Iran Human Rights offentliggjorde onsdag sin årlige rapport om henrettelser i Iran. Ifølge rapporten ble 530 mennesker henrettet i Iran i 2016. Blant dem var det fem mindreårige. Henrettelse av mindreårige strider mot FNs barnekonvensjon, som Iran har ratifisert.

- Vi har minst fem mindreårige som ble henrettet. Ifølge våre tall er tre av dem dømt for narkotikaforbrytelser, noe som bryter med iransk lov, sier leder for Iran Human Rights, Mahmood Amiry-Moghaddam, til Nettavisen.

- Hvis en person mellom 15 og 18 år står tiltalt for drap, er det dommeren som avgjør om personen er moden nok til å bli henrettet. Men det står nedfelt i loven at mindreårige ikke skal straffes med døden, sier Amiry-Moghaddam.

- Vi må ikke glemme at vi er i 2017, og barn skal ikke henrettes i 2017. Det er ytterst få land som gjør det. Ett av dem er Iran, et land Norge har god forbindelse med, sier han.

Den såkalte atomavtalen har generelt banet vei for bedre samarbeid innen næringsliv og bedre bilaterale forhold mellom Iran og Vesten.

Nedgang i henrettelser
I 2016 var det en nedgang på 45 prosent i antall henrettelser fra 2015. Iran Human Rights mener imidlertid at dette ikke representerer en positiv trend, ettersom antall henrettelser har skutt i været de to første månedene i 2017.

- Hittil har det vært over 140 henrettelser. Iran er fortsatt det landet i verden som henretter flest folk i forhold til folketallet, sier Amiry-Moghaddam.

Han tror ikke nedgangen i antall henrettelser i fjor skyldes noen politisk endring i Iran. Amiry-Moghaddam tror imidlertid nedgangen har vært midlertidig som følge av fjorårets parlamentsvalg i Iran og en fornyet dialog mellom Iran og EU, som kom på plass i kjølvannet av at sanksjonene mot landet ble opphevet etter at atomavtalen ble inngått i midten av 2015.

- EU antydet i fjor at menneskerettigheter og dødsstraff skulle stå i fokus i de bilaterale samtalene, sier Amiry-Moghaddam.

Ifølge rapporten ble minst ni kvinner henrettet i 2016. I tillegg var det utført 33 henrettelser på offentlig plass med store menneskemengder til stede, inkludert barn. I rapporten framgår det også at Iran har anvendt barbariske straffemetoder som blant annet amputasjon.

Videre viser rapporten at 142 av henrettelsene knyttes til domfellelser for drap, mens et flertall på 296 henrettelser knyttes til narkotikarelaterte forbrytelser. Det til tross for at 150 iranske parlamentarikere støttet et lovforslag i 2016 om å avskaffe dødsstraff for mindre narkotikaforbrytelser, ifølge rapporten.

(Artikkelen fortsetter under avstemningen).

Revolusjonsdomstolene
Flertallet av de dødsdømte narkotikaforbryterne fikk saken sin opp i de såkalte Revolusjonsdomstolene, hvor det ifølge Amiry-Moghaddam er liten rettssikkerhet, og hvor den tiltalte ofte må stille uten en advokat ved sin side.

Amiry-Moghaddam mener en oppløsning av disse Revolusjonsdostolene vil være et steg i riktig retning.

- Iran trenger en grundig reform av rettsvesenet. Mer enn 64 prosent av henrettelsene i fjor var basert på dødsstraff avgitt av Revolusjonsdomstolene, som ikke følger de internasjonale standardene.

- For å få ned dødsstrafftallene, må verdenssamfunnet presse fram grundige reformer i rettssystemet i Iran. En løsning er at revolusjonsdomstolene blir oppløst. Rettsakene varer bare noen minutter, og dommerne misbruker sine fullmakter, sier han.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

3200 henrettet på syv år
Ifølge Iran Human Rights er Revolusjonsdomstolene ansvarlige for å ha sendt 3200 mennesker i døden siden 2010.

Revolusjonsdomstolene ble etablert i 1979 av den øverste leder, ayatollah Khomeini. Hensikten var å opprette midlertidige domstoler for å rettsfølge offisielle personer fra det forrige regimet. Likevel er domstolene fortsatt aktive den dag i dag. Revolusjonsdomstolene skal primært håndtere alle sikkerhetsrelaterte saker, som inkluderer politisk aktivitet, korrupsjonssaker og narkotikarelaterte saker.

Den iranske ambassaden i Oslo har fått flere muligheter til å kommentere rapporten, men vil avvente med å kommentere saken overfor Nettavisen.