Russerne gjør sakte, men sikkert små fremskritt på slagmarken i Øst-Ukraina, men de store gjennombruddene uteblir. 13. februar uttalte Tom Røseth, hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole, at erobringen av Bakhmut kunne være et mål for Russland og Putin innen årsdagen for krigen.

Det klarte de ikke.

Byen har vært et russisk mål siden i fjor sommer, men den er fremdeles i ukrainske hender, og de konstante bakkeangrepene har flere ganger blitt omtalt som en kjøttkvern eller et blodbad.

– En myte

Nå kommer den amerikanske tenkesmien Institute for the Study of War (ISW) med klar beskjed i en fersk rapport:

– At Russland har ubegrenset med personell i bakhånd er en myte. Putin har allerede blitt tvunget til å foreta vanskelige og suboptimale valg for å veie opp de forferdelige tapene krigen hans har påført det russiske militæret. Han vil stå overfor like vanskelige valg i 2023, skriver ISW om sin egen rapport.

– Russland begynte sannsynligvis å gå tom for kampklare styrker i mai 2022, og dette tvang Russlands president Vladimir Putin til å ta et avgjørende valg, mellom å sette i gang en frivillig rekrutteringskampanje eller å beordre en upopulær mobilisering, står det i rapporten.

Putins feiltrinn

Som kjent annonserte Putin til slutt en delvis mobilisering, men dette skjedde ikke før drøyt fire måneder senere, 21. september. I mellomtiden forsøkte han i stedet å rekruttere frivillige til krigen i Ukraina, uten stor suksess, ifølge ISW.

– Det er en god oppsummering, sier Tom Røseth til Nettavisen.

– Sett i ettertid: Burde Putin, for sin egen del, allerede da Russland måtte trekke seg tilbake fra Kyiv i mars, skjønt at her kom det til å bli en mannskapsmangel, og mobilisert tidligere?

– Ja, de fikk jo store tap i den innledende angrepskrigen. Man burde nok sett et behov for mobilisering allerede da, men da hadde man fortsatt troen på at hvis det russiske militæret bare gjorde ting riktig, så ville man kunne slå tilbake, sier Røseth.

Les også: «Putins kokk»: – Tre synder får deg skutt på stedet

Den russiske hæren har per dags dato verken mannskap eller kvalitet nok til å gjøre store gjennombrudd i ukrainernes forsvarslinjer, tror militærekspertene.

– De har blitt påført enorme tap de siste ukene, både på personell- og materiellsiden, sier sjefsforsker Kristian Åtland ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) til Nettavisen.

Ett av Putins dilemmaer nå er om han skal sette i gang en ny, upopulær mobilisering. Sist gang det skjedde flyktet russerne i tusentall fra landet, i frykt for å bli kalt inn til krigen.

– Må han sette i gang en ny mobilisering, ut fra tapstallene? Og snakker vi i så fall om dager, uker eller måneder til det skjer?

– Jeg tror fronten vil være ganske statisk i noen uker til, men hvis Russland skal lykkes med en eller annen form for våroffensiv, så burde de sette i gang en mobilisering i dag, sier Åtland.

Les også: Her vekker Kjetil (73) Putins Oslo-diplomater midt på natten

Når vinteren om noen uker er over, og gjørmen tørker opp, vil det være enklere å gjøre store fremrykk. Men da haster det i så fall med å få flere soldater til fronten for russerne:

– Vi så jo ved forrige mobilisering at det tok flere måneder å få reservistene klare til kamp, og få en effekt ut av dem, sier Åtland.

Dilemma nummer to

Hvis den russiske presidenten bestemmer seg for å mobilisere, står han overfor enda et svært vanskelig valg: Skal han mobilisere reservister – igjen – eller skal han begynne å sende unge vernepliktige til krigen?

– Russland får inn 260.000 vernepliktige hvert år, som går gjennom førstegangstjenesten. I prinsippet kan disse mates inn i krigen, sier Røseth.

– Ut fra tapstallene Russland har, så skulle man tro at det antallet var tilstrekkelig for å holde krigen gående?

– Ja, da kan man i alle fall sørge for en konstant styrke, men det er ett problem med dette. I utgangspunktet skal ikke førstegangstjenestegjørende plasseres i utlandet, sier Røseth.

Dette hinderet nevnes også av Åtland.

Begge militærekspertene er likevel enige om at Putin har en omvei rundt denne regelen: Fire ukrainske fylker ble nemlig annektert av Russland i fjor etter omdiskuterte «folkeavstemninger». Dermed er områdene, i Russlands øyne, russisk territorium, og da kan landets vernepliktige i teorien bli plassert her, for å forsvare Russlands grenser.

Dette, kombinert med det økende presset for personell, kan gjøre at unge russere sendes til fronten. Det er likevel ikke helt uproblematisk å sende russiske vernepliktige inn i krigen:

– Det vil være upopulært. Førstegangstjenesten er ganske bredt rekruttert, så om de tvinges inn i krigen vil det bli protester, samt at mange vil forsøke å unngå fremtidig innkalling til vernepliktstjenesten, sier Røseth.

Åtland sier at dette likevel, til en viss grad, allerede har begynt å skje i det stille:

– Det har pågått en «skjult» mobilisering av dem, ja, hvis vi kan kalle det for det. Noen vernepliktige har på en måte blitt påtvunget kontrakter mot slutten av sin førstegangstjeneste, sier Åtland.

Upopulært i Russland

– Hvis Putin nå tvinges til å enten mobilisere reservister, eller til å sende mange unge, vernepliktige inn i krigen – hva vil være det mest upopulære valget innad i Russland?

– Det er et godt spørsmål. Jeg tror kanskje at det å sende vernepliktige er hakket mer upopulært enn å sende reservister, som i alle fall har tidligere erfaring fra militæret. Enkelte av dem har også kamperfaring. Men begge deler er upopulært, og det ene utelukker ikke det andre. Man kan få se en kombinasjon av flere reservister, og at man setter inn vernepliktige, sier Åtland.

Les også: Lysbakken stilt til veggs i NRK-studio: Derfor snudde SV i Ukraina-krigen

– Selv om det absolutt ikke vil være populært, så vil det kanskje være det enkleste grepet å sende vernepliktige til fronten, siden de allerede er inne i forsvarsstrukturen, sier Røseth.

– Dilemmaet er at det som gir mening militært, altså det å få flere folk til fronten, ikke nødvendigvis er det som gir mening innenrikspolitisk, legger Åtland til.

– Dette vil gjøre krigen mer upopulær i den russiske befolkningen. Det har vært en uskreven sosial kontrakt, om at Putin får stelle med sitt, og så får den russiske befolkningen være i fred, men når han tvinger folk til å slåss i Ukraina mot sin vilje, så oppleves det som et brudd på denne sosiale kontrakten. Så han står midt i et vanskelig dilemma der. Han trenger flere soldater, men trenger ikke at krigen blir mer upopulær på hjemmebane, oppsummerer Åtland.

Putins tale

21. februar holdt Putin en nesten to timer lang tale om rikets tilstand til nasjonalforsamlingen, og til det russiske folk. Mange trodde på forhånd at en eventuell ny mobilisering ville bli et tema her, men det ble ikke nevnt i det hele tatt.

– Det kan jo være et signal om at det kanskje ikke er så nært forestående, i alle fall ikke de 500.000 som ukrainerne har nevnt i sine etterretningsrapporter. Jeg tror heller ikke at Russland har kapasitet til å håndtere en halv million reservister. Jeg vet ikke om de har uniformer, våpen, utstyr eller et apparat til å håndtere dette. Offiserene som skal ha opplæringen er jo i Ukraina i dag. De har ikke ledig kapasitet, konkluderer Åtland.