I forkant av krigen hadde Russland en målsetning om å ha én million tjenestegjørende soldater. Gjennom hele 2010-tallet har det russiske forsvaret jobbet for å få til dette, uten å lykkes helt.

Noen av grunnene som pekes på er at ungdomskullene (vernepliktige til førstegangstjeneste) har vært magre og at mange har fått fritak fra militærtjeneste. Det har derimot de siste årene blitt mer attraktivt å skrive soldatkontrakt og færre slipper unna førstegangstjeneste – noe som har ført Russland nærmere millionmålet.

Tynnes ut i de russiske rekker

Nøyaktig hvor tallrik den russiske hær i dag er, er ikke riktig godt å si, men

Det finnes ikke noe eksakt tall på hvor mange russiske soldater som har mistet livet eller blitt skadet i krigen i Ukraina. Ukrainske myndigheter påstod tidligere denne måneden at over 50.000 russiske soldater har mistet livet siden krigens start, men det er et tall som er vanskelig å verifisere. Et annet anslag, som kom fra Nato i mars måned, sa at mellom 7000 og 15.000 russiske soldater hadde dødd på dette tidspunktet.

Det man helt sikkert vet er at det russiske militæret jobber iherdig med å verve nye soldater til fronten – og at dette er noe de sliter med.

Det har vist seg ved at de for eksempel har måttet ty til straffanger, dårlig trente og eldre for å fylle huller i rekkene. Eller som oberstløytnant Geir Hågen Karlsen så fint sa det:

– Nå tar de både fylliker og fengselsfugler. Alle som er villige til å slåss slipper til.

I tillegg til å lokke straffefanger med å stryke fengselsdommen, har Putin også et annet lokkemiddel for hånden. Penger.

– De forsøker de å verve en del i fattige områder. De sier også at tidligere soldater kan få jobb i politiet eller nasjonalgarden, sier forsker og lærer ved Forsvarets høgskole, Ståle Ulriksen til Nettavisen.

Dobler soldatstraffene

Man antar altså at Russlands tap i Ukraina er betydelige, men ting tyder også på at moral og krigervilje blant soldatene er varierende – og blant flere av dem – lav.

Det har ført til at Putin har sett seg nødt til å ta et uvanlig grep. Tirsdag vedtok formelt det russiske parlamentet et lovforslag – som går ut på å skjerpe straffene for soldater som nekter følge ordre.

Nå skal russerne slå hardt ned på egne soldater om de deserterer, ordrenekt og forsøk på å unngå militærtjeneste. Straffene for slike brudd på russisk lov er med de ferske endringene doblet, fra fem års fengsel til 10 år.

Flere spekulerer også i at en ytterligere russisk oppskalering er under emning. I den ferske lovendringen er nemlig ord som «mobilisering» og «krigslov» bakt inn.

«Spesialoperasjon»-problem

Forrige uke poengterte Russland-kjenner Inna Sangadzhieva overfor Nettavisen at Vladimir Putin og hans medsammensvorne har sverget til fortellingen om at Russland ikke er i krig, men at det dreier seg om en «militær spesialoperasjon».

Det medfører at Putin ikke kan tromme på krigstrommen og mane alle til kamp – de er jo tross alt ikke formelt til stede i Ukraina.

– Det gjør at Putin ikke har de samme verktøyene til å rekruttere soldater til krigen, og at russeren i større grad må basere seg på de som frivillig verver seg til militærtjeneste, forklarte hun.

Sangadzhieva forklarte at russere flest jo ikke vil delta i krigen, men at mange støtter den passivt fra Russland og svarer positivt på alt regimet spør om.

– Det er et problem for Putin, sa hun.

Folkeavstemninger kan snu ting på hodet

Tirsdag hevdet de russiskstøttede separatistene i Donetsk og Luhansk at det skal avholdes folkeavstemninger for å avgjøre om regionene skal bli en del av Russland. Det samme ble sagt om de russiskokkuperte områdene i Kherson og Zaporizjzja.

Folkeavstemnings-nyheten har ble kontant fordømt av den vestlige verdens øverste ledere. Både Nato-sjef Jens Stoltenberg og USA gikk ut og kalte det en ytterligere eskalering av krigen.

Stoltenberg sa at man må legge til grunn at Russland gjør dette for å legitimere en ytterligere militær opptrapping.

Når «folkeavstemningene» er gjennomført – og om resultatet faller på at områdene skal sees på som russisk territorium – vil det gi Putin andre verktøy for hånden.

Blir områdene «russisk territorium» vil ethvert angrep på disse områdene kunne utløse en storstilt mobilisering av russiske soldater. Da vil Russland også kunne si at de har gått fra en «spesialoperasjon» til full krig.

President Joe Bidens sikkerhetsrådgiver, Jake Sullivan, sier at de har klare indikasjoner på at Russland forbereder full mobilisering.

Forvirring og rykter om Putin-tale

Tirsdag kveld svirret en rekke rykter og nyhetsmeldinger om at Russlands president Vladimir Putin skulle holde en tale om situasjonen i Ukraina.

Flere russiske medier gjenga meldingen, men timene gikk uten at presidenten dukket opp.

I sosiale medier svirret en rekke ubekreftede rykter om russisk mobilisering og en erklæring av full krig mot Ukraina.

Kort tid tidligere var planene om såkalte folkeavstemninger i russiskkontrollerte område i Ukraina blitt kjent – noe som utløste skarpe reaksjoner i Vesten.

Tirsdag kveld siterer Sky News Sergeij Markov, en russisk statsviter som tidligere var Putins rådgiver, på at talen er utsatt til onsdag.

Den britiske generalen Richard Shirreff sier til kanalen at situasjonen rundt talen synes å være ganske kaotisk.

– Vi så det ble kunngjort at den skulle holdes klokka 20 Moskva-tid. Så har vi nylig sett en Twitter-melding fra den russiske kanalen RT om at den ikke skal holdes da likevel – og uansett har jo det tidspunktet passert, sier han.