FRAMSENTERET, TROMSØ (Nettavisen): Lørdag sprakk nyheten om at Russlands president, Vladimir Putin, vil utplassere russiske atomvåpen i nabolandet Belarus.
Putin uttalte senere at ti fly som kan utrustes med taktiske atomvåpen, allerede er flyttet til Belarus. Putin hevdet at det ikke er noe spesielt med dette og pekte på at USA har taktiske atomvåpen utplassert i land i Vest-Europa. Flere verdensledere reagerte kraftig på dette, men det norske utenriksdepartementet og utenriksminister, Anniken Huitfeldt, har vært ordknappe. Frem til nå.
– Det er for tidlig å si om det vil la seg materialisere. Men det vil være i strid med ikkespredningsavtalen. Det som er grunnlaget for Ukrainas selvstendighet var jo at de ga fra seg sine atomvåpen frivillig for å få respekt for sine grenser. Så vi får se om han gjør alvor av disse truslene, sier Anniken Huitfeldt til Nettavisen i Tromsø under fremleggingen av regjeringens prioriteringer for arktisk råd.
Vender Putin ryggen: – Forsvinner de er det et stort problem
– Uansvarlig
Ifølge den amerikanske tenketanken Federation of American Scientist besitter Russland 5900 atomvåpen, mens USA har rundt 5400. Av de amerikanske skal et mindretall være stasjonert i de europeiske Nato-landene Belgia, Nederland, Tyskland, Italia og Tyrkia.
– Det som de da ønsker å gjøre, og har gitt uttrykk for er jo et brudd på ikkespredningsavtalen. Det vil være en uansvarlig form for eskalering.
– Hvor alvorlig ser man på dette?
– Vi får se om det lar seg materialisere, det har vært veldig mange trusler som er kommet fra Putin, som ikke har blitt materialisert, sier Huitfeldt.
– Symbolikk
Heller ikke en av de fremste forskerne på russisk utenrikspolitikk mener truslene er så alvorlige.
– Det er mest en symbolhandling. Russlands krigføring i Ukraina har vært mindre effektiv enn forventet og støtten fra Vesten har vært større en forutsett. Da er disse atomvåpnene de kortene Russland har å spille med, sier Jakub Godzimirski, som er forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi), til Nettavisen.
Han har arbeidet med russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk på NUPI i over 20 år og mener at utplasseringen av atomvåpen i Belarus har liten betydning strategisk sett.
– Det spiller ingen rolle og endrer ikke bildet på noen som helst måte. Skulle man bruke kjernefysiske våpen er det helt uviktig om de kommer fra Belarus eller Russland. Ser man på forskjellen i distanse mellom europeiske land og Belarus eller Russland, er den svært liten, sier Godzimirski.
– Hva er forskjellen på Putins atomvåpen i Belarus, og USAs atomvåpen i Tyrkia?
– Militært sett er det ikke så stor forskjell. Ser man på hverandre som fiender bruker man jo disse for å avskrekke. Så rent strategisk er det ikke noen forskjell. Den store forskjellen er at Russland er involvert i en ulovlig og blodig angrepskrig, mens USA ikke er det, sier han.
Ikke første gang
I stedet tror statsviteren at Putin har som mål å skremme Europa og Nato. Han peker på at det er det samme som egentlig ble gjort da Sovjetunionen utplasserte missiler på Cuba i 1962 eller SS-20 mellomdistanseraketter i Europa på 1980-tallet.
– Kjernefysiske våpen er et ømtåelig tema og Putin vet at det er det eneste han kan slå i bordet med. Etter at Europa har sluttet å importere olje og gass fra Russland, er frykt det eneste Putin kan eksportere, og denne sabelraslingen er en del av dette.
Men denne «sabelraslingen» skal ikke bare være viktig for Putins Russland. Belarus og president Aleksandr Lukasjenko skal også dra nytte av dette, ifølge Godzimirski.
– Det er en ekstra garanti for Lukasjenko som er helt avhengig av Putins støtte. Alle i Europa og Ukraina frykter at Russland vil benytte seg av Belarus for å starte en ny offensiv og avskjære Ukraina fra Polen, som jo er landet mye av våpnene til Ukraina fraktes gjennom, sier han.
