Gå til sidens hovedinnhold

Ran og røvere i Kardemomme by

Kardemomme er en ganske liten by, og den ligger så langt borte at det er nesten ingen som vet noe om den. Det er visst bare du og jeg og så noen til.

(fritt etter Torbjørn Egner)

I byen bor det mange hyggelige folk. Og den hyggeligste av dem alle er politimester Bastian, som aldri har lyst til å arrestere noen, og som går rundt og passer på at alle har det bra.

Men i byen bor det også tre røvere, som akkurat nå listet seg ut av røverhuset sitt:

Vi lister oss så stilt på tå
når vi drar ut og raner.
Vi raner alle som er små,
for slik er våre vaner.
Når mørket ligger over land,
og bilene er satt i brann,
da tar vi med balltre og kniver og spann
både Ali, Muhammed og Adivann.

Og møter vi en gammal fyr
vi raner ikke mye.
No'n pølser og en lommebok
Og en mobil for bryet
Så hender det at Adivann,
vil filme mens vi raner han.
Da ler vi og koser oss alle mann
både Ali, Muhammed og Adivann

Og når vi så har rana nok
og er gått lei av strevet,
da drar vi hjem og slapper av
med nyheter på tv,
om vold og ran og bråk og brann
og alt som vi har fått i stand
Men ellers så gjør vi så lite vi kan,
Både Ali, Muhammed og Adivann

Men neste dag gikk pølsemakeren til politimester Bastian.

«Herr politimester», ropte han. «Dette går ikke lenger»
«Nei, det gjør det ikke», sa Bastian. «Hva er det forresten som ikke går lenger?»
«Jeg har blitt ranet. Noe må gjøres»
«Det må det», sa Bastian. «Jeg skriver det opp i boken min med en gang»
«Røverne må arresteres!» sa pølsemakeren. «Straks!»
«Så, så, dette må gå i tur og orden. Først skrive opp, og så tenke nøye over saken»
«Røverne skulle være arrestert for lenge siden!», brølte pølsemakeren.
«Da må jeg sende bud på frøken tante Sofie», svarte politimesteren.

Hun kom med en gang. Og sånn som hun skjelte og smelte på pølsemakeren!

Å huffamei, å huffamei,
jeg er så sint som fy!
Det er så mye fremmedfrykt
i Kardemomme by.
Og pølsemaker'n er rasist
Hør bare på hans språk.
Vær snill og arrester han nå.
Så slipper vi mer bråk.

For pølsemakerens hjerne
den er fylt med rusk og rask
Hans forestillingsverden
bør nok få en grundig vask.
Og hvis han ikke vasker seg,
skal det bli annen dans.
Med skrubb og børste kommer jeg
og skrubber tanken hans.

Pølsemakeren: Nei! Sofie: Jo!

For pølsemakeren må forstå
at ingen vil no' galt.
Å rane er et rop om hjelp,
og relativt normalt.
De følte seg nok utafor
og ville vise seg.
Og nå gjør du som jeg har sagt,
for det bestemmer jeg!

Pølsemakeren: Nei! Sofie: Jo!

Så ble pølsemakeren arrestert av politimester Bastian og ført til arresten. Men dagen etter kom alle byens innbyggere og krevde at politimesteren slapp ham ut. Da han ikke gjorde det, ble de sinte og høyrevridde populister som tok loven i egne hender og fikk ham ut likevel.

Det likte røverne svært godt. «For nå er dere på en måte også røvere», sa de, «fordi ingen av oss har noen tillit til politiet eller de andre som bestemmer i Kardemomme by.»

På den måten fikk røverne det som de ville, og etter at alle hadde sunget «Hurrasangen for røverne» brant Tobias sitt tårn ned, trikken sluttet å gå, pølsemakerens butikk ble lagt ned og politimester Bastian var ikke lenger en snill og vennlig mann som gikk rundt og passet på at alle hadde det bra.

Kommentarer til denne saken