RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Rabbagast-Ninja-Underholdning

Sist oppdatert:
Ikke kjempespennende, men absolutt spillbart. Digger du plattformspill kan «I-Ninja» gi deg ditt daglige «fix». Dere andre burde lese denne anmeldelsen.

Ninja er, som du kanskje allerede vet, en ninja med mer selvtillit enn samtlige av filmhistoriens actionhelter. Intet oppdrag er for tøft, og ingen fiende byr på problemer.

Men Ninja kan være litt klåfingret, så når han kommer borti i en «Rage Stone» og kapper hodet av sin sensei, er ballet virkelig i gang. Hovedpersonen må finne fire slike steiner for å unngå tilfeldige raseriutbrudd, og disse er gjemt i (tro det eller ei) fire ulike verdener.

Godt nivådesign

Hvert område er bygd opp av flere nivåer, hvor de fleste er obligatoriske og egentlig relativt standard. Du skal hoppe rundt, banke opp fiender og komme deg gjennom med drakten i behold. Etter fullført oppdrag stiger du i gradene, og bygger deg sakte men sikkert opp mot et nytt belte.

Enkelte baner krever at beltet må ha en bestemt farge, så du kan allerede nå forberede deg på å løpe gjennom samme banen flere ganger.

Heldigvis blir denne prosessen veldig sjelden kjedelig, folkene hos «Argonaut» kan sine ting hva nivådesign angår. Og selvom mesteparten av spillet befinner seg på relativt trygge jaktmarkeder, tar det innimellom noen turer til utkanten av de åpne slettene. Hva sier du for eksempel til en boksekamp mellom to roboter eller en parodi på «Super Monkey Ball» hvor Ninja er limt fast på en bombe?

Litt dårlig holdbarhet

Ting som dette plasserer de mindre originale nivåene i glemmeboka, og «I-Ninja» forvandles til en opplevelse utenom det vanlige. Uheldigvis er opplevelsen litt kortvarig, holdbarhetstiden ligger rundt 10 timer. At grafikken ikke akkurat imponerer, hindrer også karakteren på veien mot toppen. Heldigvis er ikke dette ensbetydende med dårlig, og den grafiske stilen minner en god del om «Klonoa 2».

Kontrollen sitter i løpet av få sekunder, så her trenger du ikke pløye deg gjennom en svær manual før spillet kan startes. Slå- og hoppeknappen er de som vil få mest juling, mens litt mer avanserte funksjoner (som ulike spesialtriks) befinner seg på styrekrysset. Lyden er artig, og musikken står i stil med Ninja sin personlighet. Det vil si kjapp med en litt røff tone.

Underholdende

Alt i alt er dette et meget underholdende, om enn litt kort spill. Det driver ikke plattformsjangeren videre, men tilbyr god underholdning og flere artige episoder.

Hadde det ikke vært for den litt dårlige holdbarheten, tidvis manglende originalitet og den ikke akkurat veldig imponerende grafikken, ville karakteren havnet et nivå lenger opp.

Slik skapet står i dag er dette en tittel vi trygt kan anbefale til fans av plattformsjangeren, samtidig som vi gleder oss stort til en eventuell oppfølger.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere