USA, Storbritannia, EU og NATO mener det ikke er usannsynlig at Russland kan gjøre alvor av trusselen om å invadere Ukraina i nær framtid. Denne uken besluttet både USA og Storbritannia å beordre hjem familiene til sine diplomater som er utstasjonert i hovedstaden Kiev. Britene henter også hjem noen av sine ambassadeansatte.

Utenriksdepartementet (UD) avventer situasjonen, men understreker at planene er klare for både hjemkalling og evakuering.

- Når det gjelder personellet ved ambassaden, følger vi den spente situasjonen tett og har løpende dialog med ambassaden om nødvendige beredskapstiltak. Det er ikke fattet noen beslutning om å kalle hjem eller evakuere personell fra ambassaden på nåværende tidspunkt. Vi har imidlertid planer klare for både hjemkalling og evakuering som vi kan iverksette dersom sikkerhetssituasjonen tilsier at dette er nødvendig for å ivareta sikkerheten til våre ansatte, opplyser kommunikasjonsrådgiver i UD, Ane Lunde, til Nettavisen mandag ettermiddag.

EU sitter også på gjerdet og mener det foreløpig ikke er noen grunn til å hente hjem borgere fra Kiev.

Les også: Støre: - Det vil komme kraftfulle reaksjoner

- Ikke kaldt nok til en bakkeinvasjon

Nettavisen har intervjuet en erfaren sikkerhetspolitisk forsker om sannsynligheten for at russerne vil kunne invadere den ukrainske hovedstaden Kiev. Ståle Ulriksen, som er forsker og lærer ved Forsvarets høgskole/Sjøkrigsskolen, trekker også fram to momenter som kan tale mot at en invasjon finner sted de nærmeste dagene og ukene – det ene er mildvær.

- En bakkeinvasjon av Ukraina er definitivt et mulig scenario. Hvis russerne skal gjennomføre en lynkrig og invasjon, må de slå hardt og dypt mot hovedkvarter, kommunikasjonsmidler og logistiske baser, og så følge opp med ganske store styrker på bakken, sier Ulriksen til Nettavisen.

- Men det har foreløpig ikke vært kaldt nok til en bakkeinvasjon. Ideelt sett bør det være kaldt en stund, sånn at bakken fryser til is og det dannes tele. De russiske styrkene er tungt pansret. Med tele i bakken blir det lettere å bevege seg for slike styrker. Hvis det er mildt, vil de pansrede kjøretøyene kunne sette seg fast i gjørmen. Så kulda spiller en viktig rolle for en bakkeinvasjon, sier han.

Kampvilje og motivasjon

Ulriksen sier at kampviljen og motivasjonen hos ukrainske styrker vil også være avgjørende for hvorvidt russerne vil kunne lykkes med en eventuell invasjon helt inn til Kiev.

- Russerne har mye missiler og tungt artilleri som kan forårsake store ødeleggelser. Men jeg er usikker på om de vil kunne klare en bakkeinvasjon helt inn til Kiev. Hvis de ukrainske styrkene er motiverte til å slåss, kan det bli vanskelig for russerne. Dette handler mye om motivasjon og vilje, sier han.

- Når vi underviser i krigsteori, handler det ofte om en kamp mellom to viljer, om å få den andre til å gi opp, sier Ulriksen.

- Det er ingen som snakker så mye om den ukrainske hæren. De har hatt sju år etter Krim til å bygge opp sin hær, og har fått en del våpen fra Vesten. Men det er litt uklart hvor god våpentrening det ukrainske forsvaret har fått. Enkelte hevder at noen av disse våpnene bare har ligget på lager, sier han.


Ulriksen viser til ferske beregninger fra The International Institute for Strategic Studies. Ifølge deres anslag har Ukraina om lag 145.000 mann i hæren og 850 stridsvogner som kan forsvare landet mot en bakkeinvasjon.

- Ukraina er har mye utstyr. Dette er snakk om blant annet gamle sovjetiske T 64-stridsvogner, men de skyter fremdeles. Ukraina har også mye artilleri. Russerne er imidlertid overlegne på etterretning, rekognosering og elektronisk krigføring som kan slå ut motstanderens kommunikasjoner, sier han.

- Russland har ikke lenger en Rød armé

Ulriksen sier at alle de russiske bakkestyrkene bare teller i underkant av 400.000 mann, hvorav 280.000 utgjør hæren, 50.000 er luftbårne styrker og 35.000 er marineinfanterister.

- Det er ikke lenger en Rød armé på mange millioner mann. Jeg tror heller ikke at Russland har så mye som 100.000 kampklare soldater på grensen til Ukraina. De som hevder dette teller antakelig med alt av militære mannskaper, også garnisoner i baser som har vært der lenge. Man skal også huske på at Russland er ganske dårlig på logistikk. De er veldig avhengig av jernbane, og etterforsyningen av styrker i felt er veldig svak, sier han.

Les også: Dette er myten om NATOs brutte løfter overfor russerne

- Hvor lang tid vil russerne eventuelt bruke på å invadere Kiev?

- Det er helt umulig å si. Hvis begge parter er like motiverte til å slåss, tror jeg russerne vil slite med å komme helt fram til Kiev.

- Jeg tror egentlig ikke Russland vil ta Kiev i det hele tatt. Jeg tror det er mer sannsynlig med en invasjon av mer russiskvennlige områder i Øst-Ukraina. Det er mest snakk om områdene rundt Mariupol, som vil gi en forbindelse mellom Donetsk og Krimhalvøya, sier han.

- Det russerne antakelig kommer til å gjøre først av alt i en eventuell lynkrig, er å gjennomføre missilangrep mot regjeringslokaler, forsvarsdepartementet, kommunikasjonssentraler, store depoter, raffineri og logistikk- og kommandosentraler, sier Ulriksen.

- Alt handler om å slå motstanderen ut av balanse, og deretter slå til to ganger til mens motstanderen fortsatt er ute av balanse. Men hvis det blir styrke mot styrke, får man en ganske stor nedslitning ved fronten, og da kan man fort miste kontrollen, sier han.

- Jeg tror ikke Russland vil ødelegge for Kina

Ulriksen trekker også fram et annet moment som kan tale mot at en invasjon vil kunne skje i løpet av de nærmeste ukene.

- Man skal også huske på at Russland og Kina snakker masse sammen. De har fått et stadig tettere partnerskap og har hatt mange felles militærøvelser. Jeg tror ikke Russland vil ødelegge hele showet for Kina når de avholder Olympiaden (4. til 20. februar). Hvis du husker tilbake til OL i Sotsji (7. til 23. februar i 2014), smalt det på Krim kort tid etter at OL var over. Så kanskje det smeller en gang etter 20. februar? sier han.

Allerede 27. februar i 2014 okkuperte maskerte prorussiske separatister deriblant parlamentsbygningen på Krimhalvøya, tok kontrollen over flyplassene i de to største byene og ødela så å si all kommunikasjon mellom Ukraina og Krimhalvøya. Krimhalvøya ble offisielt annektert av Russlands president Vladimir Putin den 18. mars.

Les også: Biden skapte total forvirring om hvor USAs grense går for Putin

Kina har investert enorme ressurser for å avholde vinter-OL i Beijing – et arrangement som kritiske røster mener brukes til å såkalte sportsvaske regimets dårlige omdømme hva gjelder menneskerettigheter. En russisk storkrig med Ukraina vil naturligvis ta bort mye av oppmerksomheten fra et storslått OL-arrangement.

- Innblanding og sabotasje

Nettstedet Bloomberg siterte nylig en anonym diplomat som antydet at Kinas president Xi Jinping hadde bedt Putin utsette en invasjon av Ukraina til etter at OL var overstått.

Påstanden utløste imidlertid sterke reaksjoner fra kinesiske myndigheter. Talsperson for det kinesiske utenriksdepartementet, Zhao Lijian, omtaler påstanden som en ren fabrikasjon, skriver The Times.

- Denne rapporten både sverter og håner Kina-Russland-relasjonen og er en internasjonal innblanding og sabotasje av De olympiske vinterlekene i Beijing, sier Zhao i en uttalelse.

Hva om Kina og Russland koordinerer sine angrep?

Et annet betent sikkerhetspolitisk spørsmål i verden, er den svært alvorlige situasjonen mellom Kina og Taiwan. Den politiske og militære spenningen mellom Kina og Taiwan har nådd nye høyder den siste tiden. Taiwanske selvstyremyndigheter uttalte i fjor høst at Kina er i stand til å gjennomføre en fullskala invasjon på øya innen 2025.

- En annen bekymring er hva Kina tenker å gjøre med Taiwan. Hvis Kina og Russland angriper henholdsvis Taiwan og Ukraina samtidig, vil det bli et stort problem for Vesten, sier Ulriksen.

- Men er partnerskapet mellom Kina og Russland så godt at det kan tenkes at de koordinerer to slike angrep?

- Det er det store spørsmålet. Hvor tett er egentlig dette partnerskapet og er det en ordentlig allianse? sier han.

Les også: Norges tidligere forsvarssjef om Taiwan-krisen: - Jeg tror USA vil stå ved løftet sitt

USA har forpliktet seg til å bistå Taiwan dersom Kina velger å gå til angrep. I likhet med løftene overfor Ukraina, begrenser hjelpen seg trolig til våpenhjelp, sanksjoner og politisk press.

Taiwan Relations Act er en lov som ble vedtatt i Den amerikanske kongressen i 1979. Loven har definert USAs ikke-diplomatiske relasjoner overfor Taiwan helt siden amerikanerne anerkjente Den kinesiske folkerepublikken og etablerte diplomatiske forbindelser til kineserne.

Loven gir ingen garantier om at USA vil intervenere militært dersom Kina angriper eller invaderer Taiwan. Derimot stadfester loven at «USA vil stille forsvarsutstyr og forsvarstjenester til rådighet for Taiwan i en mengde som kan være nødvendig for å gjøre Taiwan i stand til å opprettholde en tilstrekkelig selforsvarskapasitet».