En hel verden ble sjokkerte tilskuere til at Russland gikk til en fullskala invasjon av Ukraina, natt til torsdag 24. februar i fjor. Etter snart ett år med full krig i Europas neste største land med Russland som aggressor og Ukraina som kjemper for sin overlevelse som en suveren stat, har flere hundre tusen mennesker blitt drept i brutalitetene. Flere vil dø i året som kommer, og atter flere vil bli skadet for livet. Enda flere vil miste noen de er glad i.

Nettavisen har dekket krigen tett siden første dag, men nå er det på tide med en oppsummering. Hvilke hendelser fra krigen er det verdt å merke seg? Og hvordan vil det egentlig gå videre? Vi har spurt noen av de fremste ekspertene i Norge om hva de husker ekstra godt fra året som er gått.

– Russerne var nære på å lykkes

– Det første punktet må bli den innledende fasen av krigen, hvor russerne holdt på å ta sentrale institusjoner i Kyiv gjennom sabotasjegrupper og rask framrykking, sier Tom Røseth til Nettavisen. Han er hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høyskole og leder forskningsgruppa deres på Ukraina.

For ett års tid siden var han et relativt ukjent navn i norsk offentlighet, men etter 24. februar har han blitt en hyppig brukt kilde i norsk presse.

– Russerne var nære på å lykkes, og det var nok noe som gikk under radaren for mange. Det var utrolig viktig at forsøket på å ta Kyiv ble avverget. Russerne hadde sabotasjegrupper i Kyiv og var nære på å ta både Volodymyr Zelenskyj og familien hans, det har han selv sagt, sier Røseth til Nettavisen.

Les mer: Russland fortsetter angrepet på Kyiv

I de første dagene av invasjonen var det harde kamper om Hostomel-flyplassen som ligger cirka fire mil utenfor Kyiv. Russerne forsøkte å få kontroll på flyplassen for å danne en luftbru. Altså et sted hvor de uforstyrret kunne lande fly med soldater, våpen og forsyninger, som deretter skulle brukes til å ta Kyiv. Kontrollen over flyplassen skiftet hender flere ganger, men til slutt måtte russerne gi opp forsøket.

– Ukrainerne kjempet hardt, og sammen med god vestlig etterretning klarte man å hindre russerne fra å danne en luftbru, sier Røseth.

Ukrainske styrker på offensiven

Det andre punktet på Røseths liste er motoffensivene i fjor høst. Da frigjorde ukrainerne først store landområder i Kharkiv, før de også tok tilbake Kherson by og store områder på vestsiden av elven Dnipro.

Les mer: Russisk kart viser ny retrett

– Det står igjen som en milepæl for meg. Denne krigen har engasjert meg voldsomt. De mørke tankene da russerne truet med å ta Kyiv, ble snudd til positive tanker og en oppmuntring om at det faktisk er mulig å stå imot og til og med slå russerne. Det overrasket positivt og var veldig imponerende. Det er helt fantastisk hvor raskt det gikk fremover for ukrainerne. Jeg prøver å skille jobb og personlig glede, men det var spesielt. Denne krigen går inn på meg personlig, det er umulig å unngå det. Det engasjerer så enormt, sier Røseth.

Les mer: Ukraina ser ut til å ha startet enda en offensiv. Det overrasker eksperten

Angrep på kritisk infrastruktur

Det tredje punktet på Røseths liste engasjerer også, men på en helt annen måte.

– Det er alle angrepene mot sivile mål, sier Røseth.

Fra krigens start har man sett angrep på både sivile boligblokker og annen sivil infrastruktur. Men der angrepene kom spredt og virket ukoordinerte i starten av krigen ble den systematisert fra og med oktober. Etter det har det kommet omtrent ett kraftig missil- og droneangrep i uken på kritisk sivil infrastruktur, noe som gjør at millioner av ukrainerne må klare seg uten strøm.

– Når vi ser fremover er det spennende hvordan den veldig solide vestlige våpenhjelpen vil spille inn, sier Røseth.

Samme dag Nettavisen snakket med Røseth ble det klart at Tyskland sender Leopard 2-stridsvogner til Ukraina, og også tillater at andre land gjør det samme.

– Også før det ble klart at Tyskland tillater sending av Leopard 2 var det allerede annonsert betydelige leveranser av vestlige våpen. Om noen måneder vil dette komme i effekt, men det er usikkert akkurat når det blir levert og får militær effekt. Spørsmålet er om de rekker å få det i bruk før telen slipper. Det er uansett svært viktig å få det på plass til våren, da spår ukrainerne at russerne vil forsøke seg med en ny, stor offensiv, sier Røseth.

Les også

Dette er bildene som bør sette en støkk i Russland

I høst mobiliserte russerne 300.000 mann. Man regner med at omtrent halvparten av de ble satt inn langs fronten ganske umiddelbart, mens de resterende 150.000 har fått trening og opplæring for å kunne bidra i en ny russisk offensiv mot Ukraina.

– Sto lagelig til for hogg

Oberstløytnant Palle Ydstebø, som er sjef for landmakt på Krigsskolen, fikk også livet sitt snudd på hodet fra og med 24. februar. Fra å være et ukjent navn i norsk offentlighet, tok det ikke lang tid før «alle» journalister var på røret for å snakke med den erfarne oberstløytnanten. Til Nettavisen forteller han at Russland «skjøt seg selv i foten» fra starten av, ved at de undervurderte den ukrainske motstanden som ville møte dem.

– Invasjonshæren var ikke dimensjonert for noe annet enn å lamme sporadisk ukrainsk motstand, og dermed stod den lagelig til for hogg da framgangen stanset opp og ukrainerne gikk til motangrep, forteller Ydstebø i et skriftlig svar til Nettavisen.

Han legger til at dette ga Putin dårlige forutsetninger for å ta Kyiv, noe som de russiske styrkene også mislyktes med.

– Det førte til at den russiske planen om å ta politisk kontroll på Ukraina skar seg og at den militære delen av invasjonen mistet sin politiske forutsetning, og kom skjevt ut før de var skikkelig i gang, sier eksperten.

Les mer: Minst 45 drept etter at missil traff ukrainsk boligblokk – bilder vekker oppsikt

Han deler også Røseths oppfatning om at motoffensivene i fjor høst har vært avgjørende for krigens gang hittil.

– Det er kampen om det strategiske initiativet, som startet med Ukrainas motoffensiv utenfor Kharkiv i mai, og som Ukraina tok og fortsatt holder etter den russiske uttrekningen fra Kherson i november. Det er ventet at Russland vil forsøke å ta det tilbake til våren, for igjen prøve å ta føringen på krigen, forteller Ydstebø.

– Hvorfor hadde disse øyeblikkene så viktig betydning for det som skjer nå, og som potensielt kan skje videre i krigens gang?

– Russernes mislykkede innledende ødeleggelsesstrategi, der forutsetningen var politisk kontroll i Kyiv, gjorde de dårlig forberedt på den utmattelseskrigen som fulgte. Mens Ukraina mobiliserte både forsvaret og sivilsamfunnet da invasjonen startet, har Russland hatt problemer med å erstatte de innledende tapene og omstille både militærmakten og samfunnet på en ressurskrevende langvarig krig, uten å ville gå til en større mobilisering (ennå). Vestens kontante støtte til Ukraina forsterket Russlands problemer med å omstille seg til en seig utmattelseskrig, selv om det tar tid for sanksjonene å virke og Russland kan finne alternative leverandører av høyteknologi de ikke produserer selv, svarer oberstløytnanten.

Lurte russerne

Tor Bukkvoll, sjefforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), snakker både russisk og ukrainsk, og han har lang erfaring med russisk og ukrainsk forsvars- og sikkerhetspolitikk.

– Hvilke tre avgjørende øyeblikk for krigens gang i Ukraina kan du trekke fram fra 2022?

– Det naturlige er å trekke fram tre framganger. Det første øyeblikket var da Russland trakk seg ut ifra Kyiv og Nord-Ukraina i april. Det andre øyeblikket var den vellykkede offensiven ved Kharkiv i september. Det tredje øyeblikket var frigjøringen av Kherson i november, svarer Bukkvoll.

– Hvorfor hadde disse øyeblikkene så viktig betydning for det som skjer nå, og som potensielt kan skje videre i krigens gang?

– Russlands tilbaketrekking i Kyiv demonstrerte at de ikke klarte å ta hovedstaden og hele landet. Hadde de lyktes med Kyiv, hadde russerne sannsynligvis hatt delvis kontroll over hele landet. Kharkiv-offensiven beviste to ting: Det første var at Ukraina hadde betydelige styrker til en motoffensiv i øst. Det andre er at de klarte å lure russerne. Ukrainerne hadde lenge snakket om en offensiv i Kherson, så russerne flyttet styrker dit. De ble rett og slett lurt.

– Kherson var viktig, først og fremst, fordi det var den eneste regionshovedstaden som Russland hadde tatt. Russerne hadde sagt til ukrainerne at «her blir vi for alltid», derfor var det så store jubelscener. Det alle tre øyeblikk har til felles, er at det viste overfor Vesten at ukrainske styrker er i stand til å bruke donert utstyr og tilpasse seg. Det sies amerikanernes vilje til å gi ukrainerne våpen økte betraktelig, særlig etter den russiske tilbaketrekkingen fra Kherson. Det spekuleres også i at det var først etter Kherson-fiaskoen at den russiske eliten begynte å innse at de kunne tape denne krigen. Ifølge russiske analytikere var det først da vi fikk se splittelser i den russiske eliten, er det klare svaret fra sjefforskeren.

Problematisk påstand

Direktør for Fridtjof Nansens Institutt, Iver B. Neumann forsker på Russland, han har følgende tre punkter han vil trekke fram fra krigen som har gått:

• 24. februar. At Russland, ved siden av Tyrkia (Kypros), skulle bryte Europas fred ved angrepskrig, var definitivt et «Zeitenwende», som Scholtz uttrykte det.
  

Etter invasjonen av Ukraina har det blitt skrevet flere ganger at dette er første gang vi ser krig i Europa siden andre verdenskrig. Neumann er klar på at dette ikke er korrekt.

Les også

Her blir huset til Smirnov-familien endevendt av russiske soldater: - Jeg følte en enorm avsky

– Det er problematisk å påstå. Tyrkias angrep på Kypros og situasjonen på Balkan på 90-tallet er viktig å huske på. Russerne gjør nok gærent om de ikke skal få skylden for ting de faktisk ikke har gjort, sier Neumann til Nettavisen.

«Zeitenwende» kan oversettes til «et historisk vendepunkt», den tyske kansleren Olaf Scholz brukte ordet da han talte til den tyske Forbundsdagen, 24. februar, samme dag som Russland invaderte Ukraina.

• Butsja. At krigen skulle føres ikke kirurgisk, men skittent, med voldtekter, tortur og tilfeldige henrettelser av sivile, var nok helt avgjørende for at den vestlige støtten til Ukraina ble så massiv. Man så nå at ikke bare krig, men bruk av straffebataljoner, var tilbake. Dette hadde man ikke sett siden tidlig 40-tall.

• Putins uttalelser om at Ukraina ikke har livets rett. Dette bryter med selve grunnlaget for internasjonal politikk slik vi kjenner den, nemlig at stater anerkjenner hverandres rett til å eksistere, er det viktigste Neumann trekker fram fra de ti krigsmånedene i 2022.

Les også

Enighet blant de nordiske ekspertene: – Ukraina kommer til å vinne