*Nettavisen* Nyheter.

Friske meninger

Psykisk helse tar ikke ferie

Tellef Inge Mørland

TALSPERSON: Tellef Inge Mørland i Arbeiderpartiet.  Foto: Arbeiderpartiet

En mer uforutsigbar hverdag rammer ikke bare enkeltpersoner, men hele familier.

Av Tellef Inge Mørland, talsperson for psykisk helsevern for Arbeiderpartiet.

Dette er en kommentar. Det er skribentenes holdning som kommer til uttrykk.

De fleste av oss kjenner noen som har, eller har hatt, en alvorlig psykisk lidelse. Det er vondt å vite at noen man bryr seg om kjemper en av de tøffeste kampene livet kan by på. Felles for de alle er at man er helt avhengig av et velfungerende hjelpeapparat som er der, når det stormer som verst.

I den tiden vi nå lever i, må vi ha et ekstra blikk på den delen av helsen som kanskje ikke alltid syns med det blotte øyet – og helsepolitikken må øke heller enn å senke ambisjonene for det psykiske helsevernet. Som helsepolitiker som jobber spesielt med dette feltet, er jeg bekymret for konsekvensene av at tilbudene nå ikke strekker til for våre aller mest sårbare pasienter.

Les også: Lovende resultater fra vaksinetest i USA. Dette sier FHI

Koronaviruset har medført isolasjon og ensomhet for mange. Arbeidsledigheten i landet vårt er rekordhøy. Vi vet fra tidligere kriser at økt arbeidsledighet gir dårligere psykisk helse, og vi vet at tapt arbeid og sosialt nettverk er alvorlige risikofaktorer.

En mer uforutsigbar hverdag rammer ikke bare enkeltpersoner, men hele familier. Vi har fått bekreftet at en del av tiltakene som ble satt inn påvirket våre yngste aller mest. Hjelpetelefoner opplever et rush av innkommende samtaler fra mennesker i fortvilelse.

Les også: WHO: - Dette går ikke tilbake til normalen i overskuelig framtid

Dessverre tyder mye på at tilbudet til barn og unge som trenger psykisk helsehjelp er svekket under korona. Det har generelt vært en betydelig reduksjon i oppfølgingen av pasienter og færre konsultasjoner da helsevesenet fra mars måned omdirigerte sin virksomhet.

Nylig kom Helsedirektoratet med en rapport som viser at nærmere halvparten av barn og unge som inngår i pakkeforløp innen psykisk helsevern ikke har fått oppfølging innen anbefalt tid.

Man skulle tro at alt dette ville resultere i en opptrapping av helsetjenester for å kompensere for økt risiko og økt etterspørsel etter hjelp. Etter en vår med krisetid i helsevesenet, og dårligere hjelpetilbud innen psykisk helsevern, burde det vært tid for et krafttak nå!

Likevel, I sommer stenges og reduseres kapasiteten ved en rekke distriktspsykiatriske sentre (DPS) og barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP), noe helseministeren bekreftet til meg i svar på et skriftlig spørsmål.

Vi må stå til ansvar for brutte løfter til sårbare barn og unge, til dem som vi har lovet mer – og som fortjener bedre enn det samfunnet nå leverer. Barn og unge er ekstra sårbare når de blir syke. De taper skolegang og sosiale miljøer mens de venter på å få hjelp, og dette kan følge dem resten av livet.

Les også: Eileen står på venteliste for OCD-behandling: – Jeg er redd hele tiden

Vi må ta i bruk virkemidler som virkelig løfter det psykiske helsevernet. Målet må være at du skal ha like stor trygghet for hjelp, om du har en knust psyke som når du har en brukket fot. Den såkalte «gylne regelen» til regjeringen, som skulle gjøre nettopp dette har ikke lyktes. Det mangler midler. Nedbyggingen av døgnplasser har gått altfor langt. Tilliten og tiden fagfolkene har til rådighet er altfor knapp. Pasientene må betale prisen, i form av redusert livskvalitet.

Det er på høy tid at vi går fra ord til handling når det gjelder vernet om befolkningens psykiske helse. Timingen for å la være har aldri vært dårligere.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.