Torsdag ble det kjent at drapsmannen Espen Andersen Bråthen (37) hadde hatt en lang historie med psykiatri før han utførte de forferdelige handlingene i Kongsberg onsdag kveld. I avhør har han forklart hvorfor han gjorde det. Fredag ble han overtatt av helsevesenet.

Les: Drapsmannen tok seg inn i bolighus og drepte

- Han er ikke noe monster. Dette er egentlig en følsom og sårbar person som har slitt veldig med psyken og som aldri har fått hjelp, sier en venn av Bråthen til Nettavisen.

Pskykologspesialist Pål Grøndahl er en av Norges mest anerkjente rettspsykiatrisk sakkyndige. Han har skrevet boken «Om drap», som forteller hvem som dreper og hvorfor.

- Det er mange ulike risikofaktorer. Det kan være psykiatri, rus, eller tidligere voldshistorie. Det finnes veldig mange såkalte «tikkende bomber» eller «trykkokere» som jeg kaller dem. De aller, aller færreste av disse tar liv, sier Grøndahl.

- Vi klarer ikke, verken i psykiatrien eller blant sakkyndige, å peke på noen bestemt og si at «den personen kommer til å ta liv». Det har vi ikke gode nok metoder til å gjøre, sier han.

Grøndahl sier at hvis man skulle begynt å peke ut potensielle drapspersoner, så ville antall falske positive, altså utpekte personer som aldri ville tatt liv, blitt veldig mange.

Vanskelig å peke ut risikopersoner

- Vi har jo veldig få drap i Norge. Mange ville blitt vurdert som trykkokere, men aldri gått av, for å si det slik, sier han.

Bråthen gjennomførte aksjonen slik at det var svært vanskelig for Politiets sikkerhetstjeneste å fange ham opp i planleggingsfasen: Handlingen var utført alene og uten bruk av skytevåpen eller eksplosiver.

Les: Kongsberg-drapene passer terror-angrep PST har advart mot

– Det moduset som vi kan se her, gitt at det skulle være en terrorhandling, det er et ganske typisk modus for den type personer, og da går det svært kort tid fra man bestemmer seg til det skjer ett eller annet, sa PST-sjef Hans Sverre Sjøvold under pressekonferansen torsdag ettermiddag.

Under en pressekonferanse torsdag ettermiddag sa sjef for kontra-terror i Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Arne Christian Haugstøyl, at det er veldig mange mennesker som ytrer både intensjon og motivasjon om å begå voldshandlinger.

- Det er den store utfordringen for enhver sikkerhetstjeneste, å skille de som velger å gå fra ord til handling, sa Haugstøyl. Han sier at PST var kjent med Bråthen, men ønsker ikke å gå nærmere i detalj om dette.

Les også: PST: Vanskelig å fange opp angripere som i Kongsberg

Inn og ut av helsevesenet

– Dette er en person som har gått ut og inn av helsevesenet en periode, så jeg tror det er viktig at vi får denne historikken fram, sa PST-sjef Sjøvold torsdag ettermiddag.

Selv om politiet vurderer hendelsen som en mulig terrorhandling, etterforsker de også for å undersøke om andre motiver, som psykiatri, ligger til grunn.

Vennen til Bråthen mener altså at kameraten burde hatt hjelp for lenge siden. Psykologspesialist Pål Grøndahl sier på generelt grunnlag at mange i Norge er oppgitt over at så mange døgninstitusjonsplasser er nedlagt. Det gjør at færre mennesker kan få opphold på institusjon.

- Mange har innleggelser av kort varighet før de blir skrevet ut, og så kan man stille spørsmål om oppfølgingen er god nok, sier han og legger til at mange psykiatriske pasienter selv ikke ønsker behandling.

- Det har lenge vært en liberalistisk ånd over helsevesenet som sier at man skal bruke mindre tvang. Jeg tror ikke den nye regjeringen vil gjøre noe radikalt med dette. Jeg tror ikke de går imot den rådende trenden, sier Grøndahl.

Selv tror han at psykiatrien hadde vært tjent med at det blir flere døgnplasser, og at terskelen for bruk av tvang blir litt lavere enn i dag. Han understreker imidlertid at det ikke er gitt at det vil bli færre drap på tross av flere plasser.