Oslo omtales i dag som Skandinavias ranshovedstad. I oktober ble det begått 120 ran i hovedstaden, mens det ifølge VG ble begått henholdsvis 78 og 63 ran i København og Stockholm samme måned.

Det gjør at byrådsleder Stian Berger Røsland (H) nå tar grep.

- Jeg får en del henvendelser fra folk om hvordan de opplever situasjonen i byens gater. Og jeg følger med på sosiale medier og ser hva som rører seg i folkesjela, sier Røsland til Nettavisen.

Ønsker fortgang
Onsdag treffer han og flere av hans byråder og etatssjefer polititoppene i Oslo for å diskutere hva som kan gjøres med dagens situasjon. Tre ganger i halvåret gjennomføres det slike statusmøter.

Neste møte skulle egentlig ikke være før i desember. Det møtet fikk Røsland fremskyndet.

- Det er rett og slett fornuftig å møtes nå, sier Røsland.

Det viktigste for Røsland er at kommunen og politiet må forsikre seg om at de tilgjengelige ressursene finner hverandre. Samordning og koordinering er to viktige nøkkelbegreper.

Samordner felles styrker
- Politiet gjør en riktig jobb, blant annet med opprettelsen av den nye ransgruppen. Vi har også mye folk ute til enhver tid, som vi gjerne ønsker skal være med på å øke sikkerhetsfølelsen i byen. Vi har blant annet bymiljøvakter, parkeringsvakter og skjenkekontrollører ute på kvelds- og nattetid. Å synliggjøre dem med gule vester med byvåpenet på har vi gjort med hell tidligere, sier Røsland, og sikter til tidligere voldtekts- og ransbølger som med ujevne mellomrom hjemsøker Oslo.

Forsterket tilstedeværelse er noe av det Røsland tror på.

- Vi har allerede et godt og velfungerende samarbeid med politiet, det såkalte Saltosamarbeidet, som plukker opp unge mennesker som er på vei ut på skråplanet. Her involveres også skole og barnevern, sier Røsland til Nettavisen. Han mener det er viktig å få korrigert unge lovbrytere i riktig retning.

Flere av de 120 oktoberranene i Oslo ble begått av lovbrytere under 18 år.

- Lykkes før
Røsland minner om at Oslo ikke er ukjent med ransbølger. Det blusser opp med ujevne mellomrom.

- De gode nyhetene er at vi har lykkes før med å få bukt med problemet. Jeg er overbevist om at vi klarer det igjen, sier Røsland.

- Får du mange henvendelser fra folk om hvordan de oppfatter dagens situasjon? På sosiale medier som Twitter og Facebook er det mange som skriver at de kvier seg for å gå ut.

- Ja, det blir noen personlige henvendelser. Først og fremst fra foreldre som beskriver ulike situasjoner barna deres har vært utsatt for, men også fra folk som føler seg utrygge i egen by.

Røsland sier at det totalt sett ikke er snakk om veldig mange henvendelser.

- Men det er likevel langt flere enn vi er vant med og som vi tåler. Min ambisjon er å ri av denne bølgen. Ranerne skal ikke få bite seg fast, sier Røsland avslutningsvis.

Spiller på lag med borgerne
2000 personer fra bydelene Grünerløkka, St. Hanshaugen, Gamle Oslo og Frogner kan få en telefon fra Oslo kommune på mandag.

Kommunen ønsker svar på hvor trygge beboerne i de aktuelle bydelene føler seg.

Svarene fra undersøkelsen skal gi kommunen og politiet en pekepinn på hvor og hvorfor folk føler seg utrygge i hovedstaden.

- For eksempel så får man vite hvor man skal sette inn patruljer, men også hvor man trenger tiltak som belysning og orden i gater og parker, sier samferdsel- og miljøbyråd i Oslo, Guri Melby (V) til NRK.

«Trygghetsindeksen» er basert på et prosjekt fra København som startet i 2009.

Torsdag denne uken lanserer kommunen og politiet et kart der 41.000 straffesaker fra det siste året i de fire forskjellige bydelene som er med i pilotprosjektet i Oslo er plottet inn.

Selv om det ikke er ventet at kartet har store overraskelser å by på, tror kommunen det blir nyttig sett i lys av tilbakemeldingene fra innbyggerne.

- Spørreundersøkelsen vil bli viktig for å supplere dette kartet og gi et bilde av hva innbyggerne opplever i byen vår, sier Melby.