Rådmenn slakter egen finansiering av private barnehager: - Regjeringen tar feil

MISFORNØYD: Flertallet av landets rådmenn er ikke fornøyd med hvordan private barnehager finansieres av kommunene, viser ny undersøkelse fra Private Barnehagers Landsforbund (PBL).

MISFORNØYD: Flertallet av landets rådmenn er ikke fornøyd med hvordan private barnehager finansieres av kommunene, viser ny undersøkelse fra Private Barnehagers Landsforbund (PBL).

Kommunene regner feil for flere titalls millioner kroner hvert år.

09.04.19 17:22

Mange norske kommuner betaler ut feil tilskudd til private barnehager, og barnehagene fortviler. Det gjør også et klart flertall av landets rådmenn.

I en fersk undersøkelse utført av Ipsos for Private Barnehagers Landsforbund, svarer hele 65 prosent at dagens finansieringssystem er for komplisert.

Halvparten av rådmennene svarer at de er ganske eller svært misfornøyd med ordningen, og ingen svarer at de er svært fornøyd.

- Det viktigste funnet er at regjeringen tar feil når de legger til grunn at kommunene vil ha dagens finansieringssystem, sier administrerende direktør Anne Lindboe i Private Barnehagers Landsforbund (PBL) til Nettavisen.

TAR FEIL: Administrerende direktør Anne Lindboe i Private Barnehagers Landsforbund mener kommunene sliter med dagens finansieringssystem av private barnehager, og vil nå ha endring. Foto: (NTB scanpix)

I undersøkelsen, der 105 av 257 rådmenn har svart, sier bare 19 prosent at de er ganske fornøyd med hvordan de finansierer private barnehager.

- Kommunene ville ha systemet da det ble innført i 2011, men nå har de slitt med det i åtte år, og stemningen har snudd. Så regjeringen tar feil når de verner om dette håpløse og urettferdige finansieringssystemet, konstaterer Lindboe.

MISFORNØYD: Undersøkelsen fra Ipsos viser at 1 av 2 rådmenn er misfornøyd med dagens finansieringssytem av private barnehager. Foto: Ipsos

- Feilutbetaling på 111,5 mill.

Beregninger gjort av PBL, viser også at det så langt i år har blitt oppdaget regnefeil i utbetalingene for 110 millioner kroner, som Dagbladet omtalte i forrige uke.

Fakta

Rådmenn er misfornøyd

Og bare siden forrige uke har dette tallet økt til 111,5 millioner, får Nettavisen opplyst. Til sammenligning ble det i 2018 gjort feilberegninger, enten ved for mye eller for lite tilskudd til private barnehager, for nærmere 85 millioner kroner.

- En konsekvens av dagens finansieringssystem er at det regnes fryktelig mye feil, og det er veldig ugunstig for de barnehagene det gjelder, men også for kommunene selv, sier Lindboe.

Av de 110 millionene som ble utbetalt feil, var 90 av millionene for lave utbetalinger - og 20 for høye.

I undersøkelsen fra Ipsos opplyser også 6 av 10 rådmenn at de har mottatt klager på deres beregninger av tilskudd de siste fem årene.

- Forskjellsbehandling av barn

Slik det er i dag så får de private barnehagene tilskudd basert på det kommunene i gjennomsnitt bruker på egne barnehager. Satsene baserer seg imidlertid på to år gamle regnskaper fra kommunale barnehager.

- Dette etterslepet gjør det spesielt utfordrende for private barnehager når de blir pålagt å innføre bemanningsnormene innen 1. august 2019, mens tilskuddene er basert på kommunale regnskap i 2017, sier Lindboe.

KLAGER: Seks av ti rådmenn forteller at de har mottatt klager på deres beregninger av tilskudd til private barnehager de siste fem årene. Foto: Ipsos

Hun påpeker at utbetalingene per barn også varierer stort.

- Det skiller over 100.000 per barn fra en kommune til en annen. Det er helt uholdbart og det er forskjellsbehandling av barn. Alle barn har jo samme behov, så det skulle bare mangle at man ikke har en tilskuddsordning som likebehandler barnehagene. Men dessverre er regjeringen mer opptatt av at kommunene skal prioritere selv framfor å sørge for at alle barn behandles likt, sier hun.

Hun mener kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) snarest må starte en utredning av et nytt finansieringssystem for private barnehager, som i stedet er basert på nasjonale gjennomsnittskostnader for barnehagebarn.

- Kan trekke tilbake tilskudd

En endring ønsker også 60 prosent av rådmennene, som svarer i undersøkelsen til PBL at de vil anbefale et system der satsene som utbetales er basert på nasjonale gjennomsnittskostnader til sin kommune.

- Dagens system er veldig byråkratisk og ressurskrevende, og kommunene har mer enn nok av andre ting å bruke tida på. En annen fordel er at kommunene får mulighet til å kunne kutte i tilskuddene til private barnehager som ikke leverer kvalitet, sier Lindboe.

UTREDNING: Lindboe mener kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) snarest må starte en utredning av et nytt finansieringssystem for private barnehager. Foto: Paul Weaver

Gjennomsnittlig nasjonal tilskuddssats for barn under tre år i 2019, lå på 212.869 kroner. Laveste tilskuddssats per barn var i Andøy kommune med 187.084 kroner, og den høyeste tilskuddssatsen var i Hol kommune med 287.291 kroner.

Departementet: - Omfattende arbeid

Nettavisen har bedt om en kommentar til saken fra kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H), men departementet henviser til statssekretær Rikke Sjøberg Høistad (H).

- Vi er i gang med et omfattende arbeid der vi ser på reguleringen av private barnehager, både finansiering, reglene for bruk av tilskudd og annet. Målet for oss er barnehager med høy kvalitet der barn trives, og en mangfoldig barnehagesektor, sier Sjøberg Høistad til Nettavisen, og legger til:

- I dette arbeidet har vi bedt om noe mer kunnskap for å være sikre på at vi tar utgangspunkt i fakta, og har innhentet et bredt kunnskapsgrunnlag fra Agenda Kaupang, BDO, Telemarksforskning og andre. I tillegg har andre utredninger sett på økonomiske forskjeller, eksempelvis at barnehager som går med gode overskudd kjennetegnes av at de er store, har mange barn under tre år eller er tilknyttet konsern. Vi ser på flere elementer i dette og vil sende et forslag til endringer i barnehageloven på høring før sommeren, sier hun.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.