RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Psykolog: - Ikke la barna spille for mye og for lenge

Foto: Skjermdump fra rockstargames.com
Sist oppdatert:
Mener foreldre bør forholde seg til aldersgrenser og motstå press fra barna.

Det nærmer seg julaften med stormskritt, og mange barn og ungdommer venter i spenning på harde pakker under juletreet. Men i følge eksperter er det ikke alltid bra å gi barna akkurat de dataspillene de måtte ønske seg, skriver Nordlys.

I en kronikk i lørdagens Nordlys skriver Vegard Slettli Hansen om farene ved barns spilleavhengighet. Han er psykolog ved barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i Tromsø, og møter ofte foreldre bekymret for at barna spiller for mye.

Hansen er redd det kan være vanskelig for foreldre å finne fram i jungelen av dataspill.

- Det er kanskje ikke så lett å navigere når det gjelder hvilke dataspill som er bra for alderen, hvor mye man bør få spille og når man bør si stopp. Det var primært derfor jeg skrev innlegget, sier Hansen.

- Følg med på aldersgrenser
Han mener det er viktig at familien selv setter grenser, og snakker sammen om dataspilling. Når det gjelder årets julegaver og julefeiring, har Hansen flere anbefalinger til foreldre.

- Følg med på aldersgrenser, sett deg inn i hva spillene inneholder og hvilken type spill det er før du kjøper dem. Noen spill, som Grand Theft Auto 5 (GTA) er populært, men inneholder mye vold. Andre, som rollespillet World of Warcraft for eksempel, kan være laget for å skulle brukes mye tid på.

- Foreldre bør forholde seg til aldersgrenser og motstå press. Det er alltid en i klassen som har GTA og lignende. Lag gjerne reglene og sett grensene i dialog med ungdom, men sett grenser.

- Det er en liten gruppe som får problemer med spilleavhengighet. Generelt må foreldre passe på ikke å avvise barnas ønsker om å spille, men heller få dem til å forteller hva de oppfatter som positivt med spillene, og oppfordre til måtehold. Det viktigste er å påse at det er plass til andre ting på barnas fritid, som samvær med venner eller familie.

- Vær en god rollemodell
Hansen har en oppfordring til foreldre i jula:

- Legg selv bort telefonen og iPaden og foreslå brettspill, tur eller andre aktiviteter man kan gjøre sammen. Jula er en fin tid å tilbringe ilag.

Her kan du lese Hansens kronikk i sin helhet:

Når dataspill blir et problem

Av Vegard Slettli Hansen, psykolog ved barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk for Tromsø og omegn, UNN.

«Barn og ungdom er spesielt sårbare for å bli avhengige av online dataspill. Særlig gjelder dette gutter i ungdomsskolealder. For noen gjør spillavhengigheten at de får vansker både med å mestre skole og fritid.

I BUP møter vi ofte bekymrede foreldre som beskriver at ungdommen deres bruker all sin tid på online spill. Nettspill kan for mange være noe positivt: en måte å koble av, øve kreativiteten og løse oppgaver i fellesskap med andre.

For andre blir dessverre spillingen altoppslukende og fører til problemer.

I Norge er problematisk spillatferd eller spilleavhengighet definert på følgende måte: «Spilleavhengighet er overdreven eller tvangsrelatert bruk av data eller videospill som resulterer i sosiale og/eller følelsesmessige problemer; på tross av disse problemene er spilleren ikke i stand til å kontrollere denne overdrevne bruken» (Lemmens et al. 2009 i Susegg, 2013).

De typer spill man antar er mest avhengighetsskapende er onlinespill der tusenvis av spillere fra hele verden kan spille mot hverandre. Spillene er i seg selv lagt opp på en måte som gir grobunn for enorm tidsbruk og i verste fall avhengighet. De finnes i ulike genre, men man kan skille mellom førstepersons skytespill (Halo, Call of Duty, Counterstrike med mer), sosiale spill (Second life, Habbo Hotell med mer) og rollespill (World of Warcraft, Age of Conan, Everquest med mer). I motsetning til Super Mario, Donkey Kong og lignende spill som var populære på 90-tallet, tar onlinespillet aldri slutt.

Symptomer på avhengighet
Det er noen kriterier man forholder seg til i vurderingen om spillingen er blitt et problem. I BUP benyttes blant annet spørreskjemaet Game Addiction Scale for å vurdere om spillingen er problematisk. Man vurderer da følgende symptomer:

Ungdommen bruker mer og mer tid på spillet og toleransen for hva som er mye spilling øker. Ungdommen prøver å slutte, men klarer det ikke. Ungdommen spiller for å unngå negative følelser eller føle seg bedre. Det oppstår konflikter med omgivelsene og spillingen påvirker søvn, skolearbeid, venner med mer.

Deppa, usunn, ukonsentrert
I en to-årig oppfølgingsstudie fra Norsk institutt for Oppvekst, Velferd og Aldring (NOVA, 2/2013), fant de flere ulike negative faktorer som kunne knyttes til ungdom med spilleavhengighet. Ungdommene var 12-17 år.

Vansker med å håndtere følelser, ensomhet og lav selvtillit er alle faktorer som knyttes til økt risiko for å utvikle spilleavhengighet. Studien viste at de som ble mobbet, hadde mer depressive symptomer, var unge når de startet å spille og ikke var aktive i idrettslag i større grad fikk problemer knyttet til spilling.

For noen av de med spilleavhengighet vil konfliktene hjemme øke, skole blir vanskelig og behovet for å få spille større.

Mange opplever vansker med å konsentrere seg og fordype seg i skoleoppgaver og vansker med døgnrytmen. Ungdommene med spillavhengighet var også mer inaktive enn gjennomsnittet.

Det er god grunn til å anta at de som har problemer på viktige arenaer som skole, venner og fritid er mer sårbare for å utvikle slike avhengighet. Spill kan være en distraksjon og en flukt fra denne verden. I dag er det i økende grad fokus på viktigheten av offline- tid for at hjernen skal få ro til å fordøye opplevelser og skape rom for refleksjon.

Anbefalinger til foreldre
Prat med ungdommen om spillene, få frem gode og dårlige sider ved dataspillene. Hold en god dialog knyttet til hvor mye tid man skal bruke til å spille. Ofte vil ungdommer si at alle andre de kjenner spiller dette spillet eller får spille så mye. Det er viktig å sette seg inn i vanene til ungdom på samme alder og gjerne ha kontakt med andre foreldre.

Lær dere om aldersgrenser og innhold. Sett grenser som er realistiske og som unngår at ungdommen spiller om natten og mister skole. Vær oppmerksom på ungdommens forhold til spillene og tegn på avhengighet.

Vær en god rollemodell, legg vekk iPhone og iPad og tilbring tid sammen. Lag gode rutiner for når spillet skal avsluttes å få i gang en dialog med ungdommen om dette.

Prat med barn og ungdom om hvordan de har det. Hvis spillet er en måte å distrahere seg fra en vanskelig hverdag er det viktig at de kan komme til dere med sine bekymringer.

Anbefalinger til ungdom
På nettvett.no anbefaler de ungdom å spille med venner eller kjente på nett og spille sammen med noen de kjenner tilstede (multiplayer games). De oppfordrer ungdom til å velge kreative spill som minecraft og samarbeidsspill som har spesielt positive fordeler. Det anbefales ikke å spille mer enn 21 timer i uken.

Informasjon er det viktigste forebyggende tiltak for ungdommer, helsevesen, skoler, foreldre og kommunale tjenester. Det finnes i dag flere institusjoner som gir hjelp til familier der det forekommer problematisk spillatferd og behovet er økende.

Vil du vite mer? Det finnes i dag mange nettsider som belyser denne problematikken. Blant disse er nettvett.no, spilleavhengighet.no og hjelpelinjen.no. Her finnes både hjelp til både spillere og pårørende».

Hva mener du? Hvilke regler setter du for barna dine når det gjelder dataspilling? Diskutér i kommentarfeltet under!

Les flere saker i Nordlys

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere