Rasmus Hansson: - Vi skal ikke ha dårlig samvittighet for å ha hund

Klima

Rasmus Hansson (MDG) er både miljøforkjemper og eier av en huskey.

Rasmus Hansson (MDG) er både miljøforkjemper og eier av en huskey. Foto: (Nettavisen og Clare Black / Flickr)

Hunden kommer dårlig ut av forskningen, men det er ikke det store problemet.

08.05.18 18:28

Det å ha en hund i sin levetid har det samme miljøavtrykket er større enn en SUV gjennom sin levetid.

Det er konklusjonen noen av forskerne som har sett på hvilke miljøbelastning hold av kjæledyr har. Hovedårsaken til det overraskende funnet er at hunder og katter er kjøttspisende dyr, og kjøttproduksjon medfører betydelige klimautslipp.

Les: Forskere mener hunder er miljøverstinger

Livsløpsanalyser er en svært kontroversiell øvelse, der alt handler om hvilke forutsetninger som tas med, og ikke minst hvilke faktorer som overses - og hvor mye vekt man legger på kompenserende effekter. Kan for eksempel et utslipp ett sted, føre til mindre utslipp andre steder?

- Må ta inn over oss, men ikke ha dårlig samvittighet

Rasmus Hansson er kanskje mest kjent for sin jobb som nasjonal talsperson for Miljøpartiet de Grønne, men er også en kjent hundeeier. Han mener vi må være obs på problemstillingen:

- Dette må vi som har hund eller katt ta inn over oss. Vi har alle ansvar for å tenke over vårt personlige miljøregnskap, skriver Hansson i en kommentar til Nettavisen.

Han mener derimot ikke at dette betyr at hunden nå må ryke.

- Kjernen i å tenke miljø er ikke at vi skal leve sterile liv, men å tenke på hva som egentlig gir gode liv for både oss og andre. Hunder gir oss masse glede og kjærlighet og er veldig gode til å minne oss om at vi mennesker deler denne jorda med mange andre skapninger. Det er heldigvis veldig mye samfunnet kan gjøre for å få ned klimagassutslippene uten at vi trenger ta vekk gleden over samværet med andre dyr, påpeker Hansson.

- Jeg synes generelt ikke det er et poeng at folk skal ha dårlig samvittighet. Vi kan gjerne ha dårlig samvittighet bare for å være rike nordmenn, men det viktige er at alle tenker gjennom hva de kan gjøre, og for eksempel om vi vil reise mindre med fly, gjøre forbruket vårt grønnere og så videre, slik at vi kan beholde Passopp med glede og god samvittighet.

Hvis du virkelig skal spare klimaet

Etter at Nettavisen publiserte den første saken, har en rekke kontaktet oss og sagt at grunnlaget for forskningen er omstridt. Andre mener at forskningen nå har gått over alle støvelskaft, og at det er menneskene som er det virkelige problemet.

Det er forskningen helt enig i:

Forskere fra Universitetet i Lund i Sverige og University of British Columbia publiserte i fjor en oppsiktsvekkende artikkel der de så på hvilke tiltak du kunne gjøre i livet ditt som ga mest klimaeffekt.

De konkluderte med at de vanligste anbefalingene fra myndigheter for å forbedre verdens miljø og klima, som omfattende resirkulering og skifte av lyspærer, knapt nok hadde en målbar miljøeffekt.

- Vi anbefaler fire tiltak som mange kan gjøre med stor effekt, som kan bidra til systemendringer og betydelig redusere sine årlige, personlige utslipp, skriver forskerne i sin oppsummering.

De tiltakene er, i stigende rekkefølge:

  • Bli vegetarianer: 0,8 tonn CO2/året
  • Unngå en transatlantisk tur/retur flytur: 1,6 tonn CO2/per tur
  • Lev uten bil: 2,4 tonn CO2/året
  • Ikke få et barn ekstra: 58,6 tonn CO2/året

Effekten av forskjellige individuelle tiltak. Legg merke til bruddet i aksen på barn. Effekten av at du får ett barn mindre enn planlagt, tilsvarer omtrent det samme som at 25 personer velger å leve uten bil.

- Barn er uten sidestykke det største du kan gjøre

Som oversikten over viser, er det å få et ekstra barn helt uten sidestykke det største klimavalget du gjør i livet ditt. Det å ikke få barn har omtrent 25 ganger større effekt enn å leve helt uten bil.

For å komme frem til tallet for et barn ekstra, tillegges halvparten av den forventede klimabelastningen for et et menneske, samt et fjerdedel av barnebarn, til foreldrene.

Tallet over er forøvrig et gjennomsnittstall for et utvalg vestlige land (EU, USA, Rusland, Japan, Canada og Australia), og fordi USA har det høyeste forventede utslippet per person, er effekten i USA dobbelt så høy som snittet.

- En amerikansk familie som bestemmer seg for å ikke få et ekstra barn, vil føre til den samme reduksjonen i utslippene som 684 tenåringer som velger å innføre et omfattende resirkuleringsregime resten av livet.

Dette er også en form for livsløpsanalyse der foreldre samlet pålegges hele konsekvensen av både sine barns og barnebarns miljøkonsekvenser. Isolert sett kan det være en interessant øvelse, men det «fritar» også alle andre involverte sitt ansvar.

Oppfordrer til befolkningskontroll

Denne konklusjonen ble langt på vei fulgt opp fra et større opprop fra tusenvis av forskere i 2017, «World Scientists’ Warning to Humanity: A Second Notice», som mente befolkningsveksten i verden er en av de grunnleggende utfordringen for klodens bærekraft.

Befolkningsvekstne i verden har vært svært høy de siste 100 år.

Dette var en forsterket advarsel fra et lignende opprop fra 1992:

- The scientists pleaded that we stabilize the human population, describing how our large numbers—swelled by another 2 billion people since 1992, a 35 percent increase—exert stresses on Earth that can overwhelm other efforts to realize a sustainable future.

De fulgte opp med følgende konkrete tiltak til verdensomspennende befolkningskontroll:

- Examples of diverse and effective steps humanity can take to transition to sustainability include the following: [...] estimating a scientifically defensible, sustainable human population size for the long term while rallying nations and leaders to support that vital goal.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.