*Nettavisen* Nyheter.

Fred Heggen

Rapportens volum og språk truer rettssikkerheten

Tvangsbegrensningsloven:

Ulike psykiske lidelser og symptomer

Illustrasjonsbilde Foto: (Colourbox)

Når et lovforslag er spredt ut over nesten 800 sider, sier det seg selv at man skal være temmelig bevandret i jussens verden for å få en oversikt over innholdet.

Når rapporten i tillegg slippes - og sendes ut til høring - like før sommerferien, bør det være ganske så opplagt at veldig få mennesker kaster seg over den, for å benytte sommeren til å skaffe seg en slik oversikt.

Dette betyr at i praksis begynner de fleste å bla i rapporten i løpet av august måned. Når høringsfristen er satt til 6. desember, innebærer dette at mangt et høringsutvalg kommer i kraftig tidsnød.

Hvorfor slik hastverk?

Ja, egentlig betyr det at et lovforslag som med et pennestrøk nuller ut en gammel velfungerende lov som Psykisk helsevernloven, forventes å skulle gjennomgås og behandles på rekordtid.

Hvorfor slikt hastverk? Står det virkelig så dårlig til med norsk psykiatri at en slik hurtigbehandling kan forsvares?

Hva med rettssikkerheten - bør ikke den også ivaretas? Når et utvalg legger frem et så oppfattende lovforslag som det Tvangsbegrensningsloven er, bør ikke de instanser som blir rammet av de foreslåtte endringene, gis anledning til å sette seg godt inn i materialet?

Rapporten er lite tilgjengelig

Dessverre er rapportens lengde et problem i seg selv; rapportens lengde gjør den i praksis lite tilgjengelig. Et annet problem er språket som benyttes, da dette gjør den enda mindre tilgjengelig.

Jeg har hørt erfarne jurister beklage seg over rapportens oppbygning og språkføring. Dette er tungt stoff, også for jurister.

Umulig å komme gjennom

Jeg kastet meg optimistisk over rapporten idet den utkom, og tenkte å bruke en helg på å gå gjennom den. Etter 200 sider måtte jeg imidlertid kaste inn håndkledet. Jeg stanget bokstavelig talt hodet i lovteksten. Der og da føltes det som et nederlag.

En viss trøst har det siden vært at ingen jeg har møtt, har lyktes i å lese rapporten fra perm til perm. Selv en meget erfaren rettspsykiater, som for øvrig har en høy stjerne blant ansatte i psykisk helsevern, har innrømmet at hun to ganger har forsøkt å lese rapporten, uten å lykkes.

Utvalgte deler

Siden rapporten fra Tvangsbegrensningsutvalget er så utilgjengelig, betyr det at de ulike høringsutvalgene har måttet basere sine høringsuttalelser på utvalgte deler av lovforslaget.

Det har således vært krevende å skaffe seg et overblikk over lovforslagets helhet. Og nå snakker jeg kun om den delen som omhandler voksenpsykiatri og rusbehandling.

Hva med stortingspolitikerne?

Når personer med lang erfaring innen psykiatri eller juss, gang på gang føler de faller av lasset, og mister oversikten, hvordan tenker man seg at denne rapporten vil virke på stortingspolitikerne våre? Det er tross alt Stortinget som skal behandle det omfattende lovforslaget.

Kommer stortingsrepresentantene i det hele tatt å lese rapporten? Eller vil de overlate gjennomlesningen til sine medarbeidere, og godkjenne lovforslaget ulest? Jeg er dessverre redd for at det er dette som kommer til å skje.

Et sjansespill

Stortinget vil i så fall vedta et lovforslag som ingen egentlig ser hvor fører hen. Ingen vet om den nye loven lar seg gjennomføre i praksis. Ingen vet om den brekker ryggen til norsk psykiatri for godt.

Jeg har en mistanke om at visse politikere håper på nettopp det.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag