LITTERATURHUSET / OSLO (Nettavisen): I Tormod Heiers nye fagbok om krigen i Ukraina, skriver sjefforsker hos Forsvarets forskningsinstitutt, Kristian Åtland, om de to stridende parters mål og vei til målene sine.
Ifølge Åtland er målene fra russisk side å demilitarisere Ukraina, «denazifisere» Ukraina, beskytte etniske russere i Ukraina og hindre Natos utvidelse. For Ukrainas del er målene å forsvare Kyiv og beholde den ukrainske regjeringen slik vi kjenner den i dag, sikre støtte fra omverdenen og stanse den russiske invasjonen, samt ta tilbake tapte landområder.
Les også: Dypdykk i Putins atomarsenal: – Dette bidrar til økt usikkerhet
Forskjellige tilnærminger
Men selv om disse målene er mye omtalt tidligere er måten de to landenes presidenter forsøker å nå sine respektive mål på svært forskjellige.
På den ene siden har Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj delegert ansvaret for styringen av Ukrainas væpnede styrker til den ukrainske forsvarssjefen, Valerij Zaluzhnyji.
– Zelenskyj har selv ingen bakgrunn fra det militære eller fra sikkerhetstjenestene, så han har fra først dag hatt full tillit til general Valerij Zaluzhnyji, som kan dette, sier Åtland til Nettavisen.
I stedet har Zelenskyj konsentrert seg om det politiske, Ukrainas befolkning og relasjonene til omverdenen.
– Det er han god på. Så har han overlatt krigføringen og de operasjonelle og taktiske beslutningene til de militære. Noe som har fungert godt på ukrainsk side.
Putin vil detaljstyre
Mens Putin på sin side har, etter sigende, en stor rolle i det russiske militærets operative avgjørelser, har han forsøkt å detaljstyre de militære, angivelig «på nivå med en oberst eller brigader»
– Noe det er mange historiske eksempler på i autoritære stater, og det er sjelden en oppskrift som fører til suksess på slagmarken, sier Åtland.
– Kommer du på noen konkrete eksempler?
– Hitler-Tyskland er et typisk eksempel som trekkes fram, svarer Åtland.
Les også: Katastrofedøgn for Russland
Helt forskjellige bakgrunner
De to presidentenes bakgrunn kunne nesten ikke vært større heller: Zelenskyjs bakgrunn er som jurist, skuespiller, komiker, programleder og filmprodusent.
Putin har en lang karriere som politiker og etterretningsoffiser i FSB bak seg. Han jobbet fra 1975 til 1991 i KGB (FSBs sovjetiske forgjenger), før han i ettertid har vært sentral i den russiske politikken.
Tilbake til målene Åtland nevner i sitt kapittel, er ikke forskeren nådig i sin dom over Russlands resultater. For Finland er nå blitt Nato-land, Sverige venter på godkjenning, og oppslutningen rundt Zelenskyj som president er større enn noen gang.
Befolkningen i de russisk-okkuperte områdene er mer utsatt enn noen gang og demilitariseringen skal ha hatt motsatt effekt.
– De har egentlig oppnådd det motsatte, Russland har langt på vei blitt demilitarisert. De har stort sett oppnådd det motsatte av det Putin sa var målene for invasjonen av Ukraina, sier Åtland.
Les også: Kan true Putins marinebase: Norsk fond vil kjøpe «superrakett» til Ukraina