjoner.
«Siktede så meg rett i øynene og sa at hvis jeg ønsket å leve videre måtte vi reise fra stedet. Det var ikke trygt å være her».
Den ene politibetjenten spurte da om hva Manshaus mente, hvorpå han skal ha svart at han mente alvor. Politiet reiste dermed fra åstedet. Manshaus ville ikke svare på hvor langt de måtte reise for at det skulle være trygt, og 22-åringen ville ikke svare politiet på om terroren i moskeen var noe han hadde gjort alene.
I senere samtaler med politiet sa Manshaus at han angret på at han ikke drepte flere, ifølge rapporten.
«På spørsmål om hva han mente med dette, svarte siktede at det var ganske tydelig. Han hadde gjort dette for fremtiden. (...). Det var flere som ham, og det kom til å skje store ting fremover. Det kom til å skje hver dag, og forhåpentligvis i større omfang enn det han selv hadde klart.»
Les også: Skrev i kladdebok før terroraksjon: «Demokrati nytter ikke - jeg må handle»
- Europeere har lidd under masseinnvandring
Det er gjennomgående i sakkyndigrapporten at innvandring av ikke-europeere til Europa er et tema i løpet av politiavhør og samtaler 22-åringen har med de tre sakkyndige.
I politiavhør 19. august i fjor, ni dager etter terroren, forklarte Manshaus at han hadde begått drapet på søsteren og terror mot moskeen fordi han følte han hadde et ansvar på sine skuldre, og at det var noe som måtte gjøres. For eksempel at han mente han hadde et ansvar for å «sikre en fremtid for hvite barn i fremtiden.»
Det kommer også frem at det er gjennom internett Manshaus har oppsøkt informasjon og fått svar på mange spørsmål han har. I tillegg sier 22-åringen at «alle virkemidler skal brukes for å oppnå målet, og at dette er viktig for ham og hans likesinnede.»
Manshaus forklarer også for politiet at han ble mer politisk konservativ sensommeren eller høsten i 2017, og at han har vært aktiv med å spre ideene sine.
Les også: Etterforsker om Manshaus hyllet Breivik på Instagram
- Angrer ikke på drap av stesøster
Både i avhør og i samtaler med de sakkyndige har drapet av stesøster Johanne vært tema flere ganger. I samtale med de sakkyndige beskriver han stesøsteren negativt, og begrunner noen påståtte dårlige egenskaper med at hun har et annet biologisk opphav, fordi han hevder hun tilhører en annen rase. Johanne ble adoptert fra Kina og kom til Norge da hun var ett år, i 2002. Manshaus var da fem år.
Johanne ble drept med fire skudd. Hun satt på rommet sitt da Manshaus gikk inn til henne, og politiet har tidligere bekreftet at hun ble skutt i hodet og brystet.
«Han angir ingen anger. Heller hevder han det er et feiltrinn å anse disse menneskene (ikke-europeere, red. anm.) som mennesker. Man må se på dem som undermennesker», skriver de sakkyndige i rapporten.
Les også: Politiet: - Johanne ble drept på grunn av sin asiatiske bakgrunn
- Hadde du planlagt å drepe henne? spør den sakkyndige.
- Nei, men hun var til stede.
- Hvordan tror du andre i familien har reagert på at du drepte Johanne?
- Med avsky, men det er en misforståelse, vil jeg si. Men ikke like mye avsky som dersom jeg hadde drept en bror eller far, svarer Manshaus på spørsmålet fra en av de sakkyndige.
På et tidspunkt blir Manshaus også spurt om hvordan han kunne gå så langt som å drepe sin egen søster.
«Han svarte at det har noe med omsorg å gjøre, omsorg på kort og lang sikt. Det er den langsiktige omsorgen han tilkjennegir å være opptatt av, altså en slags omsorg for den hvite rase, som skulle kunne rettferdiggjøre attentater, terrorhandlinger og drap», går det frem av sakkyndigerklæringen.
I en ny samtale med en annen av de sakkyndige 5. oktober, blir han spesifikk spurt om han lar seg berøre av det som skrives om Johanne. «Det avkrefter han klart», står det i sakkyndigrapporten.
I en skrivebok, som Nettavisen får opplyst at skal ha blitt beslaglagt i fengselet, kommer noen av hans tanker frem. Dette er materiale de sakkyndige har brukt i sin vurdering av Manshaus. Flere av notatene er udatert.
Les også: Politiet har videoopptak som Manshaus tok i moskeen
- Tyskland nær idealstat i Hitler-fasen
Fengselsoppholdet på Ila har også vært tema med de sakkyndige. I rapporten kommer det frem at han gjennomgående opplyser å ha det bra, og at han aksepterer å være fengslet. Fra en samtale datert 7. september 2019 skriver de sakkyndige følgende referat:
«Observanden fortalte kort om sin aktuelle situasjon i fengselet. Han sitter på isolasjon med brev- og besøksforbud. På en kommentar fra de sakkyndige [om) at han ikke fremstår preget av denne situasjonen han er i, sier han: «Ja, jeg aksepterer det», og legger til at «Jeg har ikke så store krav.»
Det går også frem av rapporten at Manshaus er sosial med fangevokterne, at han fordriver tiden med å lese Ringenes Herre, Bibelen, tegneseriebok og Hobbiten. I tillegg har han brukt tiden i fengselet til å legge puslespill og å tegne. De sakkyndige skriver at 22-åringen liker å tegne karikaturer av minoriteter.
Les også: PST: Mottok tips om Manshaus for et år siden
I løpet av høsten fikk han også tilgang til et elektronisk sjakkbrett. I rapporten skrives det at Manshaus i høst fikk døgnkontinuerlig tilsyn fire ganger per time.
«Han synes tiltaket er helt unødvendig, men forstår bakgrunnen for det», står det i rapporten.
9. september ble Manshaus på nytt fremstilt for varetektsfengsling. Fem dager senere hadde han nye samtaler med de sakkyndige.
«Observanden fortalte at han har fått forlenget varetekt i fire nye uker med brev- og besøksforbud, og fortsatt sitter på isolasjon. Han sier han takler det greit. Han sier han sover og spiser bra. Har fått DVD-spiller, og ser filmer. Han har sett Kingdom of Heaven, American History X og The Matrix», står det i rapporten.
Om fengslingsmøtene kommenterer Manshaus: «Det er litt gøy, en slags scene», skriver de sakkyndige.
På spørsmål om han har noen idealstat, svarer Manshaus at han ikke har det.
«Men det har vært flere samfunn som har vært på god vei, det nærmeste eksempelet i tid er Tyskland før andre verdenskrig, på 1930-tallet, i Hitler-fasen», skriver de sakkyndige.
Les også: PST justerte opp farenivå for moskeer uten å si fra til dem
Rart å se seg selv på TV
I november 2019 er det igjen samtaler med de sakkyndige. Manshaus forteller at han nå har tilgang til flere aktiviteter. Dette henger trolig sammen med at restriksjonene om brev- og besøksforbud og isolasjon opphørte 4. november.
«Han har blant annet fått tilgang til en TV-skjerm og en X-box, samt tre spill han kan spille. - Det siste som har skjedd er at medieforbudet er opphevet, sier han med et smil. Han har brukt en del tid på å se nyheter og ulike dokumentarer på TV. Han fikk se seg selv på TV i etterkant av siste fengslingsmøte, noe han opplevde som merkelig», heter det i rapporten.
Les også: Moskéangrepet: Irfan fikk spørsmål fra politiet om han var terroristen
Manshaus vedkjenner at han har vært aktiv på ulike diskusjonsforumer på internett med likesinnede.
- Ifølge de sakkyndige ser Manshaus på seg selv «som en lege for samfunnet. Det handler om å hjelpe mennesker, sier han (...). Han sier han ønsker en plattform for sine synspunkter.»
Selv om han har ekstreme synspunkter, sier han til de sakkyndige at han aldri har blitt kalt fanatiker eller ekstremist, og heller ikke opplevd at noen har tatt avstand fra ham, selv om han er blitt mindre sosial i tiden før drapet av Johanne og terrorangrepet.
Manshaus like før moskéangrepet: - Jeg var anspent
Ifølge avhør av et familiemedlem skal alt ha fremstått normalt på morgenen før Manshaus utførte drapet på stesøsteren, og senere begikk terrorhandlingen. 22-åringen skal ha spist frokost og løst kryssord.
I samtaler med de sakkyndige blir Manshaus også spurt om moskéangrepet, og spesifikk om hvordan han kom seg dit. Fra familiens bolig til moskeen er det rundt 15 km. Til den sakkyndige forteller 22-åringen om dramatiske minutter.
«Jeg var anspent, hadde nettopp begått et drap. Jeg glemte noe, lurer på om det var mobilen, var 50 meter unna, dro tilbake. Stoppet deretter i Vollsveien-krysset, trodde jeg hadde glemt hanskene, men hadde dem i lommen. Men jeg var behersket, så kom jeg omsider til moskeen. Det var mye improvisasjon, men jeg måtte få et overblikk», forteller Manshaus.
Han forteller også at han så det var folk i moskeen, og at han dro hjemmefra klokken 12.50. Han hadde søkt opp at det var bønnetid klokken 13.25, og at han hadde til hensikt å streame angrepet, men fikk ikke koblet seg opp på nettet.
Den første nødmeldingen om skytingen kom til politiet klokken 16.07, men ingen av de sakkyndige vil kommentere spriket i opplysningene. Tidligere er det kommet frem at Manshaus drepte stesøsteren i tidsrommet 14.15 - 15.00, og at han forlot hjemmet rundt klokken 15.00 og brukte cirka en time til moskeen.
Manshaus har også fortalt de sakkyndige at da han våknet 10. august i fjor, dagen for de straffbare handlingene, så hadde han allerede bestemt seg for å aksjonere.
Den sakkyndige skriver at det ikke er noe som tyder på at Manshaus angrer på noen av handlingene som fant sted i moskeen.
- Er det noe i den forbindelse du skulle gjort annerledes? blir Manshaus spurt.
- Det må gå ut på at jeg mislyktes.
I samtalen forteller 22-åringen om at han ikke fikk drept de tre mennene som var i moskeen fordi han «siktet for høyt, og ble møtt med en rask reaksjon av den ene mannen».
- Blir stadig mer høyreekstrem terror
Manshaus uttrykker også at han har mistillit til politiet, og sier til den sakkyndige Ørbeck 5. oktober i fjor at mistilliten ikke har kommet etter forholdene han er siktet for. Manshaus mener blant annet at politiet vil begynne å foreta stadig mer overvåking på grunn av meningene han har, og at han uavhengig av de straffbare handlingene ville ha blitt innbrakt og avhørt av politiet.
«Da den sakkyndige undrer seg over dette, og mener at det umulig kan være riktig, sier han at det skjer mer og mer, og hevder at det nok fremover vil bli stadig mer høyreekstrem terror. Dette begrunner han med samfunnsutviklingen som går i feil retning og at flere vil reagere på dette når de blir sensurert og overvåket for sine meninger», skriver den sakkyndige.
Manshaus blir også spurt om det er noe spesielt med ham, og årsaken til at det var han som handlet den 10. august.
«Det fremkommer ikke at han mener seg utpekt på noe vis», skriver den sakkyndige.
Dette står i kontrast til det han tidligere hadde sagt om at han følte seg utpekt etter å ha lest manifestet til Tarrant.
- Men jeg er en spesiell person, sier Manshaus ifølge rapporten.
I en samtale med en fengselsleder på Ila i høst, er temaet å skaffe en samtalepartner for Manshaus. Han ble fortalt at en av de to prestene på Ila hadde jobbet i USA i flere år, blant annet i et høysikkerhetsfengsel. Akkurat dette skal ha vekket interessen til 22-åringen.
«Imidlertid ble han avslutningsvis fortalt at presten er etnisk afrikansk, altså mørkhudet, og da avslo han enhver kontakt, var ikke lenger interessert», heter det i rapporten.
- Familien reagerte på ekstrem ideologi
Mot slutten av rapporten er det et kapittel som går på en generell vurdering av Manshaus.
Her skriver de sakkyndige at ulike vitner, både personer i hans nærmeste krets, skolekamerater og venner, har opplevd at han har endret seg. Videre skriver de at 22-åringen gradvis skal ha endret holdning til ulike temaer, noe som skal ha skapt bekymring i hans omgivelser.
«Først startet en slags politisk radikaliseringsprosess mot høyre, dernest ble han svært opptatt av ortodoks kristendom. Han sier han ble litt oppstemt da han leste om ortodoks kristendom. Der opplevde han å finne støtte for sine tanker», skriver de sakkyndige.
Les også: Dette er ingen Hollywood-film, dette er opplevelser fra virkeligheten
Manshaus har selv forklart at endringsprosessen skal ha begynt cirka to år før terrorhandlingene i august 2019.
«Det er først i den senere tenårstiden at omgivelsene, særlig venner, begynte å oppleve ham som noe annerledes og begynte å avvike fra andre i ungdomsgjengen. Familien skal ikke ha hatt samme opplevelse. Det var ikke før han begynte å endre livsførsel med moralske overtoner, og deretter interessere seg for ekstrem ideologi med meninger som er uakseptable i de fleste norske miljøer, at familien reagerte.
Det kommer også frem at de sakkyndige har opplevd hans måte å fremstille seg på som styrt og kontrollert ut ifra et ideal som skal oppfylles.
«Tidvis har hans oppførsel og fremtoning virket lite integrert, mer som noe iscenesatt ut fra en ideologi. (...). En ser åpenbare selvmotsigelser der han på den ene siden f.eks hevder å være likegyldig til hva andre måtte mene, og samtidig vil ha full kontroll på hva de sakkyndige skal få tilgang til av legejournaler – i tilfelle vi kan tolke feil.»
Les også: Medelever ved folkehøgskole var bekymret for Manshaus
- Høy risiko for framtidig vold
I slutten av rapporten tar de sakkyndige for seg risikovurdering av Manshaus. De mener det ikke er holdepunkter for tidligere voldsadferd, heller ikke trusler om vold, noe som står i kontrast til hvordan han har fremstilt seg selv overfor de sakkyndige.
«Han har gikk uttrykk for sterke provoldelige holdninger forankret i et ekstremt politisk syn, etnonasjonalisme, der det gjelder å drepe flest mulig muslimer. Dette synet inneholder også tanken om et moralsk ansvar for å berge den hvite europeiske befolkningen», skriver de.
Les også: Forslått Manshaus ankom retten og smilte til pressen
De påpeker at holdningene ikke gir grunnlag for å tilfredsstille kriteriene for en personlighetsforstyrrelse, men at de ser dette mer i lys av radikalisering og ekstremistiske holdninger.
De avslutter med å slå fast følgende kraftige påstand:
«De sakkyndige vurderer at observanden uten restriktive tiltak vil være i høy risikogruppe for framtidig vold.»
En slik påstand kan være med som en del av et helhetlig grunnlag som sørger for at Manshaus kan bli idømt forvaringsdom.
Helt til slutt konkluderer de sakkyndige at Manshaus er strafferettslig tilregnelig.
Bistandsadvokatene Elisabeth Hagen og Vibeke Hein Bæra, som representerer henholdsvis stemoren til Manshaus og hans far, er kjent med at Nettavisen publiserer innhold fra sakkyndigrapporten, men de ønsker ikke å gi kommentarer til saken.