RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Putin anerkjenner Krim som en suveren stat

Russlands president Vladimir Putin sier mandag at han anerkjenner Krim som en suveren stat.
Russlands president Vladimir Putin sier mandag at han anerkjenner Krim som en suveren stat. Foto: Ria Novosti
Sist oppdatert:

Russlands president Vladimir Putin trosser EUs og USAs nye sanksjoner, og anerkjenner i et dekret Krim som en selvstendig og suveren stat.

Dekretet, som ble lagt ut på Kremls hjemmesider mandag, erklærer «Krim-republikken (...) som en suveren og uavhengig stat» på bakgrunn av «viljen til folket på Krim, som de uttrykket under folkeavstemningen».

Det kan være et steg i retning av full innlemmelse i Russland, tror NUPI-forsker Helge Blakkisrud.

– Dagens russiske lovverk sier at føderasjonen bare kan utvides med stater. Et uavhengig Krim gir dermed en juridisk åpning for innlemmelse som ikke er mulig for en ukrainsk region, sier NUPI-forsker Helge Blakkisrud til NTB.

Les også: Norge vil innføre EUs sanksjoner mot Russland

Norske sanksjoner
Russlands inngripen på Krim er møtt med vestlig fordømmelse, og mandag kom de formelle reaksjonene.

Med tungt russisk, militært nærvær stemte et overveldende flertall av innbyggerne på Krim-halvøya i Ukraina søndag ja til å bli en del av Russland. Vesten mener avstemningen er ulovlig og står fast på at Krim er ukrainsk territorium.


Både EU og USA innfører reiserestriksjoner og fryser kontoene til navngitte personer. For EU dreier det seg om 21 personer i Russland og på Krim-halvøya, mens USAs sanksjoner gjelder elleve russiske og ukrainske ledere.

Tirsdag vil utenriksminister Børge Brende (H) konsultere Stortinget om å innføre de samme restriksjonene som EU.

– Det har vært tradisjon i Norge gjennom vekslende regjeringer for å følge EU i slike spørsmål. Det gjorde vi i forrige runde, og det vil vi gjøre nå, sier Brende.

Les også: USA innfører sanksjoner mot Russland

Krims statsminister på listene
Krims statsminister Sergej Aksionov og lederen i den selverklærte nasjonalforsamlingen på Krim, Vladimir Konstantinov, står på både EU og USAs sanksjonslister. På EUs liste står dessuten Sevastopols borgermester Aleksej Tsjalov og den folkevalgte russeren Sergej Mironov.

På den amerikanske listen står Putin-rådgiverne Vladislav Surkov og Sergej Glasjev og den russiske visestatsministeren Dmitrij Rogozin. Disse tre er ikke å finne på EUs liste.

Tre mulige utfall
Blakkisrud ser for seg tre mulige utfall av krisen. Det ene er at Krim forblir en del av Ukraina, men med økt autonomi. Krim kan også bli en del av Russland, mens den tredje muligheten er en uavhengig stat uten internasjonal anerkjennelse.

– Jeg mener fortsatt at Russland vil være best tjent med at Krim forblir en del av Ukraina. Da kan Moskva bruke Krim som et pressmiddel for å hindre at Ukraina tilnærmer seg EU eller NATO, sier Blakkisrud.

– Men prosessen kan være vanskelig å stanse. Mange på Krim vil oppleve det som et svik hvis ikke Russland åpner for en innlemmelse etter det klare ja-et i folkeavstemningen, legger han til.

Estlands utenriksminister Urmas Paet (f.v.), britenes utenriksminister William Hague og deres nederlandske kollega Frans Timmermans deltok på EUs utenriksministermøte i Brussel mandag for å diskutere sanksjoner mot Russland.


Dreier mot Russland
De prorussiske myndighetene på Krim vedtok mandag formelt løsrivelse fra Ukraina og et ønske om å slutte seg til Russland. Det var høyst ventet etter at et overveldende flertall av befolkningen sa ja til dette i helgens folkeavstemning.

Flere svar på hvordan Russland nå vil forholde seg, vil trolig komme i Putins tale til nasjonalforsamlingen tirsdag. Forsamlingen, også opposisjonspartiene, stiller seg i overveldende grad lojalt bak Putins politikk.

På Krim ble mandag all ukrainsk eiendom nasjonalisert, og ifølge myndighetene vil ukrainske militærstyrker på halvøya bli oppløst. Krim vil innføre Moskva-tid 30. mars og endre valuta til russiske rubler i begynnelsen av april.

Vesten og Ukraina står fast på at Krim er en del av Ukraina. De kaller folkeavstemningen ulovlig og anerkjenner den ikke. EU skal være klar til å undertegne den politiske delen av en samarbeidsavtale med overgangsstyret i Ukraina fredag. 

Forsker: - Anerkjennelse kan åpne for innlemmelse
Russlands anerkjennelse av Krim som en selvstendig stat, kan også være et steg i retning av full innlemmelse i Russland, tror NUPI-forsker.

President Vladimir Putin anerkjenner i et dekret mandag Krim som en suveren stat.

– Dagens russiske lovverk sier at føderasjonen bare kan utvides med stater. Et uavhengig Krim gir dermed en juridisk åpning for innlemmelse som ikke er mulig for en ukrainsk region, sier NUPI-forsker Helge Blakkisrud til NTB.

Han ser for seg tre mulige utfall av krisen. Det ene er at Krim forblir en del av Ukraina, men med økt autonomi. Krim kan også bli en del av Russland, mens den tredje muligheten er en uavhengig stat uten internasjonal anerkjennelse.

– Jeg mener fortsatt at Russland vil være best tjent med at Krim forblir en del av Ukraina. Da kan Moskva bruke Krim som et pressmiddel for å hindre at Ukraina tilnærmer seg EU eller NATO, sier Blakkisrud.

– Men prosessen kan være vanskelig å stanse. Mange på Krim vil oppleve det som et svik hvis ikke Russland åpner for en innlemmelse etter det klare ja-et i folkeavstemningen, legger han til. (©NTB)

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere